LEDERSKIFTE?: I skyggen av den amerikanske valgkampen trer det fram en ny generasjon ledere i Kina. De nye lederne som tar over verdens mest folkerike land i høst, er formet i en annen tradisjon og i et helt annet politisk system. Her Mitt Romney  REUTERS/Brian Snyder
LEDERSKIFTE?: I skyggen av den amerikanske valgkampen trer det fram en ny generasjon ledere i Kina. De nye lederne som tar over verdens mest folkerike land i høst, er formet i en annen tradisjon og i et helt annet politisk system. Her Mitt Romney REUTERS/Brian SnyderVis mer

Tillit og politikk i supermaktene

Både USA og Kina står foran valg eller lederskifte i år. I USA får særinteressene sterkere makt, hos kineserne er langsiktighet og stabilitet overordnet, skriver Raymond Johansen

«Nå har kongressmedlemmer bare støtte fra nære slektninger og betalte rådgivere». Slik skal den tidligere republikanske presidentkandidaten John McCain ha beskrevet amerikansk politikk og velgernes tillit til politikerne. Eller mangelen på tillit. I Washington møtte jeg nylig sentrale personer i president Obamas valgkampmaskin. De forteller om en virkelighet hvor de ulike presidentkandidatene på republikansk side kjemper om stadig større kampanjebudsjetter som brukes til å teppebombe ulike delstater med negativ reklame om motstanderen, hvor mediesyklusen går stadig raskere og hvor omtrentlig omgang med sannheten er i ferd med å bli regelen, ikke unntaket. Og ikke minst, hvor innflytelsen til de såkalte superPACs - økonomiske støttekomiteer av rike privatpersoner - er i ferd med å endre den politiske virkeligheten.

Jeg tror ikke det amerikanske folk har tatt innover seg hvordan høyesterettsbeslutningen om å tillate superPACs vil kunne påvirke amerikansk politikk. Når milliardærene Miriam og Sheldon Adelson støtter Newt Gingrich med 10 millioner dollar, må man kunne spørre hva de forventer i gjengjeld. Når Mitt Romney ikke er fornøyd med å omtales som en konservativ guvernør, men føler seg presset til å understreke at han er en «alvorlig konservativ guvernør», og når han kjemper med Rick Santorum om å innta de skarpeste posisjonene mot en helseforsikring for alle, mot at de aller rikeste skal betale like mye i skatt som en sekretær og mot selvbestemt abort, er det grunn til å spørre hvorfor. Selvfølgelig reflekterer det holdninger i den amerikanske velgermassen, men det avspeiler også hvordan det politiske systemet virker: Særinteresser som får uforholdsmessig mye makt, kompromissvilje og samarbeid over partigrensene som skvises ut fordi slikt ikke har vært premiert på flere år. Resultatet er at det politiske manøvreringsrommet snevres inn. Politikerne drives til kortsiktig vinning, og hvor rommet til å presentere velgerne dårlige nyheter eller forklare vanskelige prioriteringer uteblir.

Amerikanske partier fungerer i stor grad som kandidatens kampanjeorganisasjon og mobiliseres foran valg. Det demokratiske og republikanske partiet er i liten grad medlemsorganisasjoner som vi kjenner politiske partier hjemmefra. I ganske stor grad utvikles amerikansk politikk på basis av kommersielle markedsundersøkelser hvor man tester hvilket budskap velgerne ønsker å høre. Dersom særinteresser stadig får større plass, er det verdt å spørre hvem det er som styrer politikken og om fellesskapets langsiktige interesser tas med i betraktningen?

Men USA er ikke det eneste landet som står foran valg eller lederskifte i år. I skyggen av den amerikanske valgkampen trer det fram en ny generasjon ledere i Kina. De nye lederne som tar over verdens mest folkerike land i høst, er formet i en annen tradisjon og i et helt annet politisk system. Her er langsiktighet og stabilitet overordnet. Kommunistpartiet med mer enn 80 millioner medlemmer er grunnpilaren for politisk og økonomisk utvikling. Samtidig preges den nye generasjonen ledere av andre erfaringer enn sine forgjengere. Som personer og politikere ble de formet av prøvelsene de ble utsatt for under kulturrevolusjonen, men også av Kinas åpning mot Vesten. De har sett positive og negative sider av Kinas modernisering, økonomiske vekst og utvikling. Men ikke minst er de mer internasjonale enn tidligere generasjoner kinesiske ledere. Trolig vil de fleste som kommer inn i politibyråets stående komité til høsten, ha barn som studerer eller har studert i USA. Visepresident Xi Jinpings datter går på Harvard. Da han var i USA nylig, besøkte han i tillegg en amerikansk familie i Iowa hvor han selv bodde som student på 70-tallet.

Visepresident Xi Jinping i Kina. Foto: AFP Vis mer

Men til tross for et styresett som er så forskjellig fra det amerikanske og vårt eget, er også kinesiske ledere avhengig av å ha tillit i befolkningen. Stabilitet og langsiktig planlegging er overordnet, men de kan ikke ta befolkningens støtte for gitt. Derfor handler den politiske hverdagen for kommunistpartiet også om å håndtere små og store kriser. Partiet må vise at det kan leve opp til befolkningens økende krav, enten det dreier seg om forbrukerrettigheter, arbeidsvilkår eller eiendomstvister. Kinesisk media rapporterer daglig om hundrevis av demonstrasjoner rundt om i landet som utslag av sosial uro. Statsminister Wen Jiabao er den av dagens ledere som tydeligst har gitt eksempler på hvordan myndighetene balanserer stabilitet i samfunnsutviklingen og tillit i befolkningen. Da han under kinesisk nyttår i 2008 besøkte millioner av togreisende som sto fast på grunn av snøstorm, og senere samme år engasjerte seg sterkt i redningsarbeidet etter jordskjelvet i Sichuan var det også en test på hans og regjeringens bånd til folket.

Hvordan vil så ulike styresett og politiske drivere påvirke USA og Kina de neste 10-20 årene? Hvilke valg vil de ta, når måten politikken utformes på og tidshorisonten er så ulik? Vil de greie å samarbeide og levere løsninger på globale problemer? Store spørsmål som vi ikke kjenner svaret på nå.

Men uansett hvilket politisk system man opererer i er alle ledere over tid avhengige av å ha tillit i befolkningen, av å vise at de forstår tiden og samfunnet de lever i, og av at folk stoler på at de leverer en utvikling som folket ser seg tjent med. Det vet vi godt i Norge, og det er jeg overhodet ikke i tvil om at både amerikanske og kinesiske toppolitikere vet. Derfor blir det også spennende å følge hvordan de i begge land, innen sine respektive politiske styresett, vil takle behovet for å balansere politiske løsninger som tar hensyn til samfunnets langsiktige behov og behovet for å ha tillit i befolkningen.

Artikkelforfatter Raymond Johansen Vis mer