OKKULT GRUNNLAG? Kronikkforfatteren mener steinerskole-kritikerne tar feil og at utgangspunktet deres er ensidig. På bildet ser vi Steinerskolen i Stavanger. 

Foto: SIV JOHANNE SEGLEM / Dagbladet
OKKULT GRUNNLAG? Kronikkforfatteren mener steinerskole-kritikerne tar feil og at utgangspunktet deres er ensidig. På bildet ser vi Steinerskolen i Stavanger. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM / DagbladetVis mer

Uredelig om steinerskolen

Forfatterne av «Det de ikke forteller oss» foretar ingen fordomsfri og reell undersøkelse.

||| STEINERSKOLEN: Kristin A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen framstiller i Det de ikke forteller oss — Steinerskolens okkulte grunnlag steinerpedagoger som ukritiske i sitt forhold til Steiners ideer. Forfatterne hevder at det finnes en okkult virkelighetsforståelse som er det egentlige grunnlaget for pedagogikken, men at dette blir bevisst holdt skjult for myndigheter og brukere.

Forfatterne skriver at de ikke vil steinerskolene til livs, men synes å mene at de har en etisk forpliktelse til å fortelle «sannheten». De gir inntrykk av at de vil undersøke hvordan steinerpedagogikkens okkulte grunnlag blir brukt i skolene og i lærerutdanningen, men de foretar ingen fordomsfri og reell undersøkelse av dette.

DE GJENGIR beretninger fra lærere og foreldre som har negative erfaringer og de siterer fra Steiners tekster og fra andre tekster som formidler steinerpedagogiske ideer, og slik «beviser» forfatterne påstanden om at det finnes et okkult grunnlag i steinerpedagogikken. Det er en effektiv måte å legge til rette for de slutningene de ønsker å trekke, men redelig er det ikke.  Metoden tilfredsstiller ikke de mest grunnleggende krav til vitenskapelighet.
Jeg arbeider med en doktorgrad i pedagogikk og undersøker hvordan Steiners ideer er formulert i de norske steinerskolenes læreplaner og i artikler forfattet av norske steinerpedagoger i perioden 1926 til 2007. Mine funn så langt tilbakeviser Sandberg og Kristoffersens påstander.

DET SKRIFTLIGE  kildematerialet Sandberg og Kristoffersen viser til er stort og variert, men de bruker det på en tendensiøs måte. De benytter egne erfaringer som kildemateriale, i tillegg til Steiners bøker og stenograferte foredrag, skolens læreplaner, brosjyrer og andre tekster.  I tillegg gjengir de beretninger fra 11 anonyme informanter.

Alle informantene har dårlige erfaringer med Steinerskolen, og de formidler de samme oppfatningene som forfatterne har. Informantene henvendte seg til Sandberg og Kristoffersen i perioden 2005 -2009, og de skriver at informantene utgjør et representativt utvalg av de som kontaktet dem.

JEG TVILER IKKE på sannhetsverdien i informantenes opplevelser, for sekteriske holdninger utgjør nok også en del av steinerskolemiljøets mangfoldighet. Og dette er det all grunn til å ta avstand fra. Men utvalget av informanter er ikke representativt for lærere og foreldre ved de norske steinerskolene. Det gjør at denne delen av kildematerialet framstår som ensidig. Beretningene er egnet til å belegge forfatternes innledende påstander, men ikke til å nyansere dem.  Det går fram av materialet i boken at noen av informantene har vært studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen. De erfaringene som blir formidlet i Sandberg og Kristoffersens bok er svært ensidige i forhold til de erfaringene som er dokumentert i en større undersøkelse av tidligere studenters erfaringer. Denne undersøkelsen viser at de aller fleste av studentene var svært fornøyd med utdannelsen.

ET ANNET «BEVIS» som benyttes for å dokumentere at Steiners okkulte ideer ligger bak pedagogikken, er forfatternes opplysning om at utvalgte deler av Steiners verk er pensum på Rudolf Steinerhøyskolen. Det eneste dette viser er at denne pedagogiske retningen har et forhold til sitt idèhistoriske grunnlag, men det forteller ikke noe om hvordan ideene oppfattes og brukes, eller om oppfatningene har endret seg siden 1919. En undersøkelse med et mer åpent utgangspunkt enn det vi finner i Sandberg og Kristoffersens bok, ville kunne gi et mer sannferdig bilde av steinerskolen.  En slik undersøkelse bør også ha som mål å dokumentere noen av de vanskelig formulerbare dimensjonene ved steinerpedagogikken, dimensjoner som berører det gåtefulle ved menneskelivet, betydningen av samspill mellom mennesker og skapende virksomhet.

Jeg tror de aller fleste vet hva dette er når de holder et nyfødt barn i armene, når de leser et dikt eller hører en strofe av en sang. Welhaven kalte det for «det uutsigelige».  I Steiners tekster og foredrag, som alle er tilgjengelige, finnes hans forsøk på å inkludere denne dimensjonen i pedagogikken.

DET FINNES LITE
steinerpedagogisk forskning i Norge. Det pedagogiske forskningsmiljøet har så å si ikke interessert seg for denne alternative pedagogikken, og fram til nå har det ikke vært noen forskningstradisjon innenfor dette miljøet. Det har ført til at den faglige pedagogiske debatten i liten grad har involvert steinerpedagoger.

Det er mange aspekter ved steinerpedagogikken som er interessante å undersøke, og kvantitative og kvalitative metoder bør kombineres i forskningen.

Jeg tror man i en mer åpne og vitenskapelig anlagte undersøkelser vil finne at det finnes lærere som aldri selv har lest noe av Steiner, men som forholder seg til den pedagogiske praksisen, man ville finne lærere som gjennom tiår daglig har lest Steiners tekster og som fortsatt undrer seg over hva han mente, men som likevel eller kanskje nettopp derfor finner inspirasjon i tekstene. Og jeg tror man ville finne lærere som leser Steiner kritisk og som fortviler over sikkerheten i hans utsagn, de ufattelig store perspektivene, ordrikdommen og krassheten i hans polemikk mot den samtiden han var en del av, men som også verdsetter hans syn på mennesket og som henter inspirasjon fra utvalg og deler av forfatterskapet.

STEINERS PEDAGOGISKE ideer har ført til opprettelsen av mer enn 1000 skoler spredt over hele verden. Skolene finnes i mange ulike kulturer og det finnes lærere med de mest forskjellige livssyn og religionstilhørighet. Steinerskolene har aldri vært livssynskoler. Steiners ideer er mangfoldige og omfattende. Pedagogikken er jordnær, praktisk og sanselig.  Undervisningen inneholder mange og varierte arbeidsformer, og kunnskapssynet er sammensatt. Steiners ideer var starten, mange tusen læreres ulike erfaringer og praksis har gjennom mer enn 90 år videreutviklet dette til en skole som er liv laga.

Vis mer