Regjeringen vil forby tigging. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Regjeringen vil forby tigging. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Tiggeforbud:

Ussel opportunisme

Et tiggeforbud er bare et forbud mot fattigdom og nød.

Meninger

I etterkant av NRK Brennpunkts gode dokumentar «Lykkelandet», som omhandler organisert menneskehandel, narkotikasalg og vinningskriminalitet i Bergen, har en gammel debatt om tiggeforbud blusset opp på ny.

Ikke fordi et forbud mot tigging er en rasjonell eller logisk reaksjon på organisert kriminalitet, men av årsaker som heller kan kalles ussel politisk opportunisme. Agitatorene er Høyre og Fremskrittspartiet, som nyter solid forankring i begge partier.

Argumentasjonen er lik det den har vært tidligere: Organisert kriminalitet foregår i, og rundt, tiggermiljøer fra hovedsakelig Romania og Bulgaria. Tiggingen er et skalkeskjul for bakmenn som håver inn penger på prostitusjon og narkotikasalg.

Pengene miljøene henter inn blir, slik «Lykkelandet» viser, sendt ut av landet for å finansiere nye hus og dyre biler i de kriminelles hjemland. Så langt, så godt: Det at organisert kriminalitet foregår, og at noen tjener seg rike på utnyttelse av andre mennesker, vil de færreste bestride.

Men det er her regjeringspartienes kortslutning finner sted: De mener at et forbud mot tigging vil gi politiet enda et verktøy i kassa når de skal bekjempe organisert kriminalitet tilknyttet disse miljøene. Det er et svakt argument. For politiet bør det være grei skuring å skille mellom lovlige handlinger (tigging) og ulovlige handlinger (menneskehandel).

Et forbud mot å be fremmende om penger må i så fall bero på en tro på at alvorlig kriminalitet springer ut ifra tigging – at handlingen «be om penger fra fremmede» er et dragsug mot ulovlig virksomhet. Det grenser til sjokkerende at tenkende mennesker kan konkludere med en slik årsakssammenheng.

Det er ingen grunn til å tro at gangstere vil oppgi det som er de svært lukrative beskjeftigelsene «menneskehandel og narkosalg», og simpelthen reise hjem eller slutte å komme hit, hvis vi forbyr skalkeskjulet. Å tro på dette er i beste fall naiv latskap. I verste fall rein velgeropportunisme.

Brennpunkt har avdekket nød av den verste sort: Den er ikke økonomisk, men høyst human: Kvinner som selges og utnyttes. Fafo-forsker Guri Tyldum oppsummerte det godt til NRK: «Det dokumentaren viser, er folk som utgir seg for å være tiggere, og som driver med kriminalitet. Det er noe helt annet».

Et tiggeforbud er derfor bare et forbud mot synlig fattigdom og nød. Konsekvensene er utelukkende negative for samfunnet, som i så fall må bruke ressurser på sosialt renovasjonsarbeid i stedet for å avsløre skadelige kriminelle. Eller som The Band sang i 1970:

I just spent sixty days in the jailhouse

For the crime of having no dough

Now here I am back out on the street

For the crime of having nowhere to go

Lik Dagbladet Meninger på Facebook