FEIRET FORFATTER: Sofi Oksanen vant i fjor Nordisk Råds Litteraturpris, nå er hennes tredje bok kommet på norsk. Foto: SCANPIX / REUTERS / HEIKKI SAUKKOMAA
FEIRET FORFATTER: Sofi Oksanen vant i fjor Nordisk Råds Litteraturpris, nå er hennes tredje bok kommet på norsk. Foto: SCANPIX / REUTERS / HEIKKI SAUKKOMAAVis mer

Usminket om sex og psykiske lidelser

Tabufritt fra Sofi Oksanen.

ANMELDELSE: «Piki var definitivt byens cooleste lesbe da jeg kom til Helsinki som ung jente og var fullstendig uerfaren i forhold til kvinner. Piki var ti år eldre enn meg og hadde allerede sett alt i Helsinkis homoverden.»  

Det er aldri noen tvil om hvem som er den egentlige hovedpersonen i finske Sofi Oksanens tredje bok på norsk. Jeg-fortellerens kjæreste Piki er det karismatiske navet som alt og alle dreier seg rundt.

Depresjoner
«Hvis hun ville, kunne hun få hvem som helst på kroken med stemmen sin, kvinne eller mann, hund eller katt.»

Men etter å ha vært sammen i noen hete sommermåneder begynner Pikis særegenheter å bli mer og mer påtagelige. Hvorfor må de alltid være hos henne, hvorfor går de aldri ut sammen på dagen? Og hvorfor har ekskjæresten Bossa fortsatt nøkler til leiligheten og kommer inn som det passer henne?

At Piki lider av depresjoner har kjæresten visst siden før de ble sammen, det er noe hun også sliter med selv, og derfor har hun ikke ansett det som noe problem. Men Pikis psykiske lidelser viser seg å være langt verre enn det hun hadde kunnet forestille seg og langt over det hun kan takle. Hun blir til en hjelpeløs pårørende som fortvilet prøver å hjelpe uten at noe hjelper. Samtidig opplever hun innimellom et enormt sinne mot Piki.

Det blir vanskeligere og vanskeligere å klare å skille sykdommen fra personen og til slutt mister hun også kontrollen over seg selv.    

Prisbelønnet forfatter
Sofi Oksanen vant Nordisk Råds Litteraturpris i fjor for «Utrenskning». «Baby Jane» kom ut tre år før den i Finland og skiller seg ut fra de to andre bøkene Oksanen har skrevet ved at den ikke befatter seg med estisk kultur og historie. «Baby Jane» foregår i sin helhet i Helsinki og er et stramt komponert samtidsdrama hvor Oksanen vier seg helt til sitt andre litterære hovedtema; psykiske lidelser.

Hun skriver hardt og overbevisende om katatoniske tilstander og angstanfall samtidig som helsevesenets manglende støttetiltak og hang til å i stedet medisinere bort plagene og individet blir kritisert:

«Men den eneste hjelpen Piki fikk den gangen var sykemelding og en haug med medisiner, selvsagt benzoer og Fontex til å begynne med, som legen på helse-senteret skrev ut med Fontex-penn idet han dreide på en Fontex notatkube og med en klirrende Fontex nøkkelring om halsen.»    

Seksuelle fortjenester
For å overleve starter jentene et postordrefirma for seksuelle undertøysfetisjister. Piki som har en stemme som «duften av kardemomme. Og kanel.» tar seg av telefonene mens jeg-personen må finne undertøyet og gå med underbuksene og strømpene til de lukter som bestilt. Foretaket gir en del humoristiske innslag til en ellers veldig mørk historie, og fungerer som en hendelseskatalysator, men de slibrige mennene og vanskelighetene med å finne bind fra 70-tallet blir bokens minst engasjerende deler.

Da er det større kraft i Oksanens detaljerte og klisjefrie beskrivelser av sexlivet. Hun skriver uanstrengt og lidenskapelig om alt fra fingring til kloring uten å noensinne gjøre leseren pinlig berørt.  

Dramatiske sekvenser
Oksanen har også skrevet et teaterstykke, og i «Baby Jane» kommer hennes dramatiske evner klart til syne. Det er mange tette replikkvekslinger, og de tre hovedpersonene blir dratt inn i et intenst kammerspill. Bokas tittel er hentet fra den amerikanske thrilleren «What ever happened to Baby Jane», hvor  Bette Davis spiller den sjalu lillesøsteren som kontrollerer og manipulerer sin handikappede søster i barndomshjemmet deres.

Filmen er Bossas favorittfilm og en uhyggelig tydelig referanse til hva som skjer også innenfor Pikis fire vegger. Slik blir en helt normal samtale rundt et bord til en subtil stillingskrig mellom kjæresten og ekskjæresten uten at det sies mer enn absolutt nødvendig. Selv om denne boken er Oksanens enkleste tematisk sett eksperimenterer hun fortsatt med fortellervinklinger. Det hoppes i tid, og leseren blir hele tiden holdt litt utenfor og får ikke vite hele handlingsforløpet før mot slutten.

Dette gir boken en herlig dramatisk spenningskurve, Oksanen behersker komposisjonskunsten til det fulle, og boken avslutter med et brak.  

Gammelmodig oversettelse
«Baby Jane» er dessverre blitt oversatt til et norsk jeg ikke synes er i samklang med disse lesbenes utelivspregede Helsinki-tilværelse. Ord som «risaktig», «bringe» og «prisforlangende» virker gammelmodig, og hva som menes med «hun tuktet meg i siden» har jeg ennå ikke blitt klok på.  

Men bokens største styrke ligger uansett i historien og komposisjonen. Det er en fabelaktig trist kjærlighetstragedie, en desperat vei man vet vil ende utfor stupet, men som likevel evner å ta uventede svinger til siste slutt.

« «Baby Jane» »

Sofi Oksanen

«Baby Jane» vil nok ikke appellere like bredt som «Stalins kyr» og «Utrenskning» har gjort, men orker man å dykke ned i denne sorte brønnen av angst, depresjon og sjalusi vil man føle seg litt klokere, og verden vil også se litt lysere ut når man har kommet seg opp igjen.