Professor Steinar Stapnes er ekspert på eksperimentell partikkelfysikk ved CERN svarte på lesernes spørmål.

PARTIKKELFYSIKKPROFESSOR: Steinar Stapnes er nestleder ved ATLAS-prosjektet ved CERN i Sveits.

PARTIKKELFYSIKKPROFESSOR: Steinar Stapnes er nestleder ved ATLAS-prosjektet ved CERN i Sveits.
Foto: PRIVAT

(Dagbladet.no:) Professor Steinar Stapnes ved Universitetet i Oslo har tatt sin doktorgrad ved CERN, og for tiden er han på utveksling der. Han er nestleder for ATLAS-prosjektet, som skal bruke Large Hadron Collider når den står ferdig i 2007.

Stapnes studerte WZ-bosonet ved hjelp av en mindre akesellerator (FTS) på CERN da han tok sin doktorgrad i 1991.

Her kan du stille ham spørsmål om CERN, partikkelfysikk, naturlover, internasjonal fysikkforskning, og kanskje litt om Dan Browns roman 'Engler og Demoner', som finner sted på CERN. Stapnes har lest den.

 
Publisert tirsdag 08.03.2005 kl. 14:16, oppdatert 23:44

Send inn spørsmål til nettmøtet her!

Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Steinar Stapnes nedenfor.

Partikkelfysikk og religion

    Slik det er enighet i religion er det ofte en enighet i forskningsmiljøer. Man enes om en fellesnevner: Henholdsvis Gud og Big Bang i dette eksemplet.
    Siden Big Bang bare er en teori og ikke spesielt logisk. Hvilke elemter taler for at Big Bang ikke har funnet sted ?
    Hvorfor er alle så forbasket enige, kan dette hindre utformingen av andre teorier ?

    Innsendt av: Arvid
Ja det kan nok dessverre skje, men i hovedsak er fysikerne glade for nye teorier, og helst slike som forklarer og forsier noe vi kan måle

Steinar
 

Nyansettelser.

    Hei Steinar,
    Min bakgrunn er fra teoretisk fysikk og fiberoptikk.
    I fobindelse med utbygningen av Large Hadrone Collider, må vel dere ha et enormt behov for ulik kompetanse - er denne kompetansen på plass eller har dere behov for mange nyansettelser fremover?
    Innsendt av: PRS
Se på CERNs hjemmeside om jobber - som sagt trenger vi flere nordmenn på CERN

Steinar
 

Stöckli

    Ser du noen sammenheng med LHC og svingkurven på et par Stöckli Stormrider i bratt pudder kjøring?
    Innsendt av: G. Svan
Ja opplagt - jeg har skiftet til Dynastar Pro Rider for å bevise at man kan holde seg ung hvis man beveger seg med høye hastigheter (i bratt pudder).

Steinar
 

Kvark

    Hva er en kvark? Hvor mange kvarker finnes, og hvor store er de? Er kvarkene farlige?
    Innsendt av: Magnus Nodland
Atomkjernene er bygget opp av protoner og nøytroner, og disse igjen av 3 kvarker.
Det er 6 typer kvarker. Vi vet at de er mindre enn 1/1000 ... 18 nuller ... meter.
De er ufarlige. Vi består alle av kvarker (og elektroner).
Mer på: http://www.fysikknett.no/partikkel/

Steinar
 

Oppmerksomhet!

    Hei!

    Jeg hadde ikke hørt om CERN før jeg leste "Angels and demons" for et par måneder siden. Selv er jeg skeptisk til det meste Dan Brown skriver, selv om jeg finner det underholdene, og trodde derfor at han hadde diktet opp hele greia.

    Men jeg tenkte at jeg bare for morros skyld skulle søke på nettet etter hvem som oppfant WWW, og var da overrasket da jeg så at det faktisk var Tim Berners-Lee som var ansvarlig.

    Etter det dro jeg på hjemmesiden til CERN og fant ut at det faktisk var en Large Hadron Collider i produksjon! I ettertid har jeg sett at CERN også står nevnt i skolefysikkboken min, og samme med LHC. Jeg finner det merkelig at så få har hørt om dere.

    Synes du det er positivt at CERN har fått så mye oppmerksomhet nå? Og hvordan var det du endte opp med å jobbe der?

    Selv er jeg umåtelig interessert i fysikk (ikke bølger), og lurer på hva det er du har studert (om du har det)? Og er det virkelig slikt et "forskersamfunn" der, slik det beskrives i Angels and demons?

    Til sist to spm. Har du alltid vært interessert i fysikk? Og vil du si at Europa ligger etter, eller før Amerika i fysikkforskning?

    Takk på forhånd :)
    Innsendt av: Tine
Det er nok både postivt og negativt. Det er utvilsomt et spesielt miljø ved CERN. Tilsammen 7000 forskere bruker CERN og det er 2500 ansatte i tillegg, og det er ca. 4000-5000 på området til enhver tid. Så det er mye kunnskap tilstede.
Det er likevel helt anderledes enn i boka. Stedet erblant annet helt åpent og ikke lukket slik det beskrives i boka.

Jeg var mest interessert i matematikk inntil jeg hadde studert nok til å kunne regne på fysiske modeller og systemer (etter et par år på universitetet), da ble fysikk mer interessant og matematikken vel formalistisk for min smak.
Europa er nå foran USA i partikkelfysikk (det er 700-1000 amerikanske fysikere som bruker CERN som sitt laboratorium). Generelt innen fysikk gjetter jeg USA fremdeles er foran.

Steinar
 

Higgs bosonet

    Hva gir higgsbosonet masse?
    Hvis det da eksisterer..Er det trolig at det består av en totalt annen oppbygning enn andre molekyler?
    Innsendt av: casandra
Higgsbosonet får masse av Higgsfeltet. Se illustrasjonen på:
http://atlas.ch/etours_physics/etours_physics10.html

Steinar
 

Spin-off fra CERN

    Hei Steinar,

    Hvor mange teknologiske nyvinninger, f.eks. innen medisin, er direkte følger av utviklingen av detektorsystem, etc. utviklet for partikkelforskning?
    Krystaller i PET-kameraer for eksempel har blitt bedre nettopp pga partikkelforskning.
    Er det nye teknologi for LHC som tenkes kan benyttes tilsvarende?

    Hilsen Tom Chr.
    Ps: Du var en god foreleser.
    Innsendt av: Tom Chr. Adamsen
Ja mye, hovedpunktene er fremdeles medisinske avbildingssystemer eller behandlingsutstyr, materialer, superledende magneter og teknologi, videreføring av WEB (noe vi kaller GRID) og IT.

Steinar
 

3FY

    Hvor god var du i fysikk på videregående?:)

    Og hvilken utdanning har du?
    Innsendt av: Sciencebabe
Jeg har dr.grad i partikkelfysikk fra Univ. i Oslo. Jeg hadde gode karakterer i fysikk men ikke bedre enn mange andre.
Det fine med partikkelfysikk er at vi trenger kunnskap av alle typer, fysikk, matematikk/statistikk, teknologi, IT, software, hardware, lederegenskaper for noen jobber, etc ... fordi prosjektene har mange faser og aspekter.

Steinar
 

Egentlig ikke et sprørsmål.

    Jeg går nå 3. året på data på Høyskolen i Bergen. Og har fått plass på CERN fra 1. Mai for å gjøre hovedoppgaven min der. Skal rikitig nok ikke jobbe med ATLAS prosjektet, men morro blir det nok. Gleder meg. Kanskje vi møtes.
    Innsendt av: Øyvnind Østlund
Bra. Vi trenger flere norske ved CERN.

Steinar
 

Verdens Vakreste Dyr

    Hvis man putter en Giraff i et sort hull, vil fremdeles halsen stikke opp?
    Innsendt av: Bolleh
Ja for en tid men strekkes visstnok - så det anbefales ikke

Steinar
 

Hemmelig?

    Gjøres funn/forkningsresultater allment tilgjengelige eller holdes noe av det man finner ut hemmelig slik det gjøres i noen andre land? (Tenker spesielt på store nye oppdagelser).
    Innsendt av: Helge Bergstøl
Nei, alt publiseres så kjapt som mulig (men det er hemmelig inntil alt er trippelsjekket og det sendes ut)

Steinar
 

Deteksjon

    Hvikke metoder og aparater bruker man for å detektere resultatene ved partikkel kolisjoner?
    Innsendt av: Helge Bergstøl
Der vil jeg gi deg to lenker:
http://atlas.ch/etours_exper/etours_exper01.html
og
http://www.fysikknett.no/partikkel/deteksjon1.php?menuid=7&articlepages=6

Steinar
 

Hvordan styres partkkelen?

    Partikklene styres med store magneter, men hvordan kan de få så stor hastighet og hvordan kontollerer man parikkelen i topp hastighet? Vet man hvor den befinner seg til enhver tid eller er det mange partikler som akselereres samtidig?
    Innsendt av: Helge Bergstøl
De akseleres i elektriske felt, og styres ved hjelp av (vha) magnetiske felt. Det er millioner av millioner av partikler som akseleres i grupper/pakker (noen tusen grupper/pakker men nesten en million million i hver gruppe/pakke). Vi vet hvor de er, og siden de er ladet kan vi måle hvor mange det er i er hver pakke vha av strømmen de utgjør.

Steinar
 

Bra noen gidder :)

    Jeg forstår ikke stort av det dere driver med, men jeg synes det er topp at noen vil jobbe med dette slik at framtidige generasjoner kan dra nytte av deres forskning slik vi idag drar nytte av historiens "gale" vitenkapsmenn.
    Tror du at dere noen gang vil nå til selve bunnen av naturen å finne de grunnleggende lovene som alt styres av?
    Isåfall, hvor mange slike lover tror du det er? Kan dette igjen skape grunnlag for datasimuleringer som i teorien vil kunne simulere selve virkeligheten, og dermed også forutsi framtiden? Dette blir da kaotisk!
    Innsendt av: dum, dum person :)
Når vi bunnen noengang? Selv tror jeg ikke det egentlig men vi bør komme mye nærmere. Enhver generasjon ser ut til å synes at vi vet svært mye, og sier "ja vet vi ikke nesten alt nå da", men i ettertid er denne arrogansen alltid tilbakevist.

Jeg vil håpe det er en ligning og et prinsipp, og det mulig vi kan simulere utviklingen av vårt univers etter et slikt prinsipp, men det kan godt være mange mulige univers som kan utvikles fra dette. Hvordan vi oppsto og har blitt bevisst oss selv og verden omkring oss er andre store spørsmål.

Så jeg tror ikke vi vil forutse vår fremtid - selv om vi kunne klare å simulere universets videre utvikling en gang.

Steinar
 

Entanglement

    Kan du beskrive dette fenomenet, og forklare hvorfor dette er et mysterium; at fenomenet opptrer finnes det vel foreløpig ingen forklaring på?
    Innsendt av: Ragnar Thorbjørnsen
Det er ikke lett å forklare men noen norske fysikere laget ifjor en nettside om dette og anbefaler denne linken:
http://www.joot.com/dave/writings/articles/entanglement/

Steinar
 

Gravitoner

    Mange mener gravitasjon blir formidlet av partikler - gravitoner. Men gravitasjonen virker umiddelbart - over store avstander. Hvordan kan dette forklares uten at gravitonet beveger seg med overlyshastighet?
    Innsendt av:
Det er riktig - gravitoner formidler gravitasjon.
Hvordan vet vi egentlig hvor hurtig gravitasjon virker ? Hvis sola forsvant, ville jorda øyeblikkelig gå ut av sin bane, eller ville det ta 8 minutter før det skjedde ? Se artikkelen på:
http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn3232

Steinar
 

Superstrenger

    Kan du forklare relativt kort og greit hva teorien dreier seg om?
    Innsendt av: Roger Robstad
Jeg vet ikke om jeg har klart det men jeg har også gitt noen lenker i svarene nedenfor

Steinar
 

Hva om

    Hva om de finner denne Higgins greia? Hva vil vi da eventuelt være i stand til å gjøre? Vil vi være et skritt nermere å kunne få kjøpt en "teleporter" på nermeste bensinstasjon? :P
    Innsendt av: Gregor Bueaf
Sannsynligvis men det er noen trinn igjen etterpå

Steinar
 

atlas prosjektet

    Hva er dette?

    Hva vil dere få ut av dette prosjektet,eller hva prøver dere å få ut av dette prosjektet?`

    Kan vi få noe godt ut av slike prosjekter på sikt,eller vil det være mye bortkastet tid for dere som kan disse tingene?

    vel, jeg ønsker dere lykke til i hvertfall og håper alt går bra.
    Innsendt av: Morten Olsen
Takker for det.
ATLAS prosjektet og en del av målsetningen er beskrevet på: http://atlas.ch/

Steinar
 

Bøker om partikellfysikk

    Hei

    Jeg har alltid vært interessert i partikellfysikk, og lest om sånn generell informasjon om evnet. Men jeg kunne tenkt meg litt beviser og bakgrunn for det som de faktisk har kommet frem til i dag.

    Så jeg lurte på om du hadde noen bøker å anbefale på området. Det gjør ikke noe om det er en del matematikk.
    Innsendt av: Eimund Smestad
Det er faktisk mange gode bøker om partikkelfysikk (mest på engelsk). Kanskje WEB presentasjonen på : http://www.fysikknett.no/partikkel/
også kan være nyttig

Steinar
 

magneter

    Jeg har skjønt det slik at magnetene avbøyer partiklene og ikke akselererer dem. I artikkelen påståes det at magnetene bringer partiklene opp i fart. Hva er rett?
    Innsendt av: Geir Arge
Elektriske felt akselererer og magnetiske felt avbøyer og fokuserer (i hovedsak)

Steinar
 

Strengteori?

    Har forskerne noe håp om å bevise/motbevise strengteorien ved hjelp av det nye anlegget i CERN? Hva tenker du om strengteorien?

    Flott om du også kan komme med noen gode argumenter for å studere fysikk. Vurderer det selv...

    Takk!
    Innsendt av: Anders
Stengeteorier i flere dimensjoner kan forene kreftene i naturen i en felles beskrivelse (blant annet) - noe vi ikke klarer med 4 dimensjoner der vi har generell relavitetsteori for gravitasjon og kvantefelt-teorier for de andre kreftene. Med superstrenger kan man utvikle en kvantemekanisk beskrivelse av gravitasjon.
Se mer på: http://en.wikipedia.org/wiki/String_theory

Det er ikke opplagt at vi si noe om strengteorien ved LHC. Hvis vi ser supersymmetriske partikler så vil mange si at tyder på at strengeteori også er riktig vei å gå.
Men dette er kun en indikasjon. Hvis vi er heldige så kan vi se mer direkte signaturer av stenger. Og kanskje teoretiske fysikere kan komme med mer presise forutsigelser basert på strengeteori slik at vi på LHC kan se etter disse, finne dem, eller avvise dem.
Idag er avstanden mellom teorier og eksperimenter for stor.

Ja studer fysikk fordi da lærer du mye om både natur, all mulig teknologi og universet, og samtidig å forholde seg til masse informasjon, modeller og data. Det er få felt av samfunnet idag der dette ikke er nyttig og nødvendig, og vi trenger mange flere fysikere i Norge !

Steinar
 


    hva har du doktorgrad i?
    Innsendt av: Kip
Eksperimentell Partikkelfysikk

Steinar
 

WZ

    I artikkelen paa nettet stod det at du jobbet med WZ-bosonet. Hva er det? Hva er et boson?
    Og eksisterer FTS-akselleratoren fremdeles?
    Innsendt av: olav
Ja du kan ikke stole på alt du ser på nettet, jeg jobbet i sin tid med W og Z bosonene, på SPS akselleratoren

Steinar
 

energi

    Hvorfor trenger man saa mye energi naar man skal kräsje smaa partikler?
    Innsendt av: Michael
Fordi vi aksellererer mange, og å aksellerere nær opp mot lyshastigheten krever mye energi, og fordi vi må avbøye dem i magneter for å få dem rundt akselleratoren om og om igjen

Steinar
 

ekstra dimensjoner

    Hvordan er det mulig aa snakke om flere dimensjoner? Hvorfor kan vi ikke se dem? Er det mulig at det finnes flere tidsdimensjoner?
    Innsendt av: Henrik
Vi kan i prinsippet ha flere romlige dimensjoner. Hvis de er små og rullet opp så kan vi ikke se dem. Se mer på: http://en.wikipedia.org/wiki/String_theory
Stengeteorier i flere dimensjoner kan forene kreftene i naturen i en felles beskrivelse (blant annet) - noe vi ikke klarer med 4 dimensjoner der vi har generell relavitetsteori for gravitasjon og kvantefelt-teorier for de andre kreftene. Med superstrenger kan man utvikle en kvantemekanisk beskrivelse av gravitasjon.

Teorier med flere tidsdimensjoner kjenner jeg ikke til, det sies at den type teorier gir merkelige fenomen som vi ikke har sett noe til noengang, men dette vet jeg lite eller ingenting om.

Steinar
 

kvarker

    Hvorfor gaar det ikke ann aa se frie kvarker?
    Og hvordan er det mulig at atomkjernen bestaar av protoner med positiv ladning? Ville ikke de frastöte hverandre?
    Innsendt av: Olav
Kreftene mellom kvarkene er så sterke at når vi trekker dem ut så er det energimessig fordelaktig å danne nye kvarker - og dermed ender vi opp med nye partikler med flere kvarker og aldri med en ensom kvark. Det finnes en modell for dette på :
http://www.fys.uio.no/epf/adventures/particleadventure_2.1/frameless/quark_confinement.html
På samme siden kan du se at atomkjernene som består av protoner (ladde) og nøytroner (uladde), og kun enkelte kombinasjoner av disse er stabile (jo flere protoner jo flere nøytroner), også holdes sammen av fargekreftene mellom kvarkene (husk at protoner og nøytroner består av kvarker):
http://www.fys.uio.no/epf/adventures/particleadventure_2.1/frameless/binding.html

Steinar
 

Super strenger

    Hva blir det neste Steinar, Kansje roteloftet ;-) Hva tror du forresten om super streng teorien?




    Innsendt av: Lasselur
Det var fysikk på roterommet det het, var det ikke ? Jeg husker vi pleide benke oss hele familien for å se på det og det var masse smell, røyk og farger.
Superstrengteorien er utvilsomt spennende, jeg håper bare vi kan gjøre noen målinger på LHC som kan bringe den fra en luftig teori til en etterprøvbar modell.

Steinar
 

Determinisme

    Vil du si at et helhetlig deterministisk natursyn er forenlig med kvantemekanikken som vi kjenner den i dag? Eller eksisterer virkelige tilfeldigheter som en del av universet?
    Innsendt av: Erlend M Viggen
Naturen på mikroskopisk skala beskrives av kvantemekanikken som gir sannsynligheter for utfall av hendelser. Vi kjenner ikke til avvik fra dette - og noen liker ikke dette.
Samtidig setter kvantemekanikken grenser for presisjon av målinger for kombinasjoner av enkelte parametre for et system (målinger påvirker systemet).
På makroskopisk skala har vi mange systemer der ørsmå endringer i starttilstanden eller en liten påvirkning kan føre til enorme endringer i avslutningstilstanden.
Så bildet av verden som en fullstendig deterministisk mekanisk klokke er falmet.

Jeg vil vel si at det er omtrent det vi vet idag. Det er tilstrekkelig for meg til å ikke føle at alt er forutbestemt, og samtidig synes jeg at kunnskapen vi har om naturen gir fantastiske muligheter til å gjøre forutsigelser og være temmelig trygg på at de vil slå til. I partikkelfysikk der vi tester nye teorier er vi mer usikre på hva vi vil få se og derfor er dette så spennende.

Jeg vet at dette ikke svarer helt på spørsmålet ditt ..



Steinar
 

Big Bang

    Hva var "før" Big Bang ? Det sies ofte at det ikke var noe før, fordi tiden oppstod da. Men kan ikke tiden i seg selv ha oppstått fra noe tidløst, altså fra et "univers" av strukturer uten tid ? Man ser jo f.eks. at i kollisjoner mellom partikler, oppstår andre partikler med nye egenskaper. På samme måte ser jeg for meg at tiden kan ha oppstått fra noe annet.
    Innsendt av: Henrik Sundt
Tja, jeg vet jo ikke det jeg heller. Jeg gir deg to linker som kan interessere deg:
http://www.cerncourier.com/main/article/39/2/11/1
og
http://physicsweb.org/articles/world/14/11/3


Steinar
 

Higgs

    Er ei stund siden jeg har lest elementærpartikkelfysikk, hvordan går den med Higgs og verdens minste "partikler"? Hvem var først, høna eller egget?
    Innsendt av: Inge Bjart
Higgsfeltet var utvilsomt før både høna og egget.
Om høna eller egget var nr.2 strides de lærde om.

Steinar
 

ATLAS

    Hei, hvordan går det med konstruksjonen av ATLAS? Var sist nedi i november om jeg ikke husker feil. Var "teknisk student" ved CERN ifjor og ser frem til å komme nedover igjen ved en senere anledning (ikke pga R1/R2 mat :) ).
    Innsendt av: Trond
Ja stikk innom igjen, vi jobber med å bli ferdige til 2007 og har installert ca. 20-30% av detektoren nå.

Steinar
 

Fallende objekter!

    Faller to formlike objekter med forskjellig tetthet like fort?
    Innsendt av: peder
Ja (hvis de er i samme gravitasjonsfelt og startet med samme hastighet)

Steinar
 

Finnes svarte hull?

    Hei!

    Er ikke svarte hull egentlig bare en bekreftelse på at vi egentlig ikke forstår det vi holder på med?
    Hvor mange gode kandidater på svarte hull har vi?
    Kan det tenkes at andre teorier kunne forklarer svarte hull bedre enn den "fysikken i jordskala" som vi prøver å forstå verdensrommet med? (Kunne det tenkes at det gjaldt andre fysiske regler når målestokken blir stor, jmf kvantemek'n?)

    mvh
    Jon Eirik
    Innsendt av: Jon Eirik
Ja jeg mener de eksisterer, se for eksempel :
http://hubblesite.org/newscenter/newsdesk/archive/releases/1994/23/
Gravisjonsteorien forutsier dem også.
Så det hele henger godt sammen synes jeg.

Andre fysiske regler på store skalaer, ja det er mulig og det kan man spekulerer i, men jeg kjenner ikke til noen solide teorier for dette.

Steinar
 

Engler og demoner

    Du har lest boka ja. Vil det bli mulig å lage anti materie? Fungerer antimaterie på den måten boka framstiller det som?

    Hva vil bli CERN sitt neste store gjennombrudd?
    Innsendt av: Mats Mortensen
Ja antimaterie kan lages men i uhyre små mengder, og det er også svært vanskelig å lagre den. Boka er urealistisk når det gjelder CERN og antimaterie, selv om det hadde vært fint å ha overlydsflyet som nevnes.
Se CERNs WEB sider om dette:
http://public.web.cern.ch/public/Content/Chapters/Spotlight/SpotlightAandD-en.html
Likte du boka ? Jeg synes den ble litt for hektisk, ikke pga CERN delen men mer pga alt som skjedde med dem i Roma.

Steinar
 

hva om the big bang blir litt for big da?

    hva vil skje om de klarer å gjenskape big bang da? vil de da utslette jorda? eller er det kanskje et mindre bang det er snakk om her? hva er hensikten med dette egentlig? hva er en annen dimensjon og hvorfor tror noen at de finnes?
    Innsendt av: meg
Det var mange spørsmål. Vi kaller det små Big Bang fordi vi i kollisjoner omgjør partikler med høy hastighet til energi og deretter ser hvilke partikler som dannes fra denne konsentrerte energien. Men vi får ikke mer energi ut enn vi puttet inn.
Hensikten er å studere hvordan materien er sammensatt og også kreftene i naturen - og det er jo ganske avgjørende siden det omfatter alt og alle. Med denne typen kollisjoner danner vi ekstremt sjeldne typer av materie, og sjeldne reaksjoner, som gjør at vi lærer masse nettopp om materie og krefter. Både hvordan de oppfører seg nå, og hvordan de oppførte seg tidligere i universet da energitettheten var høyere.

Steinar
 

Tid

    Hvis en observatør beveger seg med lysets hastighet, vil ikke tiden da stå stille for observatøren?
    Innsendt av: Knut Dagfinn Finstad
Jo - men det krever også uendelig mye energi å nå den hastigheten (for noe som har masse)

Steinar
 

Hei, er det ikke farlig å lage svarte hull?

    Hvor sikre er dere på at dette ikke går galt?
    Innsendt av: Lettere nervøs Jon
For det første er det temmelig usikkert om vi kan gjøre det ved LHC, for det andre vil de også dannes i stråling fra verdensrommet hele tiden (i fortid, nåtid og fremtid) uten at de skader noe, for det tredje er de uendelig små, for det fjerde lever de ca. 1/100 .... 26 nuller ... sekunder så vi ser kun spor av dem ved hjelp av å studere partiklene som dannes når de forsvinner omtrent øyeblikkelig. Disse partiklene kan vi måle i vår detektorer ved LHC, men de er da kun vanlige partikler.

Steinar
 

vitsen?

    dette med higgins-teorien er jo fine og intressante greier, men hvorfor "gidde" å lete ettr noe vi ikke kan utnytte til vår fordel? og hvis forskerne ved CERN finner higgins-bosonet, hva så? da vil vi bare være sikre på at teorien om denne higgins-sirupen er sann, og ingenting mer?

    jeg er jo bare en 15 åring elev, men jeg er intressert i fysikk, og synes dette er intressante greier...

    lykke til i 2007!;) håper dere oppdager noe genialt.

    Henrik
    Innsendt av: HenriK Tønnessen
Det at vi ikke vet hvordan masse oppstår (Higgs feltet og Higgs bosonet er vår beste forklaring), eller hvordan vakuum er sammensatt kan være temmelig viktig. Vi vet faktisk ikke hva mesteparten er energien i universet er, kanskje det har noe med Higgs-feltet å gjøre.
Siden du er 15 år så har du en god sjanse til å se om vi finner Higgsen, eller noe enda bedre som du sier. Kanskje du bør bli fysiker og være med på jakten !

Steinar
 

Søk i skattelistene