(Dagbladet.no): Flass, hår, døde insekter og blader, alger, bakterier og annet biologisk materiale som virvler rundt i atmosfæren kan være en stor, medvirkende årsak til klimaendringer. Det viser en global undersøkelse utført av den tyske forskeren Dr. Rupert Jaenicke ved Universitetet i Mainz.

DANNER SKYER: Partiklene i atmosfæren, aerosolene reflekterer og absorberer solstråler og danner skyer som maskerer den globale oppvarmingen.
Foto: Scanpix

20 ganger mer
Forskere har lenge visst at aerosoler, som partiklene kalles, av blant annet sot, mineralstøv, havsalt, sulfat, nitrat og biologisk materiale påvirker klimaet. Sistnevnte kategori har ikke vært ansett som en stor bidragsyter. Men den tyske forskeren har nå funnet ut at hele 25 prosent av aerosolene har biologisk opprinnelse. Det er tjue ganger mer enn man tidligere har kalkulert med, skriver New Scientist. Undersøkelsen er publisert i siste nummer av forskningsmagasinet Science.

- Årsaken til det høye tallet er at forskere tidligere bare har tatt med aktive biologiske partikler. Min forskning tar også med deler av løv, menneskehår, fuglefjør og annet dødt materiale, sier Jaenicke til Dagbladet.no.

Tettheten av biologiske aerosoler gjelder ifølge Jaenicke hele planeten, men varierer noe.

Skaper bekymring
Aerosolene har direkte innvirkning på klimaet på to måter. 

- Aerosolene kan både spre og absorberer solstråling. De stoffene som sprer strålene har en avkjølende effekt. De som absorberer strålingen kan ha en avkjølende effekt lokalt sett, men en oppvarmende effekt globalt sett, forklarer Gunnar Myhre ved norske CICERO, senter for klimaforskning.

I tillegg danner aerosolene skyer.

- Skyene maskerer den globale oppvarmingen slik at vi i dag ikke ser virkningen av drivhusgassene. Klimaendringene kan altså være verre enn vi tror, og vi frykter at vi vil se det etter hvert. Dette er vi alvorlig bemret for, sier Myhre.

Ifølge både NASA og CICERO har aerosolene stor betydning, men det er uklart nøyaktig hvordan de virker inn.

- For tiden legges det ned mye arbeid i å øke kunnskapene om aerosoler, sier Myhre.

- Bidrar til allergi
Dr. Jaeniche mener man må ta den nye kunnskapen inn i klimamodellene som beregner hvordan klimaet vil utvikle seg i fremtiden. Han tror også at forskningen kan bidra når det gjelder forståelsen av allergi og epidemier.

- I høysesongen for pollenallergi regner man 200 pollenpartikler per kubikkmeter, men også her regner man bare med levende partikler. Medregnet de døde partiklene vil tettheten være 20 partikler mer kubikkcentimeter. Dette kan forklare mye allergi, sier Jaeniche.

Allergisesongen er over oss nå.