SVARER: Blogger, forfatter og foredragsholder Gunnar Roland Tjomlid. Foto: Privat
SVARER: Blogger, forfatter og foredragsholder Gunnar Roland Tjomlid. Foto: PrivatVis mer

Viktig melding: Lytt til fagfolk

Om man ignorerer den beste, samlede vitenskapelige forskning på feltet, er man ikke lenger troverdig i debatten.

Meninger

«Det hadde vært fint for alle, både mennesker og andre vesener, om Tjomlid hadde rett om menneskeskapt stråling. Men det har han ikke.», skriver Janne Horn Erath og Einar Flydal i sitt tilsvar til meg i Dagbladet 26. august.

Jeg synes ikke Erath, Flydal eller noen andre skal lytte til meg. Jeg har ikke noe fasitsvar alene. Men det hadde vært fint om de lyttet til det en tilnærmet samlet vitenskapelig litteratur og fagekspertise forteller oss.

I sitt tilsvar utviser de en merkelige bruk av dokumentasjon. Først viser de til en liste over rundt 200 forskere som har skrevet en apell til FN om å endre grenseverdiene for slik wifi- og mobilstråling. Men hva i all verden skal det fortelle oss? Aktivister som fronter synspunkter i strid med vitenskapelig konsensus finnes i alle leire.

Vi har sett tilsvarende lister over vitenskapsmenn som mener at evolusjon er en løgn og at menneskeskapt global oppvarming ikke er reelt. Jeg tviler likevel på at Erath eller Flydal tror jorden ble skapt på seks dager, og de viser selv i sitt innlegg til det den høyst reelle klimatrusselen. Med andre ord tror de neppe selv på at det å liste opp enkeltstående forskere med synspunkter som avviker fra vitenskapelig konsensus har noe verdi i seg selv.

De fortsetter deretter med spekulative korrelasjoner mellom økning i ulike lidelser og stråling fra mobiler og datautstyr. Men her er de åpenbart på kant med alle andre aktivister som på like sviktende grunnlag mener de samme problemene skyldes moderne prosessert mat, gluten, vaksiner, «chemtrails», aspartam, sprøytemidler eller miljøgifter. Alle som har en spesiell kampsak, noe de har bestemt seg for at representerer Det Store Problemet, ynder å peke på slike korrelasjoner. Fordi flere og flere lider av sykdom X, og det i samme periode har vært en økning i fenomen Y, må Y nødvendigvis forårsake X.

Men slik er det selvsagt ikke. Det er en alt for lettvint og opportunistisk måte å bruke data på. Bruker vi korrelasjoner slik vil vi vi blant annet se at antall filmer Nicolas Cage har spilt i korrelerer mistenkelig sterkt med antall amerikanere som har druknet i svømmebassenger. Betyr det at Cage burde settes i buret for indirekte massedrap? Vel, jeg anser ham som uskyldig til det motsatte er bevist - med skikkelig vitenskap.

De hevder videre at det har vært en økning i hjernesvulster i Norden de siste årene, og kobler dette til stråling. Men nevner ikke tilsvarende studier fra blant annet USA, England, Israel, New Zealand og Australia som ikke finner noen slik økning, eller at mobilstråling i så fall skulle kunne være medvirkende årsak.

I den anledning «glemmer» de å vise til en svært relevant studie som så på utviklingen av gliomer i nordiske land i perioden 1979-2008 og som ikke fant noen reell økning av disse. Det som fremstår som en økning i noen studier, forklares som et resultat av vesentlig bedre diagnostisering de siste årene.

Nordiske strålevernmyndigheter har tidligere gått gjennom all publisert forskning og konkludert med at om mobilstråling hadde den skadelige effekten enkelte hevder, ville de sett klare signaler på dette i dataene. Men ingen slik «forventet» økning er å spore.

Erath og Flydals alibi er igjen den svenske kreftalarmisten Lennard Hardell. Når han hevder å ha funnet en sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft, ja, til og med at kreftsvulstene oftere sitter på den siden av hodet hvor vedkommende normalt holder mobilen, så er disse basert på selvrapportering. De som er spurt i undersøkelsene har altså selv fortalt hvor mye de brukte mobiltelefon i de aktuelle årene, og hvilken side av hodet de normalt holdt den. Men husker du hvor mye du brukte mobilen din i perioden 1995-2000? Jeg tviler på det.

På den annen side, om du har fått hjernekreft og en forsker antyder at det kan skyldes mobilen, vil du mer sannsynlig huske at du brukte mobilen din oftere og lengre enn det du egentlig gjorde. Det ville jo kanskje forklare den ellers uforklarlige sykdommen du var så uheldig å bli rammet av.

Dette er ett av hovedproblemene med Hardells forskning, og vi kaller det «hukommelsesskjevhet». Denne upåliteligheten gjør eksempelvis at slike studier i INTERPHONE-dataene fant redusert risiko for hjernekreft i den gruppen som brukte mobiltelefon nest mest. Først når brukerne passerte 1640 timer bruk over en periode på 10 år, gikk risikoen plutselig opp. Men hvorfor skulle risikoen være lavere hos de som brukte mobiltelefonen mye, enn hos de som brukte den mindre, hvis eksponering for stråling forårsaker kreft? Denne manglende sammenhengen mellom «dose og respons» gir lite mening, men demonstrerer hvordan hukommelsesskjevhet gir dårlige data.

Når man derimot baserer studiene på objektive data, slik det ble gjort i en stor dansk studie som tok utgangspunkt i teleoperatørenes logger over mobilsamtaler hos 420.000 dansker i perioden 1995-2002, finner man ingen slik sammenheng mellom hjernekreft og mobilbruk. En tilsvarende dansk studie fulgte over 350.000 dansker i opptil 13 år og kartla hvem som fikk hjernekreft. Dette ble igjen sammenstilt med data over mobilbruk hentet rett fra teleoperatørene, og heller ikke der fant man noen sammenheng. Når variabelen «upålitelig hukommelse» ble fjernet fra likningen, forsvant altså den påståtte skadelige effekten av mobilstråling.

Svenske strålemyndigheter gikk både i 2015 og igjen i 2016 ut med omfattende rapporter hvor de gikk gjennom forskningen, og hvor de peker på svakhetene ved Hardells studier. Ja, Hardells forskning er blitt ansett som så i strid med god vitenskapelig metode at en dommer i 2002 forkastet ham som ekspertvitne i en sak hvor en kreftpasient saksøkte et mobilfirma for 800 millioner dollar. Men for Erath og Flydal er han visst god nok, fordi han taler deres sak.

De viser selvsagt også til Martin L. Pall, som har turnert verden med sitt foredrag om «electrosmogens» skadelige effekter. Han viser til «celleskader» fra stråling som kan forklare all slags sykdom, såvel som det vi i dag kaller «el-overfølsomhet». Men mer enn 46 studier på el-overfølsomhet har vist at dette ikke er et reelt fenomen.

Pall har også en lang historie som fryktskaper av det som kalles «Multiple Chemical Sensitivity» (MCS), en påstått hypersensitivitet for alle typer «kjemikalier» som omgir oss, og som skal kunne forklare både fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom og til og med post-traumatisk stresslidelse (PTSD). MCS er ingen medisinsk anerkjent diagnose, men Pall har drevet med sin tvilsomme skremselspropaganda i lang tid.

For et par tiår siden, før han begynte å fokusere på «electrosmog», var stoffet formaldehyd den store fienden. Formaldehyd er blant annet et av nedbrytningsstoffene til det kunstige søtningsmiddelet aspartam, og han er derfor også brukt som alibi hos de som mener aspartam er årsaken til alt vondt. Men i dag vet vi med sikkerhet at aspartam er trygt i vanlig bruk, og du får uansett i deg vesentlig høyere doser formaldehyd av å spise en banan eller drikke et glass appelsinjuice eller vin enn du får i deg fra et glass Coca Cola Zero.

Og ja, så var det IARC sin klassifisering av ikke-ioniserende stråling som «mulig kreftfremkallende» igjen. Dette betyr mye for Erath og Flydal, men kanskje de også burde nevne at ting som talkumpulver, brannmann- og snekkeryrkene, sylteagurk, aloe vera, en rekke vanlige maturter og det svært vanlige naturlige tilsetningsstoffet karragenan (E-407) også er i samme kategori? Kategori 2B betyr at dokumentasjon for en sammenheng ikke er særlig overbevisende , men at det ikke kan avvises helt. Merkverdig nok bruker skribentene denne manglende dokumentasjon på skadelige effekter som dokumentasjon på at mobilstråling er skadelig.

Tilsvarende viser de til en resolusjon vedtatt av Europarådet som slår fast at «EMF representerer en av de vanligste og raskest voksende miljøpåvirkningene». Det er nok korrekt, men samme dokument påpeker at det ikke er funnet noen skadelige effekter av EMF. Igjen er altså Eraths og Flydals dokumentasjon for skadelige effekter et dokument som påpeker at slike skadelige effekter ikke er påvist. Forstå det den som kan.

Argumentasjonen blir særdeles merkelig når vi leser videre og ser at Erath og Flydal forsøker å avfeie en manglende dokumentasjon for sitt syn som «spinn-virksomhet». Problemet er at det også finnes fullstendig uavhengig forskning som er kommet til samme konklusjon om at slik stråling ikke kan kobles til kreft i mennesker. For eksempel det uavhengige ekspertpanelet som reanalyserte dataene IARC baserte sin klassifisering på og som fant at hele grunnlaget for en sammenheng forsvant om man tok ut Lennard Hardells studier. Hvordan forklarer de i så fall det? Er også de uavhengige forskerne del av en slags konspirasjon? Hvor langt strekker denne seg i så fall? Og hvis vi legger konspirasjonstenkning til grunn, er det i det hele tatt noe vits å diskutere lengre?

Erath og Flydal viser videre til at det skjer mye juks i forskning. Ja, selvsagt, men med mindre de kan vise at dette først og fremst skjer i den forskning som viser noe annet enn det de selv ønsker, veier et slikt argument lite tungt. Dermed blir det ekstra merkelig når de trekker de frem Bioinitiative-rapporten igjen, en rapport som eksempelvis inneholder studier som senere er blitt tilbakevist - uten at dette nevnes. Den inneholder studier fra forskere som er dømt for forskningsjuks. Den «cherry-picker» forskning som støtter hypotesen om skadelig stråling, og ignorerer den massive mengde forskning som taler mot dette.

Avslørende nok innledes rapporten av en person som ikke er forsker, men en kjent aktivist som selger utstyr for å beskytte mot «farlig stråling» og som driver måling av elektromagnetiske felter på kommersiell basis. Rapporten er heller ikke en objektiv litteraturgjennomgang, men sier selv at den er laget for å samle avvikende forskning som skal vise hvor farlig ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling er. Det er en rapport som verken er nøytral eller som baserer seg på god vitenskapelig metode. «Spinn-virksomhet» og forskningsjuks synes ikke å være noe problem for Erath og Flydal når det støtter deres sak.

Og ja, ettersom de liker lister, avslutter jeg med en oversikt med nesten 70 internasjonale fagrapporter som har gjennomgått forskningen og konkluderer med at det ikke finnes god dokumentasjon på at elektromagnetisk stråling som omgir oss i hverdagen har skadelige effekter på mennesker .

Ingen trenger å tro på det jeg skriver eller mener. Men om man ignorerer den beste, samlede vitenskapelige forskning på feltet, er man ikke lenger troverdig i debatten. Da er man en aktivist som er blind for vitenskapelig metode og data. Det er et lite fruktbart utgangspunkt for en viktig debatt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook