Under huden på Gunnar

Djerv utlevering av egen person, fortalt i et slående filmspråk.

FILM: Intimitetstyranni og enmanns realityshow? Forventningene har ikke akkurat vært hypet til de store høyder foran Gunnar Hall Jensens dokumentarfilm «Gunnar Goes Comfortable». Når prosjektet nå har materialisert seg, viser det seg å være noe langt utover en pinlig egotripp.

Den 80 minutter lange dokumentaren om og av Gunnar er djerv og slående på mange måter. Ideen er original, gjennomføringen er konsekvent, og resultatet trer fram med filmatisk uttrykk som er direkte stilig.

Gunnar utleverer sitt innerste jeg totalt til kameraet, og det kan ikke alltid ha vært like lett. For, som kommentator Gunnar sier: «My fucked-up personality is stronger than me...» Gunnar liker ikke seg selv, han klarer ikke å forholde seg til kjærester, han mister kontakten med virkeligheten, han klarer ikke leve i øyeblikket, osv.

Terapi

Så reiser han på terapeutisk tripp til India, bevæpnet med et super 8-kamera for å dokumentere sin egen sjelelige reise. Her blir vi med under kjortelen til Gunnar, bokstavelig talt, når han bæsjer blod, får røde flekker på tissen, og får et blodsukkernivå som nærmer seg det dødelige. I tillegg til psykiske problemer har Gunnar også et par fysiske: Han har diabetes og Bekhterevs.

Denne nærheten til Gunnar føles aldri klam. Man fatter genuin interesse for fyrens ve og vel og identifiserer seg lett med ham. Kanskje er det også derfor så lett å irritere seg over analysens mumbo-jumbo amatørpsykologi av enkleste merke om fraværende far og mor som er redd for tordenvær.

Engelsk

En pussig, og ikke nødvendigvis vellykket, effekt er også at Gunnar kommenterer på engelsk. Det skaper distanse til personen; gjør ham til mer av et kasus, men det gir tidvis en komieffekt som neppe kan være tilsiktet.

Men billeduttrykket er storveis. Her er amatørfilm fra Gunnars barndom mikset med klipp av idoler som forfatterne Bukowski og Mishima, her er filmavisbilder i svart-hvitt, og her er Gunnar selv, tettere enn tett. Amatørpreget blir nå og da forsterket ved at filmen er grovkornet. Det er lekkert gjort, og bærer bud om et filmspråk som er alt annet enn amatørmessig.