Unødvendig dykk

Knusktørr og fantasiløs røverhistorie om vrakdykking i den danske skjærgården

Åke Sandgren («Gummispretterten») og Michael Obel («Nattevakten») regisserer og produserer her. Det hjelper ikke stort for et manus som framstår som kopistisk og kjedsommelig repetitivt.

Grufull nazi-hemmelighet

Under hobbydykking havner et brødrepar midt i en lokal variant av Bermudatriangelet utenfor den danske kysten. En sunken ubåt lokker fra dypet, med myter om en nazi-skatt. Et velbrukt motiv - som baner vei for flere dykkerfilmklisjeer. For selvfølgelig står det til liv innabords, og gutta er ikke skvetne. På overflaten holder en rusten bestefar fortet - eller dekket på fiskeskøyta.

Godt brødre-samspill

At skøyta hjemsøkes av bankeånder fra vraket hindrer ikke far sjøl i å la podene entre ubåten uten betenkeligheter. Den gamle sjøulken står selv i med et lallende medium med kontakter i det hinsidige. Ganske latterlig det hele. Udefinerte internasjonale interesser har selvsagt fått snusen i funnet og vaker i farvannet. Bjørn Floberg (for anledningen unorsk) er blant de barske karer som bøyer seg over sjøkartene - en scene som aldri unngår karikaturen.

Det er mye skimrende sjøspeil her, vekselvis med mørke, truende havflater - før kjapp klipping tilbake til dansk bindingsverksidyll. Språket skjemmes av floskler, og løse tråder som kastes ut, nøstes aldri inn igjen. Pluss likevel for fin brødrekjemi, Robert Hansen og Ralf J. Hollander formidler en god del på syltynt grunnlag.