Vellaget

Tilda Swintons desperate mor er «The Deep Ends» største fortrinn.

Dette er også en vellaget thriller, der den ene fortvilte ulykken tar den andre, og med en særegen stemning i seg, der det hverdagslige hjemmemiljø slåss mot invaderende dramatikk.

Swintons Margaret lever pent og ganske isolert i et vakkert hjem. Hun tar seg av barna, mens mannen er borte. I åpningen ser vi henne oppsøke en homseklubb for å be en ung mann holde seg borte fra hennes eldste sønn. Det gjør han ikke. Derimot omkommer mannen etter en slåsskamp med sønnen. Margaret antar at gutten har drept ham og går i gang med å skjule liket. Så banker utpresseren Alek Spera på døra - Goran Visnjic i riktig billedskjønn framtoning.

Han er ingen skurk av det vanlige slaget, viser det seg. Og siden vi som ser vet mer enn personene i filmen, skaper regissørene medlevende spenning omkring deres håndtering av alskens komplikasjoner.

Swinton har i sin karriere stadig demonstrert et bredt register gjennom vidt forskjellige roller. Hun er alltid troverdig. Hennes Margaret utstråler viljestyrke, desperasjon, distanse og kjærlighet i skjønn forening og med finstemte virkemidler. Hadde filmen tilsvarende holdt distansen ut, ville den vært storartet.