SPARKEN: Donald Trump sa overraskende opp FBI-sjef James Comey på tirsdag med en lite troverdig begrunnelse. Nå spørres det om oppsigelsen har å gjøre med etterforskningen av Trump-kampanjens russiske forbindelser. Her er de to på bedre fot, et par dager etter innsettelsen. FOTO: REX/Shutterstock
SPARKEN: Donald Trump sa overraskende opp FBI-sjef James Comey på tirsdag med en lite troverdig begrunnelse. Nå spørres det om oppsigelsen har å gjøre med etterforskningen av Trump-kampanjens russiske forbindelser. Her er de to på bedre fot, et par dager etter innsettelsen. FOTO: REX/ShutterstockVis mer

Trump kan ha begått et fatalt feilgrep da han sparket FBI-sjef James Comey

Nå lurer alle på hva han er redd for.

Kommentar

Det var en gang mange trodde at Donald Trump og vennene hans var smartinger med en genial plan. Alt de sa og gjorde ble tolket innenfor en slik ramme, selv om det fremsto som komplett ubegripelig og hylende amatørmessig.

Etter hvert har det kommet fram at USAs president ikke alltid vet hva han driver med og i flere tilfeller har handlet impulsivt og intuitivt på feil grunnlag fremfor rasjonelt.

Om sparkingen av Comey var særlig gjennomtenkt, vet bare Trump og hans nærmeste, men begrunnelsen er åpenbar usann og måten det skjedde på tyder heller ikke på at det var særlig grundig planlagt. Trump sparket ikke Comey, fordi FBI-sjefen ødela valginnspurten for Hillary Clinton, eller fordi han har opptrådt uvanlig uryddig under hele etterforskningen av Clintons epostbruk. Trump var tvert om så fornøyd med Comeys opptreden at han roste ham for å ha vist mot og uavhengighet og ga ham en klem for åpent kamera like etter innsettelsen.

Mot og uavhengighet er neppe dyder Trump setter like stor pris på hos FBI-sjefen i etterforskningen av Trump-kampanjens russiske forbindelser, den andre store etterforskningen Comey har ledet i sin korte periode som FBI-sjef. Det er mer nærliggende å tro oppsigelsen av Comey er knyttet til etterforskningen av russisk innblanding i det amerikanske valget, enn at det er en forsinket reaksjon på at Comey med mer eller mindre overlegg spente bein for konkurrenten i innspurten.

Bare dager før han fikk sparken, ba Comey om mer penger og ressurser til etterforskningen av Russlands innblanding i presidentvalget, melder flere amerikanske medier i ettermiddag.

Oppsigelsen er sammenliknet med Richard Nixons famøse «Saturday night massacre», hvor Nixon blant annet kvittet seg med en spesialetterforsker i Watergate-saken. Det hjalp som kjent lite, og Nixon endte med å gå av før han ble stilt for riksrett. Men Nixonbiblioteket protesterer mot en slik sammenlikning og sier at det som skjer nå slett ikke er «Nixonian».

I en syrlig twittermelding skriver biblioteket at Nixon aldri gikk så langt som å sparke en FBI-sjef, tross alt.

Nok en gang gjør altså Trump noe ingen president har gjort før ham, og nok en gang synes det å være et maktmisbruk i skamløs egeninteresse. Likevel er reaksjonene avventende, i den tro at USAs president opptrer rasjonelt og har en plan. Man spør seg hva han har å tjene på å sparke Comey, annet enn som en urovekkende advarsel til FBI og andre som bidrar til etterforskningen. Kan han virkelig lykkes i å feie hele Russland-skandalen under teppet, i fullt påsyn av Kongressen og amerikanske velgere? Da må han i så fall ha god hjelp av sine republikanske medspillere til å trenere og til slutt begrave hele etterforskningen.

Støtten er ikke gitt, selv om det som må komme fram skulle ha alvorlige konsekvenser. Det er fortsatt republikanere som mener det er ille at russere har blandet seg inn i et amerikansk valg og enda verre, hvis den seirende kandidatens valgapparat har hatt noe med det å gjøre.

Det var unektelig spesielt å høre tidligere justisminister Sally Yates si under høringen i Kongressen forleden at justisdepartementet mente landets øverste sikkerhetssjef var kompromittert av sine russiske forbindelser og kunne være sårbar for utpressing. Vurderingen av Yates’ vitnemål varierer selvfølgelig avhengig av politiske sympatier, men ingen av utspørrerne bestred at departementet hadde grunnlag for sin mistanke, eller at Trump ble informert om forholdet uten å gjøre noe med det.

Det bestrides heller ikke at Barack Obama advarte Trump om å utnevne Mike Flynn fordi han kunne være en sikkerhetsrisiko. Forklaringen på at Trump ikke reagerte på så alvorlige og tydelige advarsler, sies å være at han ikke trodde på dem. Han stolte rett og slett mer på sin egen vurdering enn på sin egen etterretning.

Demokratene har lenge ment at det må utnevnes en uavhengig spesialetterforsker. Om mulig er det blitt enda viktigere. Flere ledende republikanere er positive, blant annet senator John McCain og lederen av kontrollkomiteen som gransker Russland-forbindelsen. Trumps uortodokse opptreden kan få flere til å si at nok er nok. Presidenten har formelt rett til å sparke FBI-sjefen, men i praksis bør han ikke gjøre det, nettopp fordi det truer FBIs uavhengighet. Tilliten til at Kongressen selv kan komme til bunns i saken, er minkende, viser målinger.

Sammenlikningen med Watergate er likevel uriktig. Hvis det skulle være hold i påstandene om en russisk forbindelse, er dette langt mer alvorlig. Men på ett område likner denne saken både Watergate og andre politiske skandaler; jo mer presidenten anstrenger seg for å stanse den, desto større interesse er det for å avdekke sannheten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook