PST-SJEF: Marie Benedicte Bjørnland, sjef for Politiets Sikkerhetsstjeneste, beroliger Dagbladets John Olav Egeland i dette tilsvaret til hans kommentar om overvåking og åpenhet. 
Foto: Christian Roth Christensen
<div><br><div><br></div></div>
PST-SJEF: Marie Benedicte Bjørnland, sjef for Politiets Sikkerhetsstjeneste, beroliger Dagbladets John Olav Egeland i dette tilsvaret til hans kommentar om overvåking og åpenhet. Foto: Christian Roth Christensen


Vis mer

Tillit kan ikke tas for gitt

Vi har høy grad av tillit til det demokratiske systemet, til myndighetene, til domstolene og til politiet.

Meninger

John Olav Egeland tar opp to viktige temaer i sin kommentar 11. mai. Det ene er tilliten i det norske samfunnet, det andre er behovet for, og adgangen til, informasjonsinnhenting - også kalt «overvåking».

En rekke undersøkelser viser, som Egeland påpeker, en stor grad av tillit i det norske samfunnet. Vi har tillit til våre medborgere. Vi har også høy grad av tillit til det demokratiske systemet, til myndighetene, til domstolene og til politiet. Dette arbeider PST kontinuerlig for å opprettholde gjennom å tilstrebe både åpenhet og etterrettelighet rundt trusselbildet og metodene vi benytter for å forebygge blant annet terror. Vi kjenner oss ikke igjen i Egelands påstand om at PST vil ha et «statlig overvåkings- og kontrollregime som bygger på mistillit til borgerne og tilsidesettelse av personvernet og rettsstaten».

Å opprettholde tilliten i samfunnet er både et resultat av, og en forutsetning for, et trygt og fredelig samfunn. Men det er ikke en tilstand vi kan ta for gitt, og vi ser at når nye inngripende tvangsmidler introduseres, bør det ledsages av en opplyst og faktabasert debatt.

Egeland gir uttrykk for at staten, jeg antar han mener PST, ikke skal være med ham når han «spiser frokost, skriver e-post, diskuterer med venner eller har sex». Jeg kan berolige Egeland. Det er ikke slik vi forebygger terror, om han skulle tro det.

Dataavlesning er trolig det lovforslaget som Egeland sikter til. Dataavlesning er en metode som vil gjøre det mulig for PST å skaffe seg tilgang til opplysninger i et datasystem på et så tidlig tidspunkt at kryptering ikke gjør informasjonen utilgjengelig. Dette kan blant annet være opplysninger om inntastinger på et tastatur, bruk av programvare og filbehandling. Metoden er «spiss» i den forstand at den er rettet mot enkeltindivider det er grunn til å tro planlegger alvorlig kriminalitet, herunder terror, og den fordrer rettslig kjennelse. Det handler således ikke om noen form for overvåkning som treffer den jevne borger. For enkeltindividet som utsettes for dataavlesning, innebærer metoden en integritetskrenkelse. Inngrepet vil likevel være beskjedent sammenliknet med den krenkelsen som ofrene for alvorlig kriminalitet - og terror - må tåle.

Skjult metodebruk er inngripende, og slike tiltak benyttes med varsomhet. For å ivareta hensynet til personvern og rettsikkerhet har Stortinget bestemt at PST må ha tillatelse fra domstolen for å benytte slike tvangsmidler. Det er altså domstolen som veier hensynet til kriminalitetsbekjempelse mot andre tungtveiende interesser og stiller vilkår for gjennomføringen. All PSTs metodebruk er dessuten underlagt omfattende etterkontroll fra EOS-utvalget.

«Folket skal styre staten», skriver Egeland. Jeg legger til grunn at Egeland henviser til vårt demokratiske styresett, som vi alle gir vår tilslutning til. PST forholder seg til de lover, regler og metoder som Stortinget har gitt oss. Vi forholder oss videre til den kontrollen vi er underlagt, av domstolene og av EOS-utvalget. Det er likevel min plikt, som sjef PST, å påpeke hvordan blant annet den teknologiske utviklingen påvirker våre muligheter til informasjonsinnhenting, og derigjennom vår mulighet til å forebygge terror.

Enkelte innhentningsmetoder som var effektive i den analoge tidsepoken - blant annet kommunikasjonsavlytting - er langt mindre effektive i dag. De som ønsker å ramme samfunnet benytter seg regelmessig av krypteringstjenester og er svært sikkerhetsbevisste. Dette vet vi blant annet fra terrorhandlingene i Paris og Brussel. Skal tilliten til politiet og til PST opprettholdes, er det etter mitt skjønn avgjørende at vi tar inn over oss endringene som skjer i samfunnet, og at vi som landets sikkerhetstjeneste tilstreber å følge den teknologiske utviklingen. Videre må vi som har ansvar for samfunnsbeskyttelse fremme forslag til hvordan vi kan møte slike endringer.

Dette var også den klare anbefalingen fra 22. juli-kommisjonens rapport. Egeland har rett i at balansen mellom samfunnsvern og personvern er krevende. Lovforslaget om blant annet dataavlesning reparerer en ubalanse hvor PST, etter å ha sakket akterut, bedre settes i stand til å forebygge og avverge de alvorligste truslene mot landets sikkerhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook