SUKSESS: NRK-serien «Nobel» er blant TV-seriene som har blitt publikumssuksesser de siste årene. Nå vil Arbeiderpartiet forplikte seg til å øke satsingen på norske TV-serier. FOTO:  NRK
SUKSESS: NRK-serien «Nobel» er blant TV-seriene som har blitt publikumssuksesser de siste årene. Nå vil Arbeiderpartiet forplikte seg til å øke satsingen på norske TV-serier. FOTO:  NRKVis mer

Vil ha TV-serieløft: - Norge står på terskelen til å virkelig lykkes internasjonalt

Arbeiderpartiet vil forplikte seg til å øke tilskuddene til produksjon av norske TV-serier. 

(Dagbladet): Arbeiderpartiet har tidligere sagt at de ønsker et nytt kulturløft, hvor en prosent av statsbudsjettet skal brukes på kultur. Som en del av dette ønsker de nå å få til en satsning på norske TV-serier.

- Norge står på terskelen til virkelig å lykkes internasjonalt. Det vil øke interessen for Norge som reisemål, skape arbeidsplaser og trygghet for dem som jobber i bransjen, og skape store opplevelser for det norske publikum, sier Arild Grande, mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, til Dagbladet.

Strategien går ut på å øke produksjonstilskuddet, øke co-produksjons- og etterproduksjonsmidler, og å bedre støtteordningene til egne norske seriefestivaler.

Dette skal gis i form av økt tilskudd til Norsk Filminstitutt, som fordeler pengestøtten.

-Strømmetjenester må bidra

LOVER MER TIL TV-SERIER: Arbeiderpartiets Arild Grande. Foto Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Grande kan ikke si nøyaktig hvor mye Arbeiderpartiet ønsker å øke støtten med, men viser til at de i årets alternative statsbudsjett forslo å bruke 40 millioner kroner mer enn de 494 millionene som ble bevilget til film og TV i år.

- Vi vil forplikte oss til en opptrapping av produksjonsmidler, sier han.

Arbeiderpartiet vil også at strømmetjenester som Netflix skal være med på å finansiere produksjonen av norske TV-serier. I Frankrike, Israel og Belgia må allerede store aktører som tjener penger på formidling av filmer, serier og programmer, bidra til å finansiere nye produksjoner.

- I dag er det aktører som tjener seg søkkrike på å distribuere norske TV-serier, uten å gi noe tilbake til det norske samfunnet. Om vi får et medfinansieringsansvar for strømmetjenestene, ligger det et stort potensial i å få mer penger til produksjon av norske TV-serier, sier Grande.

- Avhengig av støtte

Erlend Lavik, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, har forsket på TV-serier og film. Han forteller at filmreformen fra 2001 og det forrige kulturløftet, som ble gjennomført fra 2005 til 2013, hadde god virkning på filmbransjen. Han tror det også kan ha samme effekt for TV-serier.

- Besøkstallene for norske filmer på kino steg fra rundt seks prosent i 2000 til 23-24 prosent i 2016, så det var en formidabel økning. Jeg tror nok at kulturløftet var en viktig for det, selv om det alene ikke kan forklare økningen, sier Lavik.

Han mener det er for tidlig å si om Arbeiderpartiets strategi vil fungere etter hensikten, før de detaljerte planene for hvordan dette skal gjennomføres er klare.

- Men TV-drama er ganske kostbart å produsere. Man er avhengig av at man får solgt til utlandet, eller at man får tilskuddsordninger som sikrer produksjon her til lands, sier han.

Lavik legger til at mens mange på 2000-tallet mente at norsk TV-drama ikke klarte å holde følge med utviklingen internasjonalt, har norske serier virkelig tatt seg opp de siste tre-fire årene.

- At forholdene blir lagt til rette politisk er viktig, men til syvende og sist er det kompetansen i fagmiljøene som er avgjørende, sier han.

Internasjonalt publikum

Per-Olav Sørensen, regissør og produsent som blant annet står bak suksessene «Halvbroren» og «Nobel», mener at siden TV har et større nedslagsfelt enn film, er det viktig at støtteordningene gjenspeiler det.

- Jeg er enig i at produksjonstilskuddet bør økes. De seriene vi lager i Norge er ikke lenger bare for norske seere, de er også for et internasjonalt publikum, sier Sørensen.

TV-serien «Nobel» er et eksempel på dette. Gjennom strømmetjenesten Netflix er det mulig å se serien i nær 200 land. Sørensen mener det er enklere å distribuere norske TV-serier i til utlandet, enn film.

- Det er viktig at en norsk serie har god startkapital, for det gjør at den videre satsingen med co-produsenter er enklere. Hvis en serie koster 100 millioner, og du får 50 millioner fra Norge, får du de siste 50. Men kommer du med 20 millioner fra Norge, er det vanskelig å få de siste 80, sier Sørensen.