Veteraner foredler sin unike mariachi-melankoli

Calexico forlenger sommeren.

ALBUM: Selv om det har gått fire år siden sist, framstår «Algiers» som en helt naturlig oppfølger til Calexicos forrige, og kanskje beste, album «Carried To Dust» (2008). Platene representerer et mer tilgjengelig Calexico — denne gangen noe mindre eklektisk.

Men bevares, Arizona-ensemblet bedriver fortsatt en imponerende øvelse i sjangerfusjon, hvor mariachimelankoli flettes sammen med surf og americana på elegant vis.

« «Algiers» »

Calexico

4

Plateselskap

City Slang / Tuba

Musikken maler stemningsfulle bilder av svevende ørkenstøv og vakre solnedganger, noe som gjør det lett å drømme seg bort fra den mørke høsten i Norge. Helheten er noe roligere enn tidligere.

«Epic», «Para» og «Puerto» viser bandet seg på sitt beste, på «No te vayas» sitt verste. Sistnevnte minner kuriøst nok om Jørn Hoels «Lost in the Tango», mens det resterende låtmaterialet er litt for anonymt for å måle seg ordentlig med forgjengeren.