(Dagbladet.no): På torsdag skrev den amerikansk-europeiske sonden Cassini-Huygens romforskningshistorie. Som den aller første menneskeskapte tingesten gikk den gjennom Saturns ringplan, og inn i bane rundt solsystemets nest største planet.

Nå har Cassini for første gang passert Titan, som er den største av de 31 hittil kjente månene som går i bane rundt Saturn.

Under disen
Romsonden pirket borti den tjukke disen som omyller Titan, og de første svart-hvite månebildene er sendt ned til jorda. Bildene er tatt nesten 340 000 kilometer fra Titans overflate, men er nærmest for nærgående paparazzibilder i verdensrommets målestokk. Ekspertene gransker bildene på spreng, for de kan både underbygge og rive ned alle tidligere teorier om den mystiske månen.

- Dette er den beste utsikten vi har noensinne har hatt, men vi vet ikke hva vi egentlig ser, sier NASA-forsker Elizabeth Turtle til Reuters.

De første Titan-bildene viser en klart avgrenset skyfelt på størrelse med Polen, som ligger over månen. Selve overflaten synes mørk og dyster, med kryssende strukturer som kan være alt fra fjell til elver. Så langt kan dette stemme med antakelsen om at Titan geologisk sett likner vår egen jordklode slik den var for 4,5 milliarder år siden, men ekspertene er forbløffet over at det så langt ikke er spor etter flytende masse.

- Det er farlig å allerede tolke en overflate vi aldri har sett før, men vi klarer bare ikke å la være, legger Turtle til.

Månelanding
Titan er den nest største månen i vårt solsystem, og den eneste som har en tett atmosfæren. Ingen vet likevel hva som skjuler seg under det tjukke skoddelaget.

- Vi aner ikke hva som er under disen. Det kan være svære fjell og kløfter, flytende sjøer av olje, eller nesten hva som helst, har astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard tidligere uttalt til Dagbladet.no.

Selve godbiten i Cassini-Huygens-prosjektet kommer først ved årsskiftet. Da skal nemlig Cassinis landingsfartøy Huygens, som er bygget ved ESA, skilles fra moderfartøyet. 14. januar lander Huygens på selve Titan

- Titan kan likne «urjordkloden», slik den var for 4,5 milliarder år siden, sier Røed Ødegaard.

Derfor håper romfartsforskerne at Cassini kan fortelle oss noe om hvordan det eegentlig ble liv på vår egen planet.

- På en måte er Cassini-Huygens-sonden som en tidsmaskin som skal ta oss med tilbake i tid for å studere en verden vi aldri før har sett. Dette er en verden som kan likne på vår egen verden for 4,5 milliarder år siden, mener ESA-forskeren Jean-Pierre Lebreton.

3,5 milliarder kilometer
Cassini brukte sju lange år på å komme fram til Saturn. Den gigantiske gassplaneten ligger 1,2 milliarder kilometer unna oss, men fordi Cassini måtte utnytte gravitasjonskraften fra tre andre planeter for å komme seg dit, har den til sammen tilbakelagt 3,5 milliarder kilometer gjennom rommet.

I løpet av de neste fire åra skal Cassini undersøke og fotografere Saturn og dens mystiske ringer og måner. Det seks tonn tunge og sju meter høye romlaboratoriet har tolv instrumenter om bord, og skal foreta en rekke vitenskapelige målinger og eksperimenter.

- Dette er fantastisk. Cassini-Huygens er et av de aller viktigste romforskningsprosjektene noensinne, har Røed Ødegaard tidligere slått fast overfor Dagbladet.no.

Mens moderskipet fortsetter sitt fireårige kretsløp rundt Saturn, skal Huygens-sonden utforske atmosfæren, værforholdene og overflaten på Titan.

Cassini-Huygens-prosjektet er et samarbeid mellom NASA og det europeiske romfartssenteret ESA, og har så langt kostet tre milliarder dollar. Forskere fra hele 17 land - deriblant Norge - har deltatt i prosjektet.