BEGGE DELER: President Emmanuel Macron utnevnte den lyseblå konservative Édouard Philippe til statsminister mandag. De har satt sammen ei regjering med folk fra høyre, midten og venstre. Bildet er tatt i fjor da presidenten var næringsminister og statsministeren ordfører. De to har ikke vist seg offentlig sammen som president og statsminister. Foto: AFP / NTB Scanpix / LOIC VENANCE
BEGGE DELER: President Emmanuel Macron utnevnte den lyseblå konservative Édouard Philippe til statsminister mandag. De har satt sammen ei regjering med folk fra høyre, midten og venstre. Bildet er tatt i fjor da presidenten var næringsminister og statsministeren ordfører. De to har ikke vist seg offentlig sammen som president og statsminister. Foto: AFP / NTB Scanpix / LOIC VENANCEVis mer

President-valget i Frankrike

Verken høyre eller venstre, men både høyre og venstre

President Emmanuel Macron, som lovte velgerne «verken høyre eller venstre», har utnevnt ei ny fransk regjering som setter både høyre- og venstresida i klemme.

Kommentar

Etter å ha utnevnt den konservative Édouard Philippe, som da var ordfører i den normanniske havnebyen Le Havre, til statsminister mandag, måtte president Emmanuel Macron utsette å kunngjøre navnene på de andre statsrådene et døgn, til onsdag 17. mai.

Macron har lovt å «moralisere fransk politikk». Dette inngikk han en avtale om med lederen for mellompartiet Demokratisk Bevegelse (MoDem), François Bayrou, da han fikk hans støtte tidlig i valgkampen. Navnene på de andre statsrådene kunne ikke kunngjøres før det var grundig undersøkt om de hadde vært i strid med skattevesenet eller kan mistenkes for interessekonflikter. Før Philippe ble utnevnt til statsminister fant folkene til Macron ut at han hadde svart «ha’kke peiling» til skattemyndighetene på spørsmål om verdiene på tre eiendommer.

Macron, som i valgkampen møtte anklager om å være løpegutt for finanskapitalen, vil ha statsråder med reine hender. Han har lovt å foreslå en lov om etikk i politikken. Det blir nå Bayrous oppgave, fordi han er utnevnt til justisminister.

Unge Macron ser ut til å ha satt sammen et politisk sterkt, men til dels sprikende lag, noe det nesten måtte bli når han hadde som mål å fornye fransk politikk, samle framtidsrettede krefter til høyre og venstre og samtidig støtte seg på midten. Laget er preget av sterk vilje til reformer, særlig for å modernisere og skape vekst i fransk økonomi, klippefast tro på samarbeidet i EU, vekt på likestilling og sterk vilje til innsats for miljø og klima. Dette siste fikk Macron mye motbør i valgkampen for å ha forsømt. Men det er høyresida som har fått hånd om økonomien, og reformer i arbeidslivet lukter bråk i gatene.

Kjønnene er helt likestilte i Macrons regjering, når en ser bort fra statsministeren. Ni kvinner og ni menn er statsråder, to kvinner og to menn er statssekretærer. Statssekretærer i Frankrike er ikke det samme som i Norge.

Tre statsråder og en statssekretær kommer fra Sosialistpartiet (PS). Tre statsråder kommer fra mellompartiet MoDem. Statsministeren og to statsråder kommer fra de konservative Republikanerne (LR).

Statsminister Philippe var som student en sosialdemokrat og tilhenger av tidligere statsminister Michel Rocard, en reformist i Sosialistpartiet (PS). Seinere ble Philippe en lyseblå konservativ, en nær støttespiller til ordføreren i Bordeaux, Alain Juppé, som kjempet hardt for å bli president-kandidat for LR mot autoritære Nicolas Sarkozy og ur-konservative François Fillon. Philippe var altså først litt til venstre og så litt til høyre.

François Bayrou, som Macron til en viss grad kan takke for å ha blitt president, er utnevnt til justisminister. Han er også en av tre «statsministre», som her må forstås som visestatsministre. Statsministeren har nemlig tittelen «førsteminister».

Den andre av visestatsministrene er Gérard Collomb, ordføreren i Lyon, landets nest største by, som var den politiske arkitekten bak samarbeidet mellom Bayrou og Macron. Han er også innenriksminister. Han kommer fra sosialistenes rekker.

Den tredje visestatsministeren er et politisk kupp av Macron. Miljøforkjemperen Nicolas Hulot har fått tilbud om å bli statsråd av tre tidligere presidenter og avvist dem alle. Nå blir han statsråd for økologisk overgang og overordnet andre statsråder når det gjelder spørsmål om miljø og klima.

Den legendariske studentlederen fra oppstanden i Paris i 1978, seinere leder for De Grønne i Europa-parlamentet, Daniel Cohn-Bendit, kaller utnevnelsen en geni-strek: «Hulot er typisk fyren som verken er høyre eller venstre, men til høyre og til venstre.» Dermed har Macron fratatt venstresida noen av sine beste klær mens de har badet. Både Benoît Hamon fra PS og Jean-Luc Mélenchon fra Det Opprørske Frankrike, på ytre venstre, hadde miljø som fanesak i valgkampen, mens Macron var svak på dette feltet. Dette er også statsminister Philippes svake punkt.

Sosialisten Jean-Yves Le Drian er utenriksminister og Europa-minister. I tillegg får han Marielle de Sarnez under seg som statsråd for europeiske saker. Macron dro allerede mandag til den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, i Berlin for å drøfte reformer i EU. EU står helt øverst på hans dagsorden, et syn Bayrou deler.

Denne regjeringslista er åpenbart et forsøk på å splitte de konservative. Juppé er forsiktig og høflig med å ikke så splid i partiet sitt, LR, mens han samtidig lykkeønsker sin politiske elev med vervet som statsminister. «De medlemmene av vår politiske familie, i et lite antall, som har valgt å bli med i regjeringa, er ikke lenger med i Republikanerne», het det fra generalsekretæren i LR, Bernad Accoyer, i går kveld.

Sosialistpartiet var allerede i valgkampen hjelpeløst splittet. Mélenchon på ytre venstre sier: «Høyreregjering. Punktum.» I parlamentsvalget i juni er det derfor lett for venstrevelgere å stemme på hans valgforbund, Det Opprørske Frankrike, sier han. På ytre høyre hevder lederen i Nasjonal Front, Marine Le Pen, å være den eneste virkelige opposisjonen.

Macron har satt seg et politisk mål som likner på å kvadrere en sirkel. Han sliter med den politiske geometrien og matematikken. For hva betyr «verken høyre eller venstre»? Minus høyre minus venstre pluss høyre pluss venstre pluss midten er lik veldig nær midten. Utfallet er i alle fall «litt høyre og litt venstre», og det ender politisk nokså midt på treet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook