Tilstanden i Steinerskolene

DAGBLADET FREMFØRER i sin reportasjeserie alvorlige anklager mot Steinerskolene. Det spares ikke på virkemidlene. I store oppslag avsløres det at mobbing, svak ledelse, ufaglærte, lovbrudd, regelbrudd osv nærmest hører til dagens orden. Steinerskolene «forsømmer barna» og «har fått leve sitt eget liv», underforstått altså med all elendigheten. Kilder som journalistene graver i er Fylkesmennenes tilsynsrapporter og offentlig tilgjengelig tallmateriale. I tillegg refereres til alvorlige episoder og dårlig håndtering av problemer. Det siste skal vi være de første til å beklage. Ting har skjedd som ikke skulle skje, og skal ikke forsvares her.Vi tror Dagbladets agenda er å skape et bilde av et nokså rufsete skoleslag der man kan risikere å oppleve det meste, inklusiv faglig forfall, maktklikker og en totalitær stil, der kritikk fra foreldre er uønsket, mens spennende og idealistiske lærere holdes utenfor. Da hjelper det lite at en gruppe 8.klassinger forteller om trivsel og trygghet. Elendigheten er et angivelig faktum.

NÅ ER KAJ SKAGENS kritikk godt kjent i Steinerskolene. Skagen er meningsberettiget, og han har også fått komme til orde i bevegelsens eget tidsskrift for godt over et år siden med sin grundige og underbyggende artikkel fra 2004: «Slik dør Steinerskolen». Denne «nyhet», kjent for alle i steinerskolesammenheng, kokt ned til tabloide slagord, gir så grunnlaget for Dagbladets skyts. Jeg kan forsikre at Skagens nekrolog er blitt tatt alvorlig i Steinerskolene. Den har naturligvis vakt reaksjoner, men fremfor alt satt fart i Steinerskolenes indre prosess, i lærerkollegier, styrer og foreldreutvalg, ja til og med utenfor landets grenser. Vi tror at man bare det siste året har kunnet se resultater av arbeidet.Skagen kjenner skolen både som forelder og Steinerleser, og til tross for at han aldri har vært lærer, og at denne beretningen om en varslet død i mangt bærer romanforfatterens preg, gir han et skarpt og instruktivt bilde av mange av svakhetene ved den lærerstyrte skole. Denne styreformen oppfattes også av Skagen som en forutsetning for å drive Steinerskoler. Overrasker det noen at en så krevende arbeidsform kan ha sine svakheter? Først og fremst har den jo sin styrke, og den har virket utmerket i snart tre generasjoner! Den er et aktuelt og potent svar på det essensielle spørsmål om medbestemmelse. Det er den og intet annet som gir læreren det nødvendige frihetsrom, som gjør skolen til et lærested og møtested, ja, et voksested for alle. Skulle den ikke ha sine svakheter? En sentral utfordring er ledelsesformen, og det burde ha vært mulig for Dagbladet å fange opp at det i Steinerskolen pågår et aktivt arbeid med å skape nye løsninger som tilfredsstiller de kvalitetskrav som samfunnet i dag stiller. Men det er også lett å vedgå at når episoder får vokse til konflikter, når dårlige beslutninger tas i et lukket rom, når beskyttelse skjer av kollega istedenfor av barn osv, da er kritikk nødvendig medisin. Og jeg tror det skal godt gjøres å finne en nådeløs og sviende kritikk som er blitt mer konstruktivt mottatt enn Kaj Skagens.

DAGBLADETS årsakshypotese, igjen i kortversjon, er at Steinerskolene har uforholdsmessig mange elever med spesielle behov, og at disse undervises av en lærerstab med et uforholdsmessig høyt antall ufaglærte. Man ser likesom for seg støyende, halvville «Jonas\'er over det ganske land som dårlig skolerte lærere kjefter på og herjer med, og til slutt mobber i frustrasjon over ikke å få det til. Sammen med en uklar ledelse kan det aldri gå bra.Det må være lov å si at verken virkelighetsbeskrivelsen eller teorien holder. Omgangen med og utvalget av kilder er dertil altfor overfladisk, spekket med regnefeil og manglende problematiseringer. Man kommer ikke til noe sant bilde av Steinerskolene med en slik blanding av skandaler, avskrift av fylkesmannsrapporter og misforstått statistikk. La oss bare se på et par av elementene som inngår i hovedteorien 1. De uforholdmessig mange «Jonaser», 8 prosent mot 6 prosent i offentlig skole. Dramatisk forskjell? Steinerskolene hjelper mange, men lykkes altså ikke med alle. Det er som i samfunnet ellers. Statistikk over eventuell suksess eksisterer av gode grunner ikke. Men «Jonas» søkes inn og kommer inn, og det er faktisk ikke lovlig å ha et inntaksreglement som holder ham ute. Ikke ønsker vi det heller. 2. Ufaglærte lærere i Steinerskolen! «Jeg fant, jeg fant: nesten hver 5.lærer!», roper den gravende journalist! Når Dagbladet først har ertet på seg en skole, burde de ha sjekket matematikken her. Avisen adderer prosenttallene og deler på antall skoler! Det ville vært korrekt hvis alle Steinerskolene var like store. Men her spenner elevtallet fra 500 til 7 og prosenten fra 67 til 0. Men prosenten synes fremdeles høy. 3. Hva er så en ufaglært? Jo, for eksempel i Vestfold har Fylkesmannen sin helt private og ukorrekte definisjon, nemlig at kun offentlig pedagogisk utdannelse teller. Har man ikke det i Jarlsbergs Amt, er man nådeløst kategorisert som ufaglært. (Dette står også kommentert på hver side i GSI rapporten som Dagbladet har klippet fra.) Men derfor ryker da også prosent ufaglærte ved Steinerskolen i Vestfold opp i 56! Slå den! Et solid flertall av lærerne ved den vel meriterte Steinerskolen i Vestfold skulle altså være ufaglærte?! Vi kan opplyse at det korrekte tall, når de som har offentlig godkjent steinerpedagogisk utdannelse også er telt med, er 7 prosent. Dette kunne skolen opplyst dersom Dagbladet hadde spurt. 4. Ja, hvorfor er tallet på «ufaglærte» høyere i Steinerskolene? Og er det her nøkkelen til den angivelig dårlige kvalitet ligger? Begge disse spørsmålene er interessante, og begge kunne Dagbladet gravet frem nyanserte svar på. Svar som hadde sagt noe om Steinerskolens egenart, om dens skolekultur og alternativ. Ikke minst om interessen og aktiviteten når det gjelder utdannelse og videreutdannelse. Kanskje at Steinerskolene har sin egen offentlig godkjente høyskole med 140 studenter i bachelor- og masterstudium som kan gi grunnlag for doktorgradsstipend. Eller at alle lærere, og særlig de ufaglærte har et betydelig utbygget kurstilbud (Waldorf I, II og II med 160 studenter), Eller at Steinerskolene har en innebygget ukentlig videreutdannelse i skolen selv. Eller kanskje at det i disse dager sendes over til myndighetene en Kvalitetsplan for Steinerskolene i Norge. Men da ville trolig den hjemmesnekrede teorien om at Steinerskolen har store problemer falt på sin egen urimelighet, og Dagbladets agenda med den.