KORRUPSJONSJEGER: Rødts Erling Folkvord har gjort verdifullt politisk arbeid uavhengig av partiets ideologiske utspring, mener kronikkforfatteren. Foto: Øistein N. Monsen
KORRUPSJONSJEGER: Rødts Erling Folkvord har gjort verdifullt politisk arbeid uavhengig av partiets ideologiske utspring, mener kronikkforfatteren. Foto: Øistein N. MonsenVis mer

Tross seg selv

IDEOLOGI: To sentrale norske motkulturer er i det siste dømt nord og ned — partiet Rødt og Steinerskolene. Merkverdig nok har de samme utfordring — å være hva de er på tross av seg selv.

||| BÅDE PARTIET RØDT og Steinerskolen er noe helt annet enn hva de tror de er. Eller iallfall — det vesentlige i deres virksomhet er noe annet enn det de har satt seg fore å gjøre. Den planen de opprinnelig fulgte er forbigått av praksis, og selv om deres motstandere terper på planenes lugubre komponenter — det de hevder — drar alle nytte av det de gjør.

I RØDTS TILFELLE handler det om avstanden mellom politiske målsetninger og politisk praksis. Partiets medlemmer har brukt masse tid på å diskutere vilkårene for en sosialistisk revolusjon og proletariatets diktatur, avskaffelsen av den private eiendomsretten og kriterier for fordeling av goder i et samfunn der alle er «like».

Disse diskusjonene har pågått i lang tid, også før Marx gjorde framtidsvyene om det klasseløse samfunn til vitenskap, og mange mennesker har møtt en ublid skjebne ved å driste seg frampå med feil svar på spørsmålene. I samfunnene som prøvde å bygge på Marx, fikk dissidenter trøbbel. Ikke alle havnet i Gulagene; mange ble bare tilvist en plass i skyggen. Nytenkning var uglesett. Eksegesen skulle forvaltes av de rettest troende, eller som det heter i sjargongen: av dem med høyest politisk nivå.

Her til lands var det en ungdomsgjeng fra Bryn/Hellerud som mente seg å ha slikt høyt nivå på 70-tallet.

ALT DETTE ER passé, for de aller fleste. Likevel bruker mange tiden — og bruker den godt — på Rødt-virksomhet. Rødt-folk yter stor innsats i norsk lokaldemokrati ved å holde de mer eller mindre korrupte ledelsesgrupperingene i øra. Folkevalgte representanter fra Rødt gjør det vanskelig å drive business as usual i den samrørte gørra av kommunale innkjøp og vennskapelige relasjoner med leverandører.

Det ypperste eksemplet på denne vaktbikkje-funksjonen er det viktige bidraget Erling Folkvord ga byen Oslo, der han og hans folk fikk rullet opp et langt, ubleket lerret av usunne forbindelser.

Dette er noe helt annet enn Rødt-folkets mål om revolusjon og avskaffelse av eiendomsretten, og mye mer betydningsfullt. Det kan godt være at det marxistiske utgangspunktet er verdifullt for å bygge opp tilstrekkelig mistenksomhet og teft til å finne hvor stanken kommer fra, men resultatet er likevel helt uavhengig av utgangspunktet. «Vaktbikkja» Folkvord har gjort hele folket store tjenester, inkludert de av oss som ville havnet i skyggen dersom gjengen hans skulle fått reell makt.

OGSÅ STEINERSKOLEN er hva den er på tross av sitt ideologiske utgangspunkt. De bokaktuelle steinerkritikerne Sandberg og Kristoffersen har tatt seg bryet med å dukke ned i Rudolf Steiners merkverdige verden av fornemmelser, visjoner og spådommer. Der har de funnet mye rart, og de skal ha honnør for sin innsats i å vise dette fram. Men tesen om at Steiner'n driver skjult misjonering, klarer de ikke å belegge. Sannsynligvis fordi det faktisk ikke er det skolen gjør — selv om det kan se sånn ut.

Utgangspunktet for Steiners pedagogiske ideer er et verdensbilde der mennesket som åndsvesen spiller en ukjent rolle i et kosmisk, verdenshistorisk drama. Det er voldsomme ting i sving — det er det sunkne Atlantis, det er englehierarkier og onde ånder, og vi er prisgitt utvalgte mennesker med hemmelig viten som bare er tilgjengelig for de klartseende. Det er en herlig cocktail av spekulativ gnostisisme (så kontradiktorisk det enn måtte høres), østlig mystikk, tysk folkesjelsgransking og et helt arsenal av pussige aversjoner. Det ligger skjulte krefter i farger, stjerner, temperamenter og mineraler — en eventyrverden der alt kan tolkes som tegn på noe annet. Og Steiner kaller det vitenskap. Eventyrlig!

BJØRNEBOE OG BARNA: Steinerskolen i 1952. Skolen er noe unikt også i dagens samfunn: en luftig, sval, laid-back verden med et annet tempo, mener Rognlien.Foto: Scanpix Vis mer

MEN HVOR VIKTIGE er disse flaneriene for skolenes praksis? Kanskje ikke i det hele tatt.

Kanskje elevene, i den grad de møter denne mystikken, møter den slik de møter utallige andre ukjente virkeligheter ellers i livet: dels nysgjerrig, dels skeptisk, dels harselerende, dels avvisende. Steiner'n er likevel noe helt unikt i dagens samfunn: en luftig, sval, laid-back verden med et annet tempo, en verden der prestasjonshigen og børsangst er tilsidesatt. Og det er en verden som fungerer, der det — med unntak, så klart — dannes verdige samfunnsborgere uavhengig av reinkarnasjon og kroppsform.

FELLES FOR RØDT OG STEINER'N er at de har et udiskuterbart utspring hos hver sin tyske filosof født på 1800-tallet — Karl Marx og Rudolf Steiner — som selv om de befant seg på hver sin ende av skalaen fra materialisme til åndelighet, deler interessante trekk. Begge var preget av tysk idealisme og romantikk, begge mente at deres spekulasjoner om framtida var vitenskapelige, og begge ga opphav til store kretser som har som beskjeftigelse å drive eksegese av deres verker.

Ingen fortidig filosof kan gis ansvar for alt etterfølgerne finner på eller tillegger dem. Ei heller kan etterfølgerne gis ansvar for alle konsekvenser av alt slike høyproduktive skribenter har lansert. Om Marx og Steiner har noe å lære oss i dag, er høyst uklart. Men ikke desto mindre sliter tilhengere med å ekspedere den tunge bagasjen foregangsfigurene etterlot seg.

MEN LIKE LITE som man kan fordømme Erling Folkvords politiske praksis utfra Stalins Gulag, kan man avfeie Steinerskolenes dagligliv med barna utfra antroposentriske ideer om hva som skjer med sjelen når du spiser bio-udynamisk. Partiet Rødt har sin misjon i å være anti-korrupsjonspartiet framfor noe. Ingen andre partier når dem til knes på dette framtidsrettede feltet. Og Steinerskolene har en jobb å gjøre som luke ut av statsskolenes halsløse driv etter ensretting og effektivitet.

Det trengs ingen clairvoyant ideologi for å satse på barnet som individ og gi enhver tid og rom til å utfolde seg. Man kommer langt, kanskje helt i mål, med blikk for barnet, mot til å bryne seg på virkeligheten og sunn fornuft. Akkurat som i kampen mot korrupsjonen. Den trenger ingen helhetlig forklaring av økonomiske forhold på 1800-tallet for å være aktuell. Det er mer enn nok med skarpt blikk, sunn fornuft og sivilt mot.

DET ER FINT å leve i et samfunn som holder seg med rørsler som yter slike goder til tross for den tunge bagasjen de drasser på. Selv om de to nok gjerne ville ha avskaffet hverandre, hvis de fikk lov, er det mange som både stemmer Rødt og sender ungene på Steiner'n uten dermed å havne i eksistensiell krise.

De blåser en lang marsj i både Marx og Steiner.

KRONIKKFORFATTEREN: Jon Rognlien har skrevet Den store ml-boka sammen med Nic Brandal. Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet Vis mer