DET MESTE KAN SKJE: President Donald Trump og visepresident Mike Pence overtar USA i januar, Island slo England 2-1 i fotball-EM i Frankrike i sommer, Italias statsminister Matteo Renzi går av etter valget sist helg, britene er fortsatt for og imot Brexit og Bob Dylan får om noen dager Nobelprisen i litteratur. 
Alle foto: NTB Scanpix
DET MESTE KAN SKJE: President Donald Trump og visepresident Mike Pence overtar USA i januar, Island slo England 2-1 i fotball-EM i Frankrike i sommer, Italias statsminister Matteo Renzi går av etter valget sist helg, britene er fortsatt for og imot Brexit og Bob Dylan får om noen dager Nobelprisen i litteratur. Alle foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: 2016

Vestens død og Europas syke menn

Revolusjonsåret 2016 starter en ny epoke. Velkommen til de sosiale mediers verdensorden.

Meninger

Ingen kunne spå hva 2016 skulle overraske oss med: Vulkanøya Island slo fotballens hjemland, England, ut av EM. USA-skeptiske Svenska Akademien ga Nobelprisen til en amerikaner – men da til radikale Bob Dylan framfor et halvt dusin av verdens fremste romanforfattere blant hans landsmenn.

Og på årets tilnærmet lyseste dag, St. Hansaften, sa britene ja til å melde seg ut av EU. For første gang siden opprettelsen av Kull- og stålfellesskapet i 1951 krymper Europas union. Søndag sa Italias velgere nei til reformene fra statsminister Matteo Renzi, som så gikk av. Veien ligger nå åpen for utmelding fra eurosonen og økt makt til populistiske Lega Nord.

IDÉHISTORIKER OG FORFATTER:  Dag Herbjørnsrud. Vis mer

Dersom EU-kritiker Marine Le Pen vinner Frankrikes presidentvalg i mai, blir det slutten på EU slik vi kjenner det. Og selv om hun skulle tape mot den borgerlige hovedmotstanderen François Fillon, som forrige søndag ble republikanernes kandidat, står likevel én soleklar vinner igjen: Russlands president Vladimir Putin, som har finansiert Nasjonal Front og som står på godfot med Fillon. Uansett blir det slutt på en samlet EU-boikott av et Krim-okkuperende Russland.

Beviset på at vi er gått inn i en ny æra kom likevel med USA-valget. På dagen 27 år etter Berlinmurens fall ble det 9. november klart at Donald J. Trump blir USAs nye president. Den lite utdannede forretningsmannen viste seg mer strategisk enn Demokratenes valgkampmaskineri, mer menneskenær enn den liberale mediemakten og smartere enn verdens fremste statistikere. Vel å merke med avgjørende hjelp fra en presset FBI-sjef, en innelåst Wikileaks-leder i en ecuadoriansk ambassade og et systematisk angrep mot Hillary Clinton fra russiske hackere – i et drama for usannsynlig til å ha vært et tv-drama.

Konsekvensen av Trump-seieren ble best formulert av Le Pens strategisjef Florian Philippot. Minutter etter avgjørelsen utbasunerte han på Twitter: «Deres verden kollapser. Vår bygges opp.»

Det nye her er defineringen av «oss» og «dem». Det er ikke russere, arabere eller kinesere som ser «deres verden» kollapse. Nei, «de» er snarere Vestens såkalte eliter: byråkratiet i Brussel, tradisjonelle medier, borgerlige og sosialdemokratiske partier. «Vi» er folkelige, nasjonale strømninger som gjør opprør mot det liberale og inkluderende. «Folket, det er meg», som Solkongen ville sagt.

2016 synliggjorde en ny, ideologisk borgerkrig i det såkalte Vesten. Brexit-leder Nigel Farage drev aktiv valgkamp for Trump, som nå gjør gjengjeld ved å presse på for Farage som Storbritannias nye USA-ambassadør. Den nye sjefstrategen i Det hvite hus og redaktøren for nettstedet Breitbart, Stephen Bannon, skal spre sin Facebook-tilpassede «lik og del»-journalistikk til Europa. I likhet med Putin synes Trump å ønske at nasjonale krefter som Le Pen vinner fram. I praksis forvitrer EU- og Nato-alliansen ytterligere.

Oppfatningen av det epokeskapende ved valgene deles også av «de andre». Ei uke etter USA-valget fastslo Sveriges tidligere statsminister, konservative Carl Bildt, at Trump-seieren er «slutten på Vesten som vi kjenner den». Økonomiredaktøren i The Daily Telegraph erklærte få timer etter valgresultatet at «Vesten er dødt som meningsfullt begrep». Tre dager senere mottok Trump så Farage i Trump Tower, som den første britiske politiker. En ny æra er her.

For første gang siden andre verdenskrigs slutt, for 71 år siden, står USA og Nordvest-Europa nå ikke politisk samlet som liberale demokratier mot verken Russland eller resten av verden. Alt fra handelsavtaler til klimaavtaler og inkluderende samfunnspakter må forstås på nytt. Med et trylleslag ble Barack Obamas åtte år visket bort. Det er «den sterke manns styre» som gjelder også i Vestens fyrtårn. Frihetsgudinnens fakkel falmet.

Tysklands kristendemokratiske forbundskansler Angela Merkel omtales dermed plutselig som «den frie verdens leder». I det minste er hun den mektigste ikke-populistiske folkevalgte i området tidligere kalt Vesten. Merkel er det siste ankerfestet for Europa i en tid da det blåser opp til storm. Paralleller kan trekkes til tiden før 1. verdenskrig. Da nærmest higet skriveføre og folk flest i kolonimaktene etter en forløsende krig. Europa får muligens ikke mer krig enn i dagens Ukraina, men også nå viser fascinasjonen for Brexit, Trump og Le Pen at fredstrøtte folk søker spenningen: La oss «se hva som skjer». Mens spenningen i 1914 ble utløst på slagmarken, forløses den nå bak valglokalets forheng.

Det er ikke Trump som amerikaniserer Europa. Trumps seier viser snarere at Europa har europeisert, eller euroinfisert, USA. I et tiår har Viktor Orbán styrt Ungarn med innskrenkning av pressefriheten uforenlig med EUs hedersverdier. I katolske Polen kommer nye tiltak som i praksis vil presse flere kvinner til å føde barn de egentlig ikke vil ha. Både Bulgaria og Moldova valgte Putin-støttende presidenter rett etter Trumps valgseier. Og søndag fikk kandidaten fra Frihetspartiet, med en tidligere nazistatsråd som første leder, 47 prosent i Østerrikes presidentvalg. Frihetspartiet leder nå på målingene foran parlamentsvalgene i både Østerrike og Nederland, der rabulisten Geert Wilders i mars ligger an til å bli Nederlands neste statsminister.

Som i USA og Russland stemmer en rekke europeiske land fram folkevalgte «sterke menn», slik også Filippinene i år gjorde med den upolerte Rodrigo Duterte. Før ble det osmanske riket kalt «Europas syke mann». I dag har vi en rekke syke menn i et økonomislitende Europa. «Slutten på historien», skrev den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama i 1989. Han spådde at kommunismens død ville gjøre det liberale demokratiet til den eneste attråverdige styreformen. Han tok feil. 2016 viste at det er «den sterke mann»-populismen som er pop, mens det liberale demokratiet ligger på sotteseng.

For 15 år siden slo Osama bin Laden inn den første kilen i den demokratiske og transatlantiske alliansen. De siste årene har både Breivik-liknende terrorister og IS-sympatisører slått nye sprekker i samholdet. Men det avgjørende slaget kommer innenfra – ved valgurnene, etter valgkamper drevet på internett og sosiale medier.

I 2017 ferdigstilles fargeleggingen av den nye æraens verdenskart.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook