Professor Arne Erik Holdø ved universitetet i Hertfordshire i England.

TIDAL SAIL:  Slik tenker det norske firmaet Tidal Sails AS at et tidevannskraftverk vil se ut. Det britiske universitetet i Hertfordshire har testet ut modellene.

TIDAL SAIL: Slik tenker det norske firmaet Tidal Sails AS at et tidevannskraftverk vil se ut. Det britiske universitetet i Hertfordshire har testet ut modellene.

Les også:
Lager tidevannskraftverk 20 meter under vann




Det norske firmaet Tidal Sails AS i Haugesund er i ferd med å utvikle et tidevannskraftverk som baserer seg på ny teknologi. Universitetet i Hertfordshire i England er nær ferdige med en datasimulering av tidevannskrafterket som baserer seg på undervannsseil. Mannen som har ledet arbeidet i England er professor Arne Erik Holdø, opprinnelig fra Vesterålen.

- Vi gjør den numeriske simuleringa for å se på ytelsen og også for å hjelpe de ti å optimere sin design, sier Holdø til Dagbladet.no.

Universitetet ble i sin tid etablert fordi stedet hadde en flyfabrikk, og er dermed sterke i ingeniørfag. I dag har de 26.000 studenter innen en rekke fag i Hertfordshire - 20 mil nord for London.

- Fordelen med tidevann er at det er veldig forutsigbart i motsetning til vind. Tettheten av vann er 800 ganger større enn i luft, slik at potensialet for energi er relativt stort i tidevann, sier Holdø.

Han studerte til sivilingeniør og tok doktorgrad i England på 70-tallet. Så var han på Sintef i Norge noen år før han returnerte til England i 1988. Nå er han professor i strømningsdynamikk og liker oppfinnelsen til Tidal Sails AS.

- Ideen er ny på den måten at det som finnes av tidevannskraftverk ikke har brukt denne typen ide før, men det er basert på kjente fysiske prinsipp. Det er dette som er spennende med ingeniørfaget er at man bruker kjente teknikker på en ny måte. Tidy Sails har tenkt litt utenfor boksen, sier Holdø til Dagbladet.no.

I tillegg til tidevannskraftverk jobber han med flere prosjekter, blant annet problemet med at vann i skipenes ballast-tanker gjør at arter spres til nye farvann.

Noe du lurer på innen tidevannskraft, eller hvordan man blir britisk professor?

Send inn spørsmål selv.

 
Publisert onsdag 20.04.2005 kl. 09:00, oppdatert 18:07

Send inn spørsmål til nettmøtet her!

Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Arne Erik Holdø nedenfor.

Spennende

    Hei! Prinsippet høres spennende ut, men hvordan skal dere klare å få et slikt anlegg til å overleve bølger, strøm og begroing over lang tid uten at livstidskostnadene blir for store? Og en annen ting: Hva er så mye bedre med dette anlegget enn vannmøller som nå utprøves? Uansett; Lykke til med prosjektet - håper dere lykkes:)
    Innsendt av: Christian
se tidligere svar

Arne Erik
 

"Harmonica-modellen" kontra turbinpropellen

    Jeg lurer på om Harmonica-modellen gir mer energiutbytte enn en tilsvarende stor turbin plassert på bunnen i tidevannsstrømmen?
    Kan du nevne 2-3 ulemper/fordeler i en sammenlikning av de to teknologiene?
    Hvis den ikke har bedre energiutnyttelse eller klare fordeler, så er det jo ikke et fremskritt...
    Innsendt av: Gaute Aas
En av problemene med turbin er retnings forandring av tidevann saa vel som hastighets variasjon over tid - dette er noen av omraadene hvor TS er bedre

Arne Erik
 

Kjempegod ide!

    "100 - 200% mer effektivt enn andre tidevannskraftverk" Hva kan gå galt, er det gjennomførbart?

    Jeg synes det er en kjempeide! Usynlig og effektiv. Hvor lang er levetiden på et kraftverk?
    Innsendt av: Sverre \"Forsker\" Colbjørnsen
Takk

Arne Erik
 

Hvor kommer energien fra?

    Ingen energi oppstår fra intet. Hvor stammer denne energien fra? Hva konsekvens vil det få (regner med den er yrliten) om man i teorien tapper tidevannsenergien?

    Innsendt av: Morten
se tidligere svar

Arne Erik
 


    Tide Sails sier at de har en teknologi som gir 100 til 200% høyere utbytte enn annen kjent tidevannsteknologi. WPI as har en fristrømturbine som er testet sammen med NTNU og har et netto utbytte på ca 50%. Hva slags mirakel teknologi har TS?
    Hvordan beregnes det utnyttede arealet som TS skal ha sin kraftgenerator i?
    Innsendt av: Finn Kaare
Det er ingen mirakler - kan fortelle TS hvordan dere gjore beregninger saa kan en sikkert gjore sammenligninger

Arne Erik
 

negative effects

    would this kind of project have negative effects to the nature ( below sea level)?
    Innsendt av: G A Lund
Any human activity has an effect on nature, but this project is relatively 'kind'

Arne Erik
 

Bra!

    Har ikke noe spørsmål til deg, men vil bare si at jeg beundrer deres måte å utnytte den potensielle energien naturen byr på uten å rigge opp svære synlige og naturskadelige anlegg. I vårt nærvær vil Lyse bygge en svær vinnmøllepark, og denne vil bli synlig fra lang avstand og ødelgge den vakre naturen. Skulle ønske de såg potensialet i tidevannskraft og bygget ut det i stedet. Stå på!
    Innsendt av: Anders
Takk anders

Arne Erik
 

Boksetenkning

    Det er veldig bra at folk tenker utenfor boksen! Hvordan synes du den norske staten bidrar med holdningsskapende arbeid, og ikke minst økonomisk satsning, for at folk skal prøve å tenke mer utenfor boksen? Jeg er selv langt fra imponert over hvordan staten prioriterer i starten av dette opplysningens årtusen.
    Innsendt av: Aleksander
Jeg synest at Norge er veldig flink med dette, som dette prosjektet viser?

Arne Erik
 

Tsunamier

    Kan slik teknologi være med på å stoppe eller redusere tsunamier?
    Innsendt av: Ø visth
Det tror jeg ikke

Arne Erik
 

Tsunami

    Ville en verden full av tsunamier være en drømmeverden for dere, som driver med tidevannskraft?
    Innsendt av: Fritz
Egentlig ikke - tsunamier kan vi ikke gjore beregninger om paa forhaand, men vi kan gjore beregninger for Tidevann (bedre enn for vind)

Arne Erik
 

Korrosjon og konstruksjon

    Har dere en god loesning for aa takle korrosjon i sjovann? Hvilke materialer tenker dere aa bruke i seilene og kablene?

    Hvordan har dere tenkt aa forhindre begroing av undervannsvekster?


    Bildet i artikkelen gir inntrykk av mange bevegelige deler, vil det ikke foere til veldig hoye vedlikeholdskostnader for et slikt anlegg, og risiko for at det blir odelagt av storm?

    Kan boelgekraftverket skade fiskebestanden?

    Som sportsdykker gleder jeg meg til aa besoke anlegget naar det en dag staar ferdig. Hvor vil det vaere aktuelt aa bygge?

    Paa forhaand takk
    Innsendt av: Tor Erling Vassrusten
Det er ikke bestemt hvor prototypen vil ligge, men igjen det du nevner er viktig

Arne Erik
 

lokalitet

    Tjeldsunsbroen og mot Ramsund har flat bunn på 20 meter og veldig sterk strøm. Må vel være perfekt for noe som dette? Bare et tips
    Innsendt av: Tom Iversen
Hoeres flott ut - ogsaa er det nesten Vesteraalen

Arne Erik
 

bra!

    gratulerer med en glimrende ide! Billig miljøvennlig energi er viktig for fremtiden. Men hvordan blir det med vedlikeholds behovet? Korrusjon, groing osv. Og hva med å putte "vindmøller" i golfstrømmen? Noen som har tenkt på det?
    Innsendt av: Stian
Vedlikehold er med i prosjekt planen - Vindmoeller i golfstroemmen, ja det viser hvor mange muligheter vi har for aa utvinne 'groenn' energi

Arne Erik
 

Boblekraftverk

    Hva med å la seilene drives av bobler isteden? (Og da selvfølgelig oppover isteden for horisontalt.)

    Boblene kan pumpes ned, skapes av varme eller elektrolyse. Dessuten liker fiskene bobler. Bare spør en akvariefisk.

    Kan man ikke bare sile eller filtrere ballast-tankene? Få arter som er like små som vannmolekyler. Har du noensinne spredd deg via en ballast-tank?
    Innsendt av: Heps
Du trenger energi for aa pumpe bubblene ned - se paa energi balansen - faar du noe overskudd

Arne Erik
 

friksjonsproblematikk

    Glimrende ide av unge lovende Børgesen. Det jeg lurer litt på er med hvilken spenning wirene må spennes opp med, og hvordan dere ser for dere å løse friksjonproblematikken vs styrke på opplagringspunktene til denne wiren?
    Innsendt av: Rune Jensen
Det er et interssant problem, jeg tror flere metoder har blitt studert

Arne Erik
 

Forsker

    Det ble skrevet at de numeriske beregningene snart var klare. Benyttes kommersielle (Fluent etc.) CFD programmer, eller programmer spesielt utviklet til denne applikasjonen? Hvilken turbulens modell foretrekkes i slike beregninger?
    Innsendt av: geir
Hei

Vi bruker Phoenics for disse beregningene og en versjon av k-e modellen.

Arne Erik
 

energiens opphav

    Grunnleggende i newtons lover er at energe ikke kan oppstå eller forsvinne. Så da kommer det relevante spørsmål. Hva skjer over lang tid om en utvinner energien i tidevannet? Påvirker det jordas rotasjon? Månens rotasjon rundt jorden? Avstand mellom månen og jorda?
    Innsendt av: Stian Skjelstad
Det vil nok bli en tid foer at saa mye energi brukes fra tidevann at det vil ha en effekt. Prove aa beregn hvor mye energi det finns langs norske kysten ved bruk av newtons lover!

Arne Erik
 

Tidevannskraftverk

    Det jeg lurer på med dette kraftverket er: Dette anlegget må tåle veldig mye juling fra høy sjø, 20 meter er ikke dypt i en storm/orkan. Eller har dere tenkt en beliggenhet der slik sjø ikke kan forekomme? Ellers vil jeg si at dette er et meget spennende prosjekt. Men vil et slikt anlegg bondlegge store arealer?
    Innsendt av: Arthur
Kreftene er det som vi studerer her slik at kraftvaerket kan dimensjoners. For oyeblikket er det vel ikke for mye bruk av havbunnen?

Arne Erik
 

vedlikehold

    heisann
    dokke ha heilt sikkert tenkt på d, men sånne store segl og lange kabla nede i vatnet vil sikkert kreve en del vedlikehold då? tang og tare og anna dritt som ve bjønde å vekse på og sånn?? blir det mykje styr å holde ved like? eller ekje d nåke problem?
    syns ellers ideen høyres smart ut, sjølv om en ikkje får all verdens innsikt av en så kort artikkel=)
    håpa å kunne komme me nye idear sjølv en gang=)
    helsing ung realist
    Innsendt av: Kristoffer E Sand
Flott at du er interessert i aa komme opp med egne ideer - igjen det du nevner er med i prosjekt arbeidet

Arne Erik
 

Havkraft oppfinnelser

    Jeg har vert interessert i bølge, tidevanns energi og oljevern i en lengre tid, og har kommet frem til noen mulige løsninger, samt forslag til mulige forbedringer av eksisterende systemer. Jeg har lyst å jobbe med utvikling av slike systemer i tillegg studiene. Hender det at utenforstående aktører presenterer sine potensielle forbedringer for eksisterende havkraft systemer eller jobber som "resultatavhengig konsulent" i denne næringen? Har du noen råd om dette?
    Vidar Salvesen, Rogaland
    Innsendt av: Vidar Salvesen
Har du ideer - saa bearbeid ideene dine slik at de kan presenteres for investorer - staa paa

Arne Erik
 

Hvordan virker det?

    Er det mulig å si hvordan dette virker uten å røpe for mye? Bildet i Dagbladet (fra Tidal Sails) ser nokså spennende ut, men jeg ser ikke umiddelbart hvorden energien omdannes til el her.
    Innsendt av: Snusnumerikken
Kan ikke si for mye - men beveglses energi er overfoert til generatorer

Arne Erik
 

MANGE TAKK

    ARGENTINA KUNNE VÆRE MEGET INTERESSERT I DETTE OPPFINNELSE!
    Innsendt av: SEBASTIAN BESTARD
Ta kontakt med oppfinneren direkte - det er et internasjonalt produkt

Arne Erik
 

Økologisk påvirkning

    Hvor stor påvirkning vil denne typen tidevannskraftverk ha på den marine floraen og faunaen i nærområdet? Og vil algevekst og liknende by på problemer for kraftverket?
    Innsendt av: Steffen
Et hvert inngrep som vi mennesker gjor i naturen har en effekt, men sammenlignet med andre forslag saa er denne metoden relativt skaansom.

Algevekst etc maa jo tenkes paa for alle undervanns prosjekt

Arne Erik
 

Fisken

    Hva med fisken?Vil dette endre noen ting får den?

    Lenge leve NEMO =)
    Innsendt av: Kåre Jan Tafzn
Denne metoden er ganske miljoe vennlig i og med at det ikke brukes hurtig gaaende turbiner

Arne Erik
 

Produksjons kostnad

    Hei Arne!


    Jeg lurer på om dere kan stille opp med samme lønnsomhet som vindmøllene klarer for tiden, de kan vel produsere energi for godt under 30 øre pr kw/t.
    Alt i bergenet, levetid på møllene (20 år) etc..
    Har du noen estimater hva en kw/t koster å produsere med din idè, levetid, vedlikehold, installasjon kostnader etc.

    Ellers bra jobba, spennede!


    Innsendt av: Kyrre
Min del av prosjektet er bare stroemnings relatert. Jeg er noksaa sikker paa at alt det du nevner er med i prosjekt arbeidet

Arne Erik
 

Ted

    Er norske tidevannsforskjeller store nok til at det kan bygges tidevannskraftverk her?
    Innsendt av: B
Det er jeg noksaa sikker paa

Arne Erik
 

Reisende onkel Martin

    Hei, jeg husker at de gjore/gjør lignende tester nord for Skottland pga store tidevanns forskjeller. Er det et ønskelig fysisk mål for prototypen eller har du andre steder i tankene? Hvor stor ytelses forskjell utgjør seilene fremfor de metodene som til nå har blitt testet?
    Innsendt av: Martin
Hei

Plassering av prototype er fremdeles under diskusjon, direkte ytelse tall har jeg ikke men forbedring er stor nok til aa gjore dette veldig interessant

Arne Erik
 

Nær havflaten efekten

    Har ideer om svært lønnsom og billig fryvning nær havoverflaten.

    Er det noen Norske som forsker på dette eller nærliggende temaer eller noen overhodet. Russerene gav opp, hvorfor?
    Innsendt av: Bjørn Henneberg
Regner med at du mener flyving i 'ground effect'. Det finns flere smaa grupper/ firma som jobber med dette i Europa. Russerne hadde et fantastiskt fly ~ og er fremdeles sterk paa denne teknologien

Arne Erik
 

nettets finmaskede muligheter

    Hei!

    Fantastisk spennende dette tidevannsprosjektet deres.

    Jeg tenker meg fremtidige undervanns-seil / nett, - med nano-grids, - hvor vannet presses gjennom.. Som et nett av organisk mekanikk som leser vannets molekylære bevegelse..
    Hva tror du? Vil nano-teknologien kunne gi oss løsninger under vannet også?

    Lykke til!

    Innsendt av: claudia
Nano og micro teknologi har mange fremtidige annvendelser og er veldig spennende - men er fremdeles kostbar

Arne Erik
 

Konsekvenser

    Hei hei, kjempespennende idè! Men, hva med U-Båt-trafikken?

    Og hva med den fine balansen i tidevannstrømmene rundt oss? Hva er konsekvensen om vi påvirker tidevannet til å endre egenskaper?

    Vannets veier er uransaklige.

    MVH
    ØH
    Innsendt av:
Paa samme maate som annen trafikk saa maa jo slike tidevanns kraftvaerk markeres for trafikk.

Foreloepig saa vil det bli relativt lite energi man tar ut fra tidevannet - tenk paa hvor myer energi det finns i tidevannet langs norske kysten.

Arne Erik
 

Dårligere effekt

    Hei!

    Er en liten ting jeg lurer på ifm denne oppfinnelsen. Fra vindkraftteknologien er det kjent at en vindmølle i umiddelbar nærhet med en annen vindmølle vil oppnå dårligere virkningsgrad. Av illustrasjonsbildet til denne saken i Dagbladet ser det ut som om disse seilene skal sitte ganske tett. Vil ikke en liknende effekt oppstå her da?
    Innsendt av: Parseval
Det er et godt spoersmaal, og vi studerer optimering av seil og relativ plassering.

Arne Erik
 

økning/nedgang?

    hei:) kjempe at det fremdeles satses på el-kraft i forhold til prehistoriske forbrenningssystemer. hadde man bare hatt flere av samme slag!
    har to spørsmål:

    1. norge er allerede på verdenstoppen når det kommer til strømforbruk. tror du at denne trenden kommer til å øke ved din oppfinnelse? tror du det kan være redningen fra å bruke opp oljen?

    2.er det ingen praktiske ulemper med systemet ditt? hva med flytegods/fisk osv? kan vedlikehold være et problem?

    håper på svar, og vil ønske deg lykke til med prosjektet! håper dette er noe vi ser noe til i nær framtid. stå på.

    Innsendt av: Eirik Larsen
Hei

Det er ikke min oppfinnelse, jeg hjelper bare til ved aa gjore enn del tester og beregninger, men det er mye energi i tidevann som vi kan benytte oss av. Om Norge vil fortsette aa ligge paa verdenstoppen i stroem forbruk er ikke godt aa si, men vi bor jo langt nord og er relativt bra til aa spare energi sammenlignet med mange andre deler av verden.

2. Det er klart at vi maa ta i betraktning slike ting som flytegods og undervanns miljo

Arne Erik
 

hei ett idee til deg

    hvorfor ikke combinere denne strQm du genere om aa pompe op vannet til ett basseng om sommeren som ligger paa et hQyde/klif
    om saa aa brukke dette i vinteren
    naar prisene paa strQm er hQy i tileg til dette mens vannet da producerer
    strQm producerer ogsaa din instalation
    strQm til en kombination som gir da enn gjennomsnitt mye hQyere priss per killowatt
    ps har mange ideeer men inge som forstaar meg
    Innsendt av: portaels luc
Hei

Et av problemene med aa pumpe opp vannet til et basseng er at du mister energi (som du ikke faar igjen ) - saa du maa gjore noen regnestykker for aa se om den hoyere kW prisen kompenserer for energi tap og ekstra konstruksjons kostnad

Arne Erik
 

hvorfor kommer dette til å virke?

    Tidligere forsøk på å "temme havet" har ført til at kraftverkene er blitt slått i stykker. Hvorfor kommer det ikke til å skje med denne nye ideen?

    Hva skal seilene lages av slik at de kan motså kjemisk og mekanisk nedbrytning?

    Hvis det virkelig funker høres det ut som et veldig bra prosjekt!
    Innsendt av: Gaja
Hei Gaja

Det som vi jobber med her i Hatfield er bla aa beregne krefter slik at kraftverket kan dimensjoneres riktig.

Arne Erik
 

added mass

    hei. Har du en algoritme for å regne ut added mass for et vilkårlig legeme i 2d i uendelig vann?
    Innsendt av: rolf
Hei Rolf,

Det har jeg ikke, men det er klart at added mass er viktig for mange anvendelser.

Arne Erik
 

Søk i skattelistene