JUKS ER UTBREDT: Skolene har begynt med flere hjemmeeksamener, noe som åpner for juks. Skolene selv har imidlertid brukt lang tid på å implementere juksedetektorer. Det er mange skoler som ikke vil innrømme at juks er et problem.
Illustrasjonsbilde: SCANPIX

• UiBs regler for god kildebruk

• BI bruker juksedetektoren SafeAssignment

• UiB bruker Ephorus

(Dagbladet.no): Det er det svenske selskapet Urkund som nå lanserer sitt program mot juks i det norske skoleverket. Flere videregående skoler har tatt i bruk programmet, og et titalls høyskoler vurderer nå å kjøpe seg hjelp mot juksing. For juks er utbredt, mer enn skolene selv vil innrømme.

- Det er gjort en rekke vitenskapelige undersøkelser på juks. I USA viser disse at mellom 30 og 40 prosent av eksamensbesvarelsene som leveres er plagiat, sier Urkunds administrerende direktør Petter Wahlin til Dagbladet.no.

I Skandinavia er ikke tallene så høye, men det er ille nok. Undersøkelser viser at mellom fem og ti prosent av alt materialet som leveres inn på universitet og høyskoler i Skandinavia er plagiat. På videregående er det verre, opp mot 20 prosent.

Alle innleveringer undersøkes
Nå skal alt arbeidet som studenter og elever leverer inn til læreren undersøkes for juks ved en rekke norske skoler.

Programvaren fungerer som et filter mellom elev og lærer. Eleven sender sin besvarelse til en spesiell epostadresse. I løpet av 24 timer går datamaskinene gjennom dokumentet og sjekker det opp mot sine databaser, som blant annet består av tidligere elevbesvarelser, bøker, vitenskapelig arbeid og artikler.

- Vi scanner elevarbeidene ord for ord mot våre kilder, sier Wahlin, som etterpå beholder alle besvarelsene i sitt system, slik at det ikke blir mulig å levere inn en besvarelse flere ganger.

Dagen etter får læreren besvarelsen med en rapport som forteller hvor mange treff som er gjort på plagiat. Deretter er det opp til læreren å se nærmere på indikatorene på juks og vurdere om det dreier seg om det virkelig i hvert enkelt tilfelle.

Slik jukses det
Urkund har vært etablert i Sverige i fire år nå, og kjenner godt til juksernes metoder. Det er tre vanlige måter å jukse på:

• Man leverer inn et arbeid fra en tidligere student som man kjenner godt. Det er gjerne innlevert ved et annet universitet.

• Man henter arbeider fra nettet. Det kan dreie seg om hele oppgaver fra dedikerte juksesider, eller det kan komme fra andre vitenskapelige arbeider, vitenskapelige artikler og så videre.

• Man skriver av bøker.

Omskrivingstrikset uaktuelt
Selv om du skriver om det du plagierer, skal du nå bli tatt.

- Vi kan ikke si at systemet er 100 prosent, men når det er et visst antall ord i dokumentet som er innlevert som også finnes i en av våre kilder registeres det som for mange sammenfallende ord.

Også oversettelser fra for eksempel engelsk tar juksedetektoren. Alle elevinnleveringer oversettes automatisk og gås igjennom mot engelske databaser.

Fortsatt kan du selvsagt referere, sitere og henvise, det er ikke juks. Men om kilde ikke oppgis sier systemet i fra. All tekst med for eksempel sitattegn, fotnoter, ord som «sier til» (som indikerer sitat), gåseøyne med mer, skal ignoreres av programmet.

I Norge og i utlandet finnes en rekke nettsider med fiks ferdige stiloppgaver og andre besvarelser. Men sider som Skolesiden og Propaganda kan ikke brukes når skolen har juksedetektor. Oppgavene i disse basene vet detektoren selvfølgelig om.

Ex.phil-studentenes sjekkes
Ved Universitetet i Bergen ble alle eksamensbesvarelsene til Ex.phil-studentene før jul sjekket mot juksedetektoren Ephorus. Prosjektet er ikke avsluttet ennå.

- Rapporten kommer i februar. Så langt er ingen eksamensbesvarelser kjent ugyldig. Vi har fått tilbakemeldinger på epost fra Ephorus og dette gås nå igjennom for å sjekke om det virkelig dreier seg om ulovlig klipp og lim, sier prosjektleder Monica Sagstad Kolding til Dagbladet.no.

Det var kvalitetsreformen med flere hjemmeoppgaver og dermed større juksemuligheter som var årsaken til at UiB satte igang prøveprosjektet. Det vurderes nå om de skal benyttes på alle innleveringer ved utdanningsinstitusjonen.