LAGES FILM OM: Historien om Joshua French skal bli spillefilm. Hans advokat Hans Marius Graasvold var redd for at vedtaket om å få ham hjem til Norge kunne spoleres hvis filmprosjektet ble omtalt i media før French var kommet hjem.  Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
LAGES FILM OM: Historien om Joshua French skal bli spillefilm. Hans advokat Hans Marius Graasvold var redd for at vedtaket om å få ham hjem til Norge kunne spoleres hvis filmprosjektet ble omtalt i media før French var kommet hjem.  Foto: Erlend Aas / NTB ScanpixVis mer

KONGO-SAKEN

Var alvorlig bekymret for at omtale av «Mordene i Kongo» kunne spolere French-løslatelsen

- Kunne vært kroken på døra, sier Joshua Frenchs advokat Hans Marius Graasvold.

(Dagbladet): I fjor høst var Joshua French’ advokat Hans Marius Graasvold alvorlig bekymret for at en eventuell omtale i mediene av den kommende spillefilmen om Tjostolv Moland og Joshua French, «Mordene i Kongo», kunne sette et endelig punktum for det langvarige og nitide arbeidet med å få løslatt den gjenlevende Kongo-fangen.

- Selv om det aldri har vært meningen, kunne fort sentrale myndigheter ha oppfattet det som at «nå blir Kongo blåst igjen». Det kunne vært kroken på døra for hele løslatelsen, sier Graasvold til Dagbladet.

Åtte år i Kongo

Den 17. mai ble French sluppet fri, etter åtte år i kongolesisk fengsel.

Sammen med Tjostolv Moland ble Joshua French i 2010 dømt til døden av den militære ankedomstolen i Kisangani for spionasje, ulovlig våpenbesittelse, drapsforsøk, væpnet ran og for å ha dannet et kriminelt forbund i Kongo. Bare Moland ble dømt for selve drapet.

DØDE I 2013: Tjostolv Moland. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I 2013 fant French så kompisen Moland død på badet utenfor cella de to delte. Norske Kripos konkluderte med at Moland tok sitt eget liv. Den militære domstolen i Kinshasa dømte imidlertid French til livsvarig fengsel for overlagt drap.

Det er Marius Holst som regisserer spillefilmen «Mordene i Kongo», etter et manus av Nikolaj Frobenius. Aksel Hennie og Tobias Santelmann spiller rollene som henholdsvis Joshua French og Tjostolv Moland.

Halve spillefilmen skal være innspilt i Sør-Afrika. At den såkalte «Kongo-saken» skulle bli film, har vært kjent en stund i mediene, men ikke blitt omtalt for ikke å gjøre det vanskeligere å få løslatt Joshua French.

REGISSØR: Marius Holst. Vis mer

- Respekt

Da nyheten om filmen sprakk i går - dagen etter at French var kommet seg trygt til Norge - sendte filmproduksjonsselskapet Friland ut en pressemelding:

«Av respekt for situasjonen til Joshua French, har Friland unnlatt å offentliggjøre filmprosjektet tidligere.»

Løslatelsen av Joshua French kom like overraskende på teamet bak den kommende filmen «Mordene i Kongo», som på resten av landet.

- Alt dette er helt nytt for oss. Vi ønsker ikke å si så mye mer enn det vi gjorde i pressemeldingen som ble sendt ut torsdag ettermiddag, sier filmprodusent Asle Vatn i Friland Produksjon til Dagbladet.

SPILLER JOSHUA FRENCH: Aksel Hennie. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Har dere vært engstelige for å ødelegge for French ved å gå i gang med denne filmen mens både han og nå avdøde Tjostolv Moland ennå var i Kongo?

- Det er derfor vi har håndtert saken som vi har gjort. Det vil si ikke å snakke om filmen eller å gå ut i mediene om den. Vi er også veldig takknemlig for den konsensus pressen har hatt ved å ikke omtale filmen, nettopp for ikke å skade utleveringen av French. Dersom filmplanene hadde blitt kjent, er det umulig å si om det ville fått betydning for utleveringen. Men at han kom hjem, og det på selveste 17. mai, er helt fantastisk, sier Vatn.

SPILLER TJOSTOLV MOLAND: Tobias Santelmann. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Råd om dialog

Jobben med «Mordene i Kongo» var i gang før Graasvold overtok som advokat for de to dødsdømte nordmennene for fire år siden.

- Det var på ingen måte Moland og French som hadde kommet med disse planene, og har i etterkant heller ikke hatt intensjoner om å tjene penger på en film. Vi snakket en del sammen om filmplanene, og jeg rådet dem til å holde en dialog med produsenten, slik de gjorde. Mitt utgangspunktet for det rådet var at de utfra prinsippet om ytringsfrihet ikke kunne hindre verken film, bok eller teaterstykke om deres historie. Derfor var det bedre med en dialog for at belastningen for dem vil bli minst mulig når en slik film kommer, sier Graasvold, som sier at han ikke ønsker å kommentere rollebesetningen.