Ventemesteren

Stillestående debutroman om venting og impotens.

BOK: Et av verdenslitteraturens ypperste dramaer handler om å vente. At Samuel Becketts «Mens vi venter på Godot» også er et av verdenslitteraturens mest monotone verk, kan jo avskrekke de fleste fra å undergi det heller stillestående fenomenet venting en filosofisk-litterær behandling.

Debutanten Øystein Stene vender stadig tilbake til refleksjoner over det å vente i romanen «Ventemesteren». Jeg-personen Even postulerer innledningsvis at venting er en «annerledes egenskap» og konkluderer med at venting muligens er «den eneste rene tilstand som finnes». Så beskrives ventingens vesen - den falske ventingen og den egentlige ventingen - tvers gjennom hele romanen med en slik insisterende regelmessighet at det tærer hardt på leserens tålmodighet. Vi venter på noe annet!

Den ventende jeg-personen lider av to andre forstyrrelser; han er drømmeløs og ereksjonsløs. For sistnevnte mangel går han i terapi hos et skrekkinngytende firma kalt MedStat som har kontraktfestet helbredelse. Firmaet er som klippet ut av «Vidunderlige nye verden»; når klienten har underskrevet kontrakten, har han heller ikke rett til å motsette seg behandling. «Din helbred - vårt ansvar» er MedStats motto.

Even møter sin Ada underveis i behandlingen. Hun er prostituert kunststudent, og forfatteren byr på egne tegninger - presentert som Adas opptaksprøve til Akademiet - midt i teksten. På bokas smussomslag også. Det er originalt, gjennomtenkt og morsomt i en roman som ellers tenderer mot det kjedelige på grunn av sin flinke, men manierte venting.