Velkledd, men rotete

Men dressene er i hvert fall lekre.

FILM: «Ocean\'s Eleven» var en elegant og spennende «caper»-film om en gjeng småkriminelle spesialister - anført av Danny Ocean (George Clooney) og Rusty Ryan (Brad Pitt) - som gjennomførte et nær sagt umulig kupp mot tre kasinoer i Las Vegas.

Med renter

Utbyttet ble godt over hundre millioner dollar, men nå er tre år gått, og pengene er stort sett borte vekk. Verre er det at kasinoeier Terry Benedict (Andy Garcia) vil ha hele summen igjen - med renter. Nedbetalingskurven er stupbratt, alt skal være tilbake på konto om to uker.

Disse åpningsscenene, hvor Benedict leverer sitt ultimatum til de elleve impliserte, er verdt billetten. Dessverre lever ikke filmen opp til dette for så vidt opplagte, men likevel lovende utgangspunktet. Der forløperen var en nyinnspilling av et ratpack-eventyr med Frank Sinatra, Dean Martin og Sammy Davis jr. med venner, minner dette mer om en sleivete episode av «Gullguttene» med Roger Moore og Tony Curtis. Det er fikst framført med masse morsomme replikker, og tonen er jovialt inkluderende for dem som så forgjengeren, men «Ocean\'s Twelve» har pokker så lite nytt å fortelle.

Spenningsmessig ligger den på hvilepuls hele veien gjennom, egentlig er den bare en altfor lang komedie som flyter på sjarmen til skuespillerne.

Typisk oppfølger

Det er ikke få megawatt utstråling man får fra rollelista til «Ocean\'s Twelve» - her er nok å se på for både mor og far og alle andre: Foruten Clooney og Pitt byr den også på Matt Damon, Julia Roberts og nykommer siden forrige film, Catherine Zeta-Jones. Men all denne velkledde Hollywood-glamouren (dressene til Clooney og Pitt må ha kostet små formuer) er ikke blendende nok til å dekke over et idéfattig manuskript.

Regimessig famler den også, en litt for iherdig bruk av tilbakeblikk gjør filmen både rotete og misvisende. Og som om ikke det var nok, lesser Steven Soderbergh på en sekvens hvor Julia Roberts\' rollefigur Tess må spille Julia Roberts. Hun møter til overmål Bruce Willis, som bare er Bruce Willis, men det er ikke morsomt i mer enn fem sekunder. Faren for at Michael Douglas skal komme inn døra, er virkelig overhengende.

En typisk oppfølger, med andre ord, som prøver å kare seg i land på sjarm og humor. Blir det (som rykter allerede sier) en film nummer tre, bør noen huske på å lage et skikkelig plott.