SOPPSKYEN: -  Den betydelige oppmerksomheten rundt norsk atomvåpenpolitikk de siste årene, viser at norsk utenrikspolitikk er rigid, på godt og vondt. Det har aldri tidligere vært norsk politikk å bedrive forsøk på sabotasje av populære nedrustningstiltak under FNs generalforsamling. Derfor møter Solberg-regjeringen hard politisk motstand, skriver Frode Ersfjord. Dette bildet er tatt under en atomprøvesprengning utført av Frankrike ved Mururoa-atollen i 1971. Foto: AFP / NTB Scanpix
SOPPSKYEN: -  Den betydelige oppmerksomheten rundt norsk atomvåpenpolitikk de siste årene, viser at norsk utenrikspolitikk er rigid, på godt og vondt. Det har aldri tidligere vært norsk politikk å bedrive forsøk på sabotasje av populære nedrustningstiltak under FNs generalforsamling. Derfor møter Solberg-regjeringen hard politisk motstand, skriver Frode Ersfjord. Dette bildet er tatt under en atomprøvesprengning utført av Frankrike ved Mururoa-atollen i 1971. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Atomnedrustning

Utenrikspolitikk via Twitter

Vil Norges nedrustningspolitikk for 2017 best kunne følges via Donald Trumps twitterkonto?

Meninger

Den 20. januar er en dag hvor dyp anger bør feste seg hos Utenriksdepartementets politiske ledelse. Trump blir da innsatt som president i USA. Med seg har han et lag bestående av personer som ikke bare vil rive i stykker avtalen som holder Iran fritt for atomvåpen, men også leve ut Barack Obamas ambisiøse atomopprustningsprosjekt tilsvarende 6 norske statsbudsjetter.

Utenriksminister Børge Brende har gjort sitt beste for å gi den nye presidenten et godt inntrykk. Før valget stilte han spørsmålstegn ved om Trumps uttalelser tilhører det 21. århundret, men har nå tverrvendt, og sier seg bl.a. fornøyd med Trumps krav om at Natos medlemsland bruker mer penger på forsvar i bytte mot fortsatt sikkerhetsgaranti.

Norge ble ble som kjent det første landet i verden til å avkrefte sin deltakelse på FN-forhandlinger om et atomvåpenforbud i 2017, begrunnet i Nato-medlemskapet.

Samtidig har Regjeringen i over tre år konsekvent ignorert Nato-kravet om å bruke 2% av BNP på Forsvaret. Nato-forpliktelser er altså slik Regjeringen ser det temmelig tøyelige. Den dagsaktuelle tolkningen finner man på Trumps twitterkonto.

Nato-landet Nederland, som selv har lager med amerikanske atomvåpen, ble derimot første land i verden til å bekrefte sin deltakelse på forbudsforhandlingene i 2017.

Regjeringen har derfor kommet med nyskapende teorier om hvorfor stadig utvikling av nye atomvåpen fører til en verden uten atomvåpen. En av disse er at Ikkespredningsavtalen vil svekkes om man gjør det avtalen ordrett ber om; en traktat som forbyr atomvåpen. Nederland, Finland og Sverige er blant de som har oppdaget selvmotsigelsen.

Men den betydelige oppmerksomheten rundt norsk atomvåpenpolitikk de siste årene, viser at norsk utenrikspolitikk er rigid, på godt og vondt. Det har aldri tidligere vært norsk politikk å bedrive forsøk på sabotasje av populære nedrustningstiltak under FNs generalforsamling. Derfor møter Solberg-regjeringen hard politisk motstand.

Og det må være med en flau smak i munnen, at Norges dyktige diplomater har blitt instruert til å bruke tiden sin i FN på å forsvare de ni atomvåpenstatenes langdryge monologer om en nedrustning som ikke finner sted.

Det må også være sårt for de å observere hvordan Sverige utenriksminister, Margot Wallström, har gjennomført et lærebokeksempel på effektiv, gjennomførbar og tillitsvekkende utenrikspolitikk. Sverige har som partnerland av Nato også opplevd et sterkt press for å ikke støtte forhandlinger om atomvåpenforbud.

The usual suspects; USA, Frankrike og Storbritannia bruker Nato som en evig unnskyldning for egne kjernevåpenprogrammer, og setter inn sine massive diplomatiske ressurser for at ingen skal misforstå dette poenget. Men heller enn å falle sammen som et korthus ved første konfrontasjon, holdt Wallström hodet kaldt. I desember 2015 opprettet hun en offisiell gruppe bestående av folkeretts- og nedrustningseksperter samt representanter fra sivilsamfunnet. Mandatet var å se på muligheten for svensk støtte til et atomvåpenforbud.

Med bakgrunn i anbefalinger fra gruppen, stemte Sverige ja til FN-forhandlinger om et atomvåpenforbud under generalforsamlingen i 2016. Den interne opposisjonen i Sverige ble henvist til de saklige vurderingene som lå til grunn. Norges vurderinger følger uten blygsel et amerikansk Nato-notat, som hevder at et evt. forbud vil kunne ødelegge for alliansens atomvåpenplanlegging.

Donald Trumps twitteradferd inkluderer alt fra å beskylde motstandere om å være like nazityskland, til lovnader om enda mer penger til modernisering av atomvåpenprogrammer. Slik uforutsigbarhet går for å være en dyd for de som er trofaste til avskrekkingsdoktrinen. Med Trumps finger på atomknappen har Regjeringens utenrikspolitikere derfor fått det de indirekte ønsket seg.

Uansett, jeg håper de som leser dette innlegger deler det på Twitter. 2017 ser ut til å bli året hvor Twitter får mer innflytelse på norsk utenrikspolitikk enn Stortinget.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook