Voksne vet best

Overdrevent morsom tenårings-Bond.

FILM: «Agent Cody Banks 2» er som en standupkomiker som så gjerne vil, men ikke får det til. Du vet, han som prøver så hardt han kan, men aldri finner fram til noe poeng med komikken sin. Det er mer pinlig enn plagsomt, men uansett er det dårlig underholdning.

Dataprogram

Harald Zwart regisserte den første filmen, og er kreditert med «story» for denne. Det var lurt for CV-en hans å trekke seg ut på et tidlig tidspunkt i oppfølgeren. Handlingen dreier seg om et dataprogram som kan styre menneskehjernen. Programmet havner selvsagt i feil hender, og unge Cody Banks (Frankie Muniz) utstyres med alt fra eksplosive Mentos til en selvspillende klarinett for å ordne opp.

Englands-klisjeer

Med undertittelen «Oppdrag London» har filmskaperne (et sterkt ord i denne sammenheng) fraktet helten utenlands, og tatt i bruk alle klisjéer som finnes om engelskmenn og -kvinner. Jeg hørte én morsom replikk, og den var til gjengjeld gjennomamerikansk.

Filmene om Cody Banks er actioneventyr siktet inn mot et yngre publikum, men kjenner jeg dem rett, tror jeg ikke de synes dette tullet verken er spennende eller morsomt. I en verden med både Harry Potter- og «Småspioner»-filmene faller «Agent Cody Banks 2» mellom alle stoler og ender opp som et skrekkeksempel på en «voksne vet best hva som er morsomt»-opplevelse.