«Wonderboy» hjalp ham finne sin sjanger

Henrik Langeland har funnet sin sjanger. Men hva i all verden skriver han om nå?

(Dagbladet.no): «Francis Meyers lidenskap» har den siste tida vært blant bøkene som selger mest her i landet, og nå er boka også solgt for utgivelse i Tyskland.

- Jeg tror jeg har funnet min sjanger innenfor skjønnlitteraturen, og den har jeg tenkt å videreutvikle, forteller Langeland til Dagbladet.no.

- Den positive mottakelsen av «Wonderboy» var et incitament for å fortsette å skrive realistiske romaner, og jeg har inntrykk av at mange av leserne mine liker kombinasjonen av spenning og innsikt i «Francis Meyers lidenskap».

Frir ikke til leserne

En romanforfatter har to forpliktelser, mener Langeland:

- Den ene er å ikke kjede leseren, den andre er å gi leseren noe igjen for de tre hundringsene og de relativt mange timene han eller hun har brukt av sin fritid på det man har skrevet.

Likevel: Langeland skriver ikke bøker for å tilfredsstille lesernes forventninger.

- Snarere tvert i mot. Norske lesere er mye mer bevisst og kritisk i sine lesevalg enn den litterære opinionen later til å tro, sier Langeland, som aldri kunne skrevet noen «Wonderboy 2».

FANTASTISK HISTORIE: Etter ti år ved universiteter bare måtte Langeland skrive «Francis Meyers lidenskap». - Da jeg i tillegg fikk den fantastiske historien om et ukjent Petter Dass-manuskriptet rett i fanget, var det ingen grunn til å utsette romanen, slik jeg opprinnelig hadde tenkt. Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN Vis mer

- Så etter å ha gjort meg ferdig med historien om turbokapitalisten Christian von der Hall, syntes jeg at en vending mot Petter Dass var akkurat passe lite kommersielt.

Farvel til Vinduet

- Apropos: Var det noen gang vanskelig å skulle følge opp monstersuksessen «Wonderboy» jo ble, med et opplag på 110 000 eksemplarer?

- Jeg hadde ingen ambisjoner om å nå tilsvarende salgstall med «Francis Meyers lidenskap», men vi har faktisk allerede passert salgsmålene. Uten at det egentlig spiller noe som helst rolle: Å tenke på salg når man skriver, er litt som å pisse i buksa - det blir jævlig kaldt etterpå, og dessuten lukter det litt stramt.

For tida er han opptatt av et enda mindre kommersielt prosjekt i tidsskriftet Vinduet. Før han ved nyttår gir seg som redaktør, skal to numre ut. Det ene markerer at tidsskriftet fyller 60 år, og vil bringe hovedintervjuer med Lars Saabye Christensen og Horace Engdahl, mannen som hvert år deler ut Nobels litteraturpris. Det andre er et eget novellekonkurransenummer.

- Det har vært en ekstremt utfordrende og krevende jobb, sier han om redaktørjobben.

- Vinduet har aldri vært lest av mange, men det har gjennom sine 60 år stått helt sentralt. Forbløffende mange av våre sentrale norske forfattere har enten debutert der eller tidlig vært involvert i Vinduet. Og så godt som samtlige av de siste tre års Vinduet-debutantene er i ferd med å utgis på forlag. Akkurat det er jeg litt stolt over.

Sportsroman

FESTIVITAS: Henrik Langeland lanserte sin siste roman milevidt fra Petter Dass\' Nordland. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Etter nyttår skal Langeland snart begynne på ny roman. Den skal bli et verk det ikke finnes tilsvarende til i dagens norske skjønnlitteratur:

- Jeg har jobbet med prosjektet på notatnivå siden 1996. Så får vi se om det tar åtte, seks eller ti år. Det spiller jo mindre rolle. Skal jeg gi ett stikkord, så må det bli dette: sport.

- Hvilke forfattere beundrer du, eller, sagt på en annen måte: Hvilke forfattere misunner du?

- Et klassisk Vinduet-spørsmål! Jeg misunner ingen forfattere, til det har vet jeg altfor godt hvor vanskelig det er å sitte der alene, dag ut og dag inn, og forsøke å få disse bokstavene til å henge sammen på en noenlunde skikkelig måte.

KATEKISMEN: Henrik Langeland (34) besøkte i sommer Petter Dass\' hjemtrakter i Nordland. Her i Alstadhaug kirke, med katekismen i gotisk skrift mellom hendene.