ANNERLEDES: Unni Lindell har skrevet en ganske annerledes krim denne gangen, mener anmelderen. Foto: Nina Ruud
ANNERLEDES: Unni Lindell har skrevet en ganske annerledes krim denne gangen, mener anmelderen. Foto: Nina RuudVis mer

Unni Lindell har skrevet en feit krim

Litt lang avslutning eneste som trekker ned.

||| ANMELDELSE: Kripossjef Martin Egge blir kjørt ned og drept, en overvektig kvinne har fortsatt skyldfølelse etter at babybroren hennes døde seksten år tidligere, og Marian Dahle oppdager at det går an å drive etterforskning på siden av politiets offisielle.

Innfløkt
Det er et innfløkt mysterium Unni Lindell presenterer for leseren i sin nye roman. Boka hører til i Cato Isaksen-universet, og selv om Isaksen har en stor rolle i handlingen, er det faktisk Marian Dahle som dominerer av politietterforskerne denne gangen, ikke minst siden hun til en viss grad opererer på egen hånd.

Cato Isaksen og Marian Dahle er ikke verdens beste venner, og de kommer også på kant denne gangen. Det skyldes etterforskningen av drapet på Kripossjefen, en mann som tok seg av Marian i en vanskelig fase av oppveksten hennes.

Hans dødsfall utløser en stor sorg i henne, og hun benytter seg av alle muligheter til å drive sin egen oppklaring av drapet på Martin Egge.

Vennegjeng
Egge tilhørte en vennegjeng som har gått litt forskjellige veier: Hans Saltaker sitter i fengsel, hans ekskone Jorunn har blitt veldig gode venner med Egge, mens ekteparet Greta og John Gustav Bieler fortsatt holder sammen, til tross for at den lille sønnen deres døde under tragiske omstendigheter.

Datteren Kari Helene, som er veldig overvektig, bor fortsatt hjemme, og er fortsatt preget av det som skjedde seksten år tidligere. Hun var bare åtte år da broren ble funnet død i babysengen, og selv om det offisielt var krybbedød, har Kari Helene sin egen oppfatning av hva som skjedde.

Unni Lindell har skrevet en ganske annerledes krim denne gangen, ikke minst fordi hun har gitt Marian Dahle — med sin brokete fortid — frie tøyler, og dempet Cato Isaksens familiære problemer til et absolutt minimum.

Handlingen er mer komplisert enn man tror — selv om vi presenteres for en drapsmann ganske tidlig betyr ikke det at alt er avslørt. Handlingen trekkes likevel ut over litt for mange sider mot slutten, men det er også det eneste negative å si om denne over 400 sider tykke romanen.