Uforståelig bra

David Lynch er forvirrende forførerisk.

David Lynch er en mann som i flere tiår har laget filmer og tv-serier som har både gledet og irritert. Noen ganger er han genial, andre ganger virker han som en nybegynner, men han lager nesten aldri noe man stiller seg likegyldig til.

I «Mulholland Drive» blander han film noir, surrealisme, Hollywood-romantikk, absurd humor, mystikk, vold og lesbisk sex i en symbolladet historie som verken har begynnelse eller slutt. Det vil si, den har en begynnelse, men når du kommer til slutten av filmen, lurer du på om det egentlig var den rette begynnelsen du så. Og slutten kan også karakteriseres som ganske åpen for tolkninger.

Det nytter nesten ikke å beskrive den sammensatte, rikt befolkede og tilsynelatende usammenhengende historien. Lynch kaster ut så mange tråder den første halvtimen at du bare vet at han ikke vil klare å nøste alle sammen inn igjen. Men han vaser det til med stil.

Så å si alle scenene i «Mulholland Drive» er pirrende fullkomne i alle sine antydninger, du blir sittende forventningsfull og gispe etter mer.

Han forfører med karakterer, med scenesettinger, med kameravinkler, med lys, skygger og lyd. Når han slipper deg etter nesten to og en halv time, er du fortsatt ikke sikker på hva som skjedde, men du vet det har vært en tur du ikke ville vært foruten.

Et kort resymé er kanskje på sin plass: En limousin krasjer i Mulholland Drive, og eneste overlevende er en vakker ung kvinne (Laura Elena Harring) som mister hukommelsen. Hun søker ly i en leilighet, som eieren har lånt bort til sin niese Betty (Naomi Watts). Hun har kommet til Hollywood for å prøve seg som skuespiller. Kvinnen uten hukommelse tar navnet Rita (etter en Rita Hayworth-plakat), og det eneste hun besitter er en veske stappfull av dollar og en blå nøkkel.

På samme tid får regissøren Adam Kesher (Justin Theroux) hint fra velvoksne herrer med italiensk aksent om å velge riktig hovedrolleinnehaver til sin nye film. Adam nøler, og da blir hans private og profesjonelle liv rasert på få timer. Eneste hjelp er fra en spøkelsesaktig cowboy som kaller seg The Cowboy.

Fortsatt like forvirret? Gå og se «Mulholland Drive», og la deg rive med.

SURREALISTISK: Laura Elena Harring som den hukommelsesløse i David Lynchs surrealistiske «Mulholland Drive».