VIL SIKRE MATKAMMERET: Et lite uhell ved en oljeinstallasjon kan få dramatiske følger for det globale økosystemet i havet, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra skreifiske ved Senja. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
VIL SIKRE MATKAMMERET: Et lite uhell ved en oljeinstallasjon kan få dramatiske følger for det globale økosystemet i havet, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra skreifiske ved Senja. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Olje

Vern om verdens matkammer

Et lite uhell ved en oljeinstallasjon kan få dramatiske følger for det globale økosystemet i havet. 

Meninger

Det er verken klima, reiseliv eller arbeidsplasser som bør telle tyngst i debatten om konsekvensutgreiing av Lofoten og Møreblokkene. Ressursene i havet er derimot avgjørende for å sikre verden nok mat.

STYRELEDER: Jonny Berfjord.   Vis mer

I 2050 vil det være nær ti milliarder mennesker på jorda. Innen den tid må den globale matproduksjonen øke med 60 prosent i forhold til i dag, ifølge FNs matvareprogram FAO. En så dramatisk økning i løpet av noen tiår kan virke skremmende, ikke minst i lys av at jordbruksareal forvitrer i stor skala flere steder.

Det er kanskje ikke så lett å se koblingen mellom verdens matvaresituasjon og norsk debatt om oljeutbygging. Men sammenhengen er tett. Konsekvensutgreiing og dermed mulig åpning av oljefeltene i de kystnære områdene i Lofoten, Vesterålen, Senja og Møreblokkene går rett inn i kjernen av problemstillingen rundt verdens matvaresituasjon.

De aktuelle områdene er vitale gyteområder for flere fiskeslag. Torsken gyter langs kysten, og som ung fisk vandrer den til Barentshavet, der den blir fisket som voksen torsk. Dette gjelder også en rekke andre ernæringsmessige viktige fiskearter som sild, sei og hyse. Også de gyter i de kystnære områdene, før de legger ut på årelange vandringer i havet.

Dessverre er det nettopp ved de samme gyteområdene at interessen for oljeutvinning er størst. Et lite uhell ved en oljeinstallasjon kan få dramatiske følger for det globale økosystemet i havet. Fisken vandrer over store områder og lever uavhengig av landegrenser. Går et årskull med fiskeyngel tapt langs norskekysten, kan det forskyve den økologiske balansen i store havområder.

I dag får nærmere tre milliarder mennesker store deler av maten sin fra havet. I mange fattige land er fisk den viktigste proteinkilden. Innen 2050 er det ventet en seksdobling av uttak av mat fra havet. Det er ikke bare fisk, men også andre næringsrike ressurser som krill, marine alger, plankton, tang og tare.

Dette forplikter fiskerinasjonene til å drive en bærekraftig forvaltning av ressursene. Her kan Norge være en viktig premissleverandør. Ikke minst ligger det et stort potensial i å høste av arter som ligger lenger nede i næringskjeden enn det som blir høstet i dag.

En konsekvensutgreiing skal skaffe kunnskap som skal legge grunnlaget for en endelig politisk avgjørelse om de sårbare områdene skal bygges ut eller ikke.

Fiskebåt er ikke imot at andre næringsaktører også skal kunne være i havområdene, og heller ikke olje. Men vi er opptatt av å drive forsvarlig, bærekraftig og langsiktig. Våre rundt 10000 fiskere driver i prinsippet i en evigvarende næring.

Forkjemperne for utbygging viser til at løsningen ligger i ny teknologi. Men selv med gode analyser, sikkerhetsrutiner og avansert teknologi, er det alltid en fare for at ikke alt går som planlagt. Det er denne risikoen som gjør utbygging i disse områdene så risikabel.

Et lite uhell kan få enorme følger som ingen kjenner omfanget av. Hvis Norge skal holde posisjonen som ledende innen miljø, forplikter det at vi følger føre-var-prinsippet, og verner de mest sårbare områdene i det som er framtidas matkammer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook