Ila Auto
Ila AutoVis mer

Urbane hillbillydrømmer

Fra rått og godt til svakt og slapt på Spellemann-vinnerne Ila Autos første album på norsk.

|||ALBUM: Bluegrass er bluegrass, hvor man enn kommer fra på kloden. Ila Auto har sine forbilder i fjellene i Tennessee, men har på denne plata valgt å skrive norske tekster til egne komposisjoner.

Over elvaUten å miste farten i denne tut-og-kjør-musikksjangeren, skaper de et brukbart byalternativ til en del andre norske countryrockband, som har en tendens til å synge tekstene sine på en eller annen bygdedialekt.

Man kunne kanskje snakke om et mer urbant uttrykk, der bydeler og gater i Oslo stiger opp fra felegnikkingen, gitar- eller dobroløpene, mandolin, vaskebrett og særlig banjoen, som stadig klukker muntert bak vokalen.

«Grønland» sjangler hardtrockende gjennom ølbeltet som krysser Akerselva mellom «Teddy's og Grønlandsleiret», mens «Fagerborg» er hyllet inn i et mer romantisk og uoriginalt skjær.

«Alle dør, men ikke alle lever» er et fint refreng, holdt opp mot et «hult», effektivt lydbilde.

« «Ila Auto» »

Ila Auto

4

Plateselskap

Slagerfabrikken/ Universal

Best er bandet når vokalen er røff og hardkokt og både tekster og komp er lagt i et råskårent leie, som i åpningssporet med den herlige tittelen «Creedence på kassett», med linjer som «Jeg har brent av alle pengene på sprit og dynamitt/alle vet, alle sammen vet, at her omkring går alle rundt med samma hemmelighet».

Eller på platas eneste coverlåt, Raga Rockers' «Slakt».

Spiker i lomma«Få meg hjem» er i samme gate, en sang som spruter av energi og et ønske om å rocke opp bluegrassuttrykket.

Mer spooky er den ville felesoloen på «Nå kommer natta», en sang som også handler om å lengte hjem når man vakler gatelangs med hueverk og spikerne til sin egen kiste klare i lomma. Låtens instrumentale avslutning er noe av det fineste på hele plata.

Siste spor, «Ingenting igjen», er derimot et eksempel på at det ikke er nok å deppe for at en sang skal få troverdighet.