(Dagbladet.no): Golfstrømmen blir stadig svakere. Dette kan bety en dramatisk nedkjøling av hele Nord-Europa. På sikt frykter forskerne en ny istid i Europa. Uten innvirkningen fra den varme Golfstrømmen ville klimaet i Norge tilsvare klimaet på Grønland, som ligger på samme breddegrad, og Storbritannia tilsvare Sibir.

- Klimamodellene viser mer CO2 i atmosfæren og en generell oppvarming. De viser også en reduksjon i Golfstrømmen, blant annet på grunn av at vannet blir varmere og ferskere, og dermed lettere. Da vil det ha vanskeligere for å synke ned, sier Tore Furevik til Dagbladet.no. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og visedirektør for Bjerknessenteret for klimaforskning.

Dermed blir det mindre tilgang på vann i Golfstrømmen, som gradvis svekkes.

Mindre vann
Professor i havfysikk ved universitetet i Cambridge, Peter Wadham, viser til endringer i vannet i Grønlandshavet, melder CNN.

Historisk har store mengder kaldt, tett vann i Grønlandshavet, kjent som «piper», sunket fra overflaten og 2500 meter ned under havflaten. Mens vannet synker blander det seg med den varme Golfstrømmen fra sør, og gjør dermed Golfstrømmen sterkere.

Nå skal antallet slike «piper» ha sunket fra rundt et dusin til to stykker. Dette fører til at Golfstrømmen blir stadig svakere, og mindre og mindre varme vil nå fram til Nord-Europa.

- Det kan bety at våre områder får en mindre oppvarming enn vi ville fått dersom Golfstrømmen var konstant.

Foreløpig ser det ikke ut som om det blir kaldere de første hundre årene, men det blir heller ikke varmere som i resten av verden. Det som skjer i Grønlandshavet er en av drivkreftene til Golfstrømmen, og det er flere observasjoner som tyder på at vi får produsert mindre tungtvann, forklarer Tore Furevik.

- Disse «pipene» kan du til og med se på satellittbilder De kan være noen få kilometer i diameter, sier direktør Pål Prestrud i Cicero senter for klimaforskning til Dagbladet.no. Han understreker at det er flere faktorer som er viktig for Golfstrømmen enn disse dypvannsstrømmene.

Ny istid
Peter Wadham får støtte av forskeren Bob Corell, som leder et internasjonalt forskningsprogram om

klimaendringene i nordområdene. Han frykter at Golfstrømmen på sikt kan stoppe helt opp.

- Dersom det skjer, vil vi få ei ny istid i Nord-Europa i løpet av kanskje 200 år, mener Corell.

Han sier klimaendringene i Arktis skjer dobbelt så fort som i resten av verden _ og den mest dystre konsekvensen er at Golfstrømmen slutter å forsyne oss nordboere med varmt sjøvann.

- Jeg sier ikke at det vil skje i løpet av 50 år, men jeg utelukker slett ikke at det kan komme til å skje om 100 år. Forrige gang dette skjedde fikk vi istid. En reduksjon av årstemperaturen på opp mot åtte grader vil få dramatiske konsekvenser for denne delen av verden. Istida kan da være et faktum i løpet av et par hundre år, mener Corell.

Direktør Pål Prestrud i Cicero senter for klimaforskning mener det er lite sannsynlig at Golfstrømmen vil stoppe helt.

- Det er gjort beregninger som viser at hvis Golfstrømmen stopper opp, så kan det bli fem til åtte grader kaldere i gjennomsnitt. Men det er mer sannsynlig at Golfstrømmen vil reduseres. Selv det kan få alvorlige konsekvenser, sier Prestrud til Dagbladet.no.

Mens det blir kaldere i Nord-Europa blir det stadig varmere aller lengst nord, i områdene rundt Nordpolen.

- Det er et paradoks at vi kan få en nedkjøling i vår del av verden samtidig som vi ser en global oppvarming, sier Pål Prestrud.

Issmelting
Tore Furevik tviler på at nedkjølingen vi gå så langt at vi vil få en ny istid.

- Forrige istid kom etter at store smeltes strømmet ut i Nord-Atlanteren. Når ferskvann blander seg med sjøvann får vi en isfrysing. Men et slikt scenario er ikke sannsynlig lenger, sier Furevik.

Som også er bekymret for utviklingen i Arktis.

- Den sterke issmeltingen rundt Grønland gjør at Golfstrømmen automatisk svekkes. Vår klimamodell, Bergensmodellen, viser at Arktis blir isfri om sommeren rundt 2070, sier Furevik.

Dreper dyrelivet
Professor Peter Wadham startet sine studier av isen i Nordishavet for 30 år siden. Da var det lite fokus på det faktum at isen ble stadig tynnere. Men over årene tegnet det seg et dramatisk bilde av situasjonen rundt Nordpolen.

- Vi oppdaget at isen ble tynnere og tynnere, og det gikk fort. På 20 år er is-tykkelsen redusert med 40 prosent, sier professor Wadham.

På sikt kan de globale endringene føre til at denne isen smelter helt om sommeren. Dette vil kunne føre til at all bosetting i nordområdene blir umulig, og store deler av det arktiske dyrelivet vil dø ut - blant annet isbjørnen.

Det finnes rundt 22.000 isbjørn. 60 finnes i Canada, resten i Norge, Alaska, Russland og Grønland. Isbjørnen lever av å jakte i isen. Dersom isen reduseres, minker også isbjørnens matfat.

Dagens forskning tyder på at dette kan skje så tidlig som i 2020, eller så seint som i 2080.

Inuitter som lever i is-områdene har allerede meldt om endringer i bevegelsesmønsteret til fisk, sel og isbjørn i området.

- Isbjørnen vil få det tøft. Kanskje skjer det vi har sett i Alaska, at isbjørnen blir et landdyr. Utviklingen får store konsekvenser for dyrelivet i arktiske strøk, blant annet sel. Samtidig vil torsken flytte seg mot Russland, og dette kan få store konsekvenser for norske fiskeressurser, sier Tore Furevik til Dagbladet.no.