INNTRENGER?: I Hedmark og andre deler av landet har ulven vært utryddet siden 1920-tallet og har dermed ikke vært en del av realiteten i disse områdene de siste to-tre generasjonene. Ulven oppfattes dermed i dag som en inntrenger, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
INNTRENGER?: I Hedmark og andre deler av landet har ulven vært utryddet siden 1920-tallet og har dermed ikke vært en del av realiteten i disse områdene de siste to-tre generasjonene. Ulven oppfattes dermed i dag som en inntrenger, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Debatt: Rovdyr

Utrydd mørketida og pollen i lufta. Få det bort!

Tiden er inne for å utrydde alle rovdyrene i Norge, og grunnen er at de ikke gir oss noen verdiskaping. Et godt forvaltningsprinsipp for framtida! Utrydd alt som ikke gir verdiskaping.

Meninger

I Nord-Amerika drepes flere mennesker av bjørn hvert år. En kamerat som bor i Missoula i Montana, USA, fortalte for eksempel om en kjenning som i sommer sykla inn i en grizzlybjørn og ble drept. I etterkant var det svært få som ytret et ønske om å drepe denne bjørnen eller utrydde bjørnestammen i området.

FØRSTEAMANUENSIS: Svein Anders Noer Lie, Norges arktiske universitet, UiT. Foto: Troms MDG Vis mer

At det eksisterer bjørn (og ulv) i området er en del av realiteten for de som bor der og for de som ønsker å bevege seg i disse områdene. I Hedmark og andre deler av landet har ulven vært utryddet siden 1920-tallet og har dermed ikke vært en del av realiteten i disse områdene de siste to-tre generasjonene. Ulven oppfattes dermed i dag som en inntrenger.

At ulven nå er en inntrenger skyldes ingenting annet enn denne utryddelsen. Spørsmålet er om det er rett at dette skjedde eller om vi mener at ulven tilhører dette økosystemet, slik vi mener at elgen, barskogen, spettmeisen og gjedda gjør.

Et viktigere og mer prinsipielt spørsmål er om vi mennesker alene kan bestemme akkurat hvilket type økosystem «vi vil ha» i et gitt område. I så fall følger spørsmålet: Hva er det som gir oss denne retten? Ikke minst bør vi også angi hvilken vitenskapelig økosystemteori vi støtter et slikt standpunkt på.

Kan vi sette sammen delene i et økosystem etter eget forgodtbefinnende? Vil et slikt menneskesentrert økosystem i det hele tatt «fungere»?

På tross av at de fleste nå er i ferd med å innse at vårt nåværende dominansforhold til naturen har bragt oss opp i nært uløselig problemer, har ulvedebatten vært veldig langt unna å dreie seg om disse sentrale temaene. Dermed ender vi opp med et nytt ulveforlik som tar hensyn til helt andre aspekter. Det er symptomatisk at vi befinner oss i en situasjon hvor stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen fra Frp ikke får noen motbør eller oppfølgingsspørsmål fra journalister når han mener at vi bør ha rett til å skyte ulv hvis en person som ønsker å oppholde seg i et hvilket som helst området i dette landet føler subjektiv frykt for bikkja si.

Man bør ikke neglisjere egen eller andres frykt, men lover vedtatt i stortinget kan ikke begrunnes i «argumenter» som ikke kan gjelde allment. Hvis frykt er det som bestemmer om ulven får leve eller ikke, så er forvaltningen av ulven overlatt til tilfeldige og ikke allmenne prinsipper.

De fire store rovdyrene er en realitet i vår boreale og arktiske natur. De er en del av den naturen vi også er en del av og som vi skylder våre liv og vår eksistens til. Vi mennesker har etter hvert fått en umåtelig makt til å forme naturen etter eget forgodtbefinnende. Det krever mer besinnelse enn noen gang. I disse ulvetider er dette en realitet som fjern for mange.

Laila Davidsen, stortingsrepresentant fra Finnmark Høyre, legger ingen bånd på seg. Tiden er inne for å utrydde alle rovdyrene i Norge, og grunnen er at de ikke gir oss noen verdiskaping. Et godt forvaltningsprinsipp for fremtiden! Utrydd alt som ikke gir verdiskaping. Mørketiden, mose på trærne, pollen i lufta, vannet som omgir fisken, lufta som gir luftmotstand. Få det bort alt sammen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook