SKOLEBESØK: Statsminister Erna Solberg (H) på skolebesøk i forbindelse med framleggelsen av tiltakene i stortingsmeldinga «Lærelyst - Tidleg innsats og kvalitet i skolen» i mars. Starter du på lærerutdanning til høsten, kan du få slettet opp mot halvparten av studielånet, frister statssekretæren i Kunnskapsdepartementet. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
SKOLEBESØK: Statsminister Erna Solberg (H) på skolebesøk i forbindelse med framleggelsen av tiltakene i stortingsmeldinga «Lærelyst - Tidleg innsats og kvalitet i skolen» i mars. Starter du på lærerutdanning til høsten, kan du få slettet opp mot halvparten av studielånet, frister statssekretæren i Kunnskapsdepartementet. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Lærerutdanningen

Vil du jobbe med framtida?

Med behov for minst 35.000 lærere de neste ti årene, kan vi ikke la være å bruke de virkemidlene vi har.

Meninger

15. april er søknadsfristen til høyere utdanning. Velger du å starte på den nye femårige lærerutdanningen er du garantert en spennende og trygg jobb – og god startlønn etter endt utdanning.

Starter du på lærerutdanning til høsten, kan du få slettet opp mot halvparten av studielånet.

Mest får du hvis du tar lærerutdanning for 1. til 7. trinn og jobber i Nord-Norge etter studiene.

STATSSEKRETÆR: Bjørn Haugstad.  Vis mer

Regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF er enige om å etablere en ny ordning for ettergivelse av studielån til studenter som fullfører femårig lærerutdanning.

På lederplass skrev Dagbladet nylig at avisen er kritisk til denne ordningen, først og fremst fordi den ifølge Dagbladet blir dyr (134 millioner kroner årlig) og fordi avisen tviler på om sletting av opp mot halve studielånet vil få flere til å bli lærere.

Penger alene er selvsagt ikke nok til å motivere unge mennesker til å velge en yrkeskarriere. Det bør det heller ikke være.

Det er når vi jobber med noe vi brenner for, at vi gjør det aller best.

Samtidig er det pussig at Dagbladet, i tillegg til å kritisere ordningen på feil premisser, avviser bruk av økonomiske insentiver.

Det ble anbefalt av Produktivitetskommisjonen, og den såkalte turbostipend-ordningen fra noen år tilbake viste seg å være ganske effektiv.

Med den nye ordningen vil lærerstudenter som tar femårig mastergrad på normert tid få bare marginalt høyere studielån enn de som tar den nåværende fireårige utdanningen.

Tar de i tillegg lærerutdanning for trinn 1-7, eller jobber som lærer i Nord-Norge, kommer de vesentlig bedre ut økonomisk enn dagens lærerstudenter.

Det er ikke mulig å vite nøyaktig hvor stor effekt ordningen vil ha, fordi mange faktorer spiller inn. Like fullt er det et tiltak med sterke økonomiske insentiver.

Med behov for minst 35.000 lærere de neste ti årene, kan vi ikke la være å bruke de virkemidlene vi har – i tilfelle de ikke virker godt nok.

Og la det være sagt: Læreryrket er ikke for alle. Men for de som kan tenke seg å jobbe med barn og unge – og med formidling av kunnskap, kan sletting av studielån være en ekstra gulrot.

Aller viktigst er det at læreryrket er et viktig og spennende yrke, der man får jobbe med de som skal forme framtida. Som nyutdannet lærer med mastergrad blir du ettertraktet på arbeidsmarkedet, og du får en startlønn på 480.000 kroner (målt i 2017-kroner).

Når vi nordmenn ikke lenger kan lene oss ensidig på store oljeinntekter, er det hodene våre vi skal leve av. Da må vi satse på skolen, på elevene og ikke minst på dyktige lærere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook