PÅ GØLVET: På trykkeriet til Henne-redaktør Ellen Arnstad er det ikke langt mellom Frp-sympatisørene. Trykkeriarbeiderne Thorbjørn Svaleng (t.v.) og Ingvar Fagerås er likevel ikke bekymret over at landets ledere ikke støtter Frp.

- Avstanden mellom eliten og folk flest er blitt større, mener valgforskerne Frank Aarebrot og Bernt Aardal.

Maktutredningens arbeid er den mest omfattende undersøkelsen som er foretatt blant samfunnstoppene i Norge.

Klar konklusjon
Dagbladet har fått kjennskap til avsnittet som tar for seg elitens forhold til de politiske partiene.

Og konklusjonen er klar: Frp får bare én prosents oppslutning blant våre samfunnstopper.

Innen flere viktige samfunnsområder får partiet 0,0 prosent tilslutning fra eliten. Det omfatter områder som kirke, kultur, media, frivillige organisasjoner, næringsorganisasjoner, forskning og høyere utdanning.

Kontrasten er stor til de siste meningsmålingene, der Frp får rundt 30 prosents oppslutning.

Den norske samfunnseliten stemmer på Arbeiderpartiet og Høyre, men elitekvinnene er betydelig rødere enn mennene.

45 prosent av kvinnene stemmer på Arbeiderpartiet og 25 prosent på SV. Høyre scorer best blant menn.

- Riktig bilde
Statistisk Sentralbyrå har foretatt intervjuene blant det øverste sjefssjikt innen politi og rettsvesen, Forsvaret, de største bedriftene og konsernene, organisasjonene i nærings- og arbeidsliv, kirke- og kulturliv, de store frivillige organisasjonene, forvaltning, departementer og politiske institusjoner og medier.

Lederne ble spurt om hva de faktisk stemte i 1997. Dermed unngår undersøkelsen, som ble foretatt for et drøyt år siden, påvirkning fra aktuelle begivenheter.

Valgforsker Frank Aarebrot mener denne framgangsmåten er fornuftig, og tror ikke elitens stemmegivning har endret seg vesentlig til i dag:

- Dette er en stabil gruppe, NHO-sjefen går neppe rundt og skifter parti fra år til år, så tallene gir trolig et rimelig godt bilde av situasjonen i dag, sier Aarebrot.

En myte
Innenfor politi- og justisvesen stemte 0,9 prosent av lederne Frp, i Forsvaret 3,5 og i det private næringsliv 4,5 prosent.

- Det kan tenkes at en litt større andel av eliten av ulike grunner vil stemme Frp i dag enn i 1997, men stort sett kan vi gå ut fra at tallene ikke har endret seg vesentlig, sier valgforsker Bernt Aardal.

- Men vil vi ikke gjerne tro at avstanden mellom elitene og folk flest er blitt mindre i vårt åpne demokrati?

- Jeg tror det er en myte at avstanden er blitt mindre. Faktisk kan situasjonen være verre enn tidligere, fordi vi lar oss lure av det vi forestiller oss er det åpne samfunnet. Det er ikke sikkert at dagens makteliter er mer lydhøre for det som rører seg ute blant folk, sier Bernt Aardal.

Kollega Frank Aarebrot sammenlikner dagens situasjon med embetsmannsstaten på 1800-tallet, men med den forskjell at embetsmennene anså folkeopplysning som viktig:

Elite og presse
- Dagens økonomiske elite bryr seg ikke om å diskutere med Frp, de setter en prest fra Molde foran seg til å gjøre den jobben. Det er arrogant, og skjer trolig fordi de vet at de får gjennomslag for sine synspunkter uansett.

Aarebrot tror utviklingen kan ha flere årsaker: Eliten har lange tradisjoner for å ha et nært forhold til beslutningstakere. Frp er forholdsvis ungt og har aldri vært i regjering. Frp har fanget opp frykten for folkevandringene som vi står overfor i verden. Folk er ikke rasistiske, men frykter for framtida. Eliten sitter derimot trygt, og kan selv bestemme hvem de skal ha som kollega eller nabo. Frp er usnobbete. Det er partiet for de ukule konsumentene og er gjenstand for elitenes forakt, sier Aarebrot.

Valgforskeren står selv bak en undersøkelse om journalisters holdning til partiene. Heller ikke her har Frp tilslutning.

Forholdet til partiene er bare en liten del av det store materialet, og ingen ved Maktutredningen ønsker derfor å kommentere tallene nå.