IKKE MED: En god del minoritetskvinner har dessverre ikke vært med på den likestillingsreisen vi andre i Norge har nytt godt av, skriver Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
IKKE MED: En god del minoritetskvinner har dessverre ikke vært med på den likestillingsreisen vi andre i Norge har nytt godt av, skriver Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Debatt: Kvinnebevegelsen

Vi må gjøre mer for minoritetskvinner

Vi må ikke glemme at kvinners rettigheter i Norge i svært liten grad har kommet ovenfra og ned. 

Meninger

Tove Smaadahl og Lone Alice Johansen fra Krisesentersekretariatet mener i Dagbladet (14.12) at jeg er historieløs når jeg i en VG-kronikk to dager tidligere etterlyser sterkere solidaritet fra oss i kvinnebevegelsen med kvinner med minoritetsbakgrunn.

Jeg forstår at ordet «sviktet» provoserer, men det var først og fremst ment som en historisk referanse. Utgangspunktet for kronikken var Deeyah Khans historie. Som ung popartist ble hun forfulgt fra sitt eget miljø. Hun fikk støtte fra egen familie, men følte at alle andre sviktet. Hun spør om hun ikke var norsk nok for oss som ellers var opptatt av likestilling og kvinners rettigheter.

Khan så ikke noe annet valg enn å flykte til Storbritannia. Mye bra har skjedd siden da - vi har mange gode tiltak på plass for å beskytte kvinner som trenger det.

Men 20 år etter at Deeyah flyktet fra Norge er det fremdeles kvinner med minoritetsbakgrunn som ikke føler at de får drahjelp i sin kamp mot patriarkalske maktstrukturer som begrenser kvinners frihet og makt over egne liv. Det må vi ta på alvor.

Smaadahl og Johansen mener ansvaret hviler på myndighetene, og at kvinnebevegelsen har gjort sitt. Det er selvsagt myndighetene som har det overordnede ansvaret, men vi må ikke glemme at kvinners rettigheter i Norge i svært liten grad har kommet ovenfra og ned. De er i all hovedsak kjempet fram av ulike deler av en bred kvinnebevegelse. Og slik vil det også være for minoritetskvinner.

En god del minoritetskvinner har dessverre ikke vært med på den likestillingsreisen vi andre i Norge har nytt godt av. Fortsatt utsettes jenter for ekstrem sosial kontroll, for tvangsgifting og ulike former for diskriminering. Skal vi få bedre resultater raskere, er det viktig at vi i kvinnebevegelsen og minoritetskvinner sammen sørger for det.

For meg handler ikke dette om å fordele skyld for ting som er gjort eller ugjort, det handler om hva vi må gjøre framover, slik at vi om ti år ikke trenger å ha denne debatten.

Dessverre har vi et stykke igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook