HUGGET I STEN: En marmorstaue av afrodite fra 2. århundre før kristus, utstilt ved Ermitasjen i St. Petersburg. Transaktivister ønsker å endre en rekke ord i dagligtalen som de finner støtende. - Anus er så langt jeg har registrert ikke foreslått endret, men «bakluke» eller «bakhull» kan jo bli aktuelle forslag, skriver artikkelforfatteren. 
HUGGET I STEN: En marmorstaue av afrodite fra 2. århundre før kristus, utstilt ved Ermitasjen i St. Petersburg. Transaktivister ønsker å endre en rekke ord i dagligtalen som de finner støtende. - Anus er så langt jeg har registrert ikke foreslått endret, men «bakluke» eller «bakhull» kan jo bli aktuelle forslag, skriver artikkelforfatteren. Vis mer

Vagina eller fronthull?

Transaktivistene forsøker å tvinge transpolitikk inn i alle rom som kvinner har skapt og bygget opp over tid. Det er en aggressiv og intolerant bevegelse som vil at hele verden skal formes etter deres følelser, teorier og begreper.

Meninger

Transaktivister jobber for å fremme transpolitikk. Det skulle bare mangle. Men, for å fronte sin politikk angriper de feministene. Når transaktivister i fullt alvor mener at alle verdens kvinner og menn nå skal ta utgangspunkt i transaktivistenes teorier, begreper og ikke minst følelser og identitet, blir det i overkant mye, selv for en lesbisk tomboy som meg.

Spaltist

Tonje Gjevjon

er billed- og preformancekunstner.

Siste publiserte innlegg

Transaktivismen står sterkest og er mest ekstrem i USA og Storbritannia. Å endre begreper og ord om kjønn og det som vi til nå ha definert som menn og kvinner, er viktig for transaktivistene. Og siden språket fanger, kan det være greit å informere litt om hva som rører seg.

Vagina skal for eksempel hete «fronthole» og amming skal ikke lenger hete breastfeeding, men «chestfeeding».

Anus er så langt jeg har registrert ikke foreslått endret, men «bakluke» eller «bakhull» kan jo bli aktuelle forslag. Kjønnslepper, pung, eller testikler har ikke fått samme oppmerksomhet, men begrepet «gravid mor» er foreslått endret til «gravide folk» så det ikke kan oppleves støtende av transpersoner.

Ikke-mann er et ord som ble skapt i alternative queer- og «feministkretser» og som raskt ble mainstream. I Sverige har man eksempler fra lokalaviser der det står: «Det behövs helt enkelt fler rum där icke-män får ta plats». Eller «Tio basta skivorna av icke man». Snakk om å gjøre mannen til norm - så mye norm at ordet kvinne ikke engang får uttales: Jag vägrar vära en icke - man.

Det kan virke som det er et mål for transaktivister å utslette alle ord og begreper som er spesifikke for kvinner og kvinnekroppen. Og det er kanskje ikke så rart når flere av dem hevder at kjønnet sitter i hodet. Jeg er lesbisk og vet veldig godt hvor mitt kjønn sitter. Men når transaktivisten hevder kjønnet sitter i hodet, altså at hjernen har kjønn, blir det turn-off for meg. I «What makes a woman?» viser Elinor Burkett til hjerneforsker Gina Rippon som i 2014 skrev i The Telegraph at: «You can’t pick up a brain and say ‘that’s a girl’s brain’ or ‘that’s a boy’s brain,’»

Det er mange nye ord og begreper som er blitt innført den siste tiden, og kjønnsforskere og Queer-teoretikerne har dessverre en del av ansvaret. For nå skal alle settes i bås. Ikke bare én bås, men i flere underbåser. Kategorier og underkategorier. For eksempel, er du en mann eller kvinne som identifiserer deg med det biologiske kjønnet du er født som, er du visstnok cismann eller ciskvinne. Og siden cismenn og ciskvinner er den store majoriteten, får de bære tilleggsbetegnelsen majoritetsmenn og majoritetskvinner, eller priveligerte. For de som ikke har fulgt med i timen, finner man ganske mange av de nye begrepene samlet her.

Det er en del transaktivister som mener lesbiske kvinner må vurdere transkvinner som potensielle sexpartnere. Så hvis jeg som lesbisk kvinne ikke opplever det som aktuelt å ha sex med en transkvinne med penis som definerer seg som lesbisk, blir jeg ansett som fordomsfull og transfob.

Det finnes etterhvert en del ulike definisjoner på kjønn. Transaktivister føler seg diskriminert og krenket av alle som stiller seg kritisk til deres definisjon av kjønn. Også i Norge er det blitt en greie blant transaktivister å hevde at alt som oppleves som sårende er vold. Det er det altså ikke. Vold er vold. Ord er ytringer og kommunikasjonsmiddel. Videoblogger Magadalen Berns er en av de som tør å imøtegå propagandaen transaktivistene planter ut. Transaktivister forsøker å lansere radikalfeminister som kvinner som hater transpersoner med begrepet TERF (Trans-Exclutionary Radical Feminist). Jeg vet ikke hvor de får det fra, men i Answering the question; Why do you hate transwomen, svarer Berns godt for seg.

Det finnes sinnssykt mange bloggere som hevder at radikalfeminister hater transfolk. Det er ikke tilfelle, med mindre det å være uenig i definisjoner og synspunkter fremmet av transaktivister er det samme som å hate transfolk. Det er tydeligvis in for tiden å hevde at man er hatet og diskriminert. Fordi jeg har det vondt og fordi vi er en minoritet er blitt bestselgeren for å overbevise politikere om at de må endre både lover og regler.

For å få gjennom viljen sin har den aggressive delen av transbevegelsen oppfunnet begrepet TERF. Alle som er kritisk til begrepene, teoriene og forslagene transaktivistene fremmer kan bli definert som TERF. Jeg får nok den merkelappen etter at denne artikkelen er publisert. Og er du definert som TERF så skal du knuses av transaktivistene. Bare så det er nevnt, så er det er ikke kvinner eller feminister som dreper eller utøver vold mot transpersoner, det er faktisk menn.

Metodene som blir brukt for å knuse TERFer er svertekampanjer og aggressiv forfølgelse i all evighet. Og så er det “no-plattforming” som kort fortalt betyr at transaktivister og deres støttespillere forsøker å overtale arrangører til å avbestille foredragsholdere og debattanter som transaktivistene har klistret merkelappen TERF på. Toleransen for at vi har forskjellige meninger er ikke veldig høy i den aggressive transaktivistbevegelsen.

Leser du deg gjennom nettstedet bak linken TERFisaslur vil du registrere at det å drepe TREFer er noe enkelte transaktivister stiller seg bak eller til og med fronter. Så det er ingen spøk å bli definert som TERF, og det er nok noe radikalfeministen Julie Bindel kan skrive under på. Bindel ble invitert til Manchester University for å snakke om vold i tilknytning til pornografi, men måtte trekke seg fra å delta fordi hun mottok så mange voldtekts- og drapstrusler, og som hun selv sarkastisk gir uttrykk for, ville hennes tilstedeværelse på campus være en «act of violence» overfor transpersoner. I januar i år ble SVs invitasjon til Bindel om foredrag om sexkjøpsloven under den årlige kvinnekonferansen trukket tilbake etter massive protester fra transaktivister og deres støttespillere. Transaktivistene jobber hardt for å stoppe Bindel. Men også andre radikale feminister, som for eksempel Gail Dines, som så vidt jeg vet ikke har uttalt seg offentlig om transtemaet, er med på listen over ”transfobe” feminister man ikke skal invitere i følge en norsk transaktivists blogginnlegg: Advarsel til norske feminister.

Transaktivistene forsøker å tvinge transpolitikk inn i alle rom som kvinner har skapt og bygget opp over tid. De vil at feminismen og 8. mars skal handle om transproblematikk. De dukker opp på debatter som handler om kvinner, feminisme, porno eller prostitusjon og lurer på hvorfor debatten ikke handler om transpersoner og hvorfor det ikke er en transperson i debattpanelet. De ”no- plattformer” feminister, kvinner og andre som er kritisk til deres oppfatning av kjønn. De hevder at alle som mener kjønn er medfødt er skadet av normative oppfatninger. Transaktivistene har nesten som de eneste klart å bryte ut av den normative tenkningen – de er frie individer med flytende kjønnsidentitet - uberørt av all den ”skaden” vi andre blir født med og påført av samfunnet. At en del transaktivister opptrer aggressivt finnes det mange eksempler på. Da Vancouver Woman’s Library åpnet en liten avdeling for noen dager siden, kom en hel gjeng som mente at alle bøker skrevet av feminister burde fjernes fra hyllene. De samme folka dukket senere opp og vandaliserte lokalene.

Det finnes en del Queer-teoretikere, kjønnsforskere, transaktivister, skeive organisasjoner og andre som ønsker at verden skal slutte å lese oss mennesker inn i kjønn. Dette er på mange måter en fin tanke. Men for meg funker ikke det. Å definere bort kvinnen og mannen er ikke veien å gå.

Den tradisjonelle feminismen som de fleste kjenner, snakker om at vi blir sosialisert inn i altfor trange kjønnsroller på grunn av det biologiske kjønnet vårt. Det har lenge vært et mål for feminismen at det fysiske kjønnet vårt ikke skal begrense hvilke jobber vi kan ha, hvilke klær vi skal gå med, eller hva slags personlighet vi kan ha. Men transbevegelsen har omdefinert kjønn til å bety noe mentalt, noe en føler seg som. Hvorfor skal det være bedre å si «jeg føler meg som en mann, altså må jeg være mann», enn å si «jeg føler meg som meg selv, og det kan jeg gjøre uansett om jeg har vulva eller penis». Med andre ord, hva er fordelen med å si at kvinne betyr «noen som føler seg på en bestemt måte» istedenfor å si «en kvinne er en person med vulva, og hun kan føle seg akkurat som hun vil».

Transaktivister og organisasjoner som FRI og PION og enkeltpersoner fra SV, Rødt, Arbeiderpartiet og Venstre sine LHBT-utvalg oppfordrer til en inkluderende feminisme. Med inkluderende feminisme menes da en feminisme som inkluderer transpolitikk. At feminisme skal inkludere en bevegelse som ofte fronter saker som er direkte i strid med kvinnesaken, er problematisk. For eksempel vil transaktivistene at en som biologisk mann kan få tilgang til damegarderober, krisesentre og fengsler for kvinner. Det er ikke opplagt at dette er noe feminister vil være enige i.

Bare så det er klinkende klart: jeg støtter opp om transpersoners kamp for å bli akseptert og inkludert. Jeg mener samtidig at transaktivismen er en aggressiv bevegelse som ikke tolererer at ulike meninger står opp mot hverandre. Livet er ikke enkelt for noen, men vi er faktisk nødt til å ta hensyn til «majoritetsmenn» og «majoritetskvinne» også.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook