Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Fysikk-professor Terje Finstad nedenfor.

Krystaller og lys

Hva er det egentlig som skjer med lyset i krystallene du snakker så varmt om? Er det kun en endring i bølgelengde vi snakker om, eller intensitet også? Eller er det samme sak? Lysbrytning er noe av det i fysikkens verden jeg ikke helt klarer å vrenge hjernen rundt. Når lys går inn i et tettere stoff, så brytes det, ja? Hvordan hjelper dette i tilfellet med LED?
Innsendt av: LED-fan

Vi snakka om konvertering av bølgelengde av lyset.
Nesten som å mota FM radiosignaler ( med en bølgelengde) og så høre på musikk som har andre bølgelengder.
Vi snakker ikke om lysbrytning. [lyset skifter retning .]

Terje
 

Distrikssjef Eurolys

Det er flere armaturer på markedet i dag som er basert på LED teknologi, slik som downlight ol. Disse koster fra ca. 600,- og oppover.
LED brukes mest til å skape stemninger med lys da de er perfekte i RGB bruk. En teknikk der man kombinerer de tre primærfargene og ved enkle midler kan skape alle slags farger.
Et kjent bibliotek i Tyskland ble det nylig utlyst en konkurranse for lyssetting av fasaden. Her brukte man LED med RBG teknikk og man kunne forandre farge på hele fasaden med ulike scenarier. Totalt brukte dette ikke mer en 26 watt
Innsendt av: Hroar Jacobsen

Terje
 

Hvordan fungerer LED

Hei, lurte litt på hvordan LEd dioden egentlig fungerte. Er det sånn at uv lys emmiteres av dioden, med bølgelengde som kan absorberes av atomene i nanokrystallene som får elektronene(i nanokrystallene) eksitert til en høyere orbital, for så å falle tilbake + emmitere lys på den bølgelengden man ønsker.
Er dette riktig eller er jeg helt på jordet?
Innsendt av: Terje

Hej Terje

Udmerket.
Du kan betrakte nnnanokrystallen som et kvasi atom og betegne tilstandene som orbitaler.

Terje
 

Studieprogram

Hei!

Er det er studieprogram på UiO der en lærer om slike spennende materialer og andvendelser? Er det lett å få jobb i privat/offentlig sektor etter et slikt studie på bachelor/master nivå?




Innsendt av: Høna i kjøleskapet!

Ja
i programmet elektronikk og datateknologi
studieretning fysikalsk elektronikk

http://www.uio.no/studier/program/eld/presentasjon/MNB-ELD_FEL.html

Terje
 

Gravitasjon og lys

Dette kan vel etterprøves ved å teste magnetisme mot lys, montere altså en lyskilde og magnetkilde nøyaktig samme posisjon, og slukke dette samtidig. Måle lys og magnetfeltet en gitt avstand unna og dermed vurdere...
Innsendt av: Morten G. P.

Hej Morten

Det bra. Fortell meg når du slukker for teste dette :-)

Terje
 

SPD

Heisan,

Hvordan er spektralfordelingen til de hvite LEDene? Har du en link til en kurve?
Innsendt av: Jon Yngve Hardeberg

For de lyskildene som ble referert til Dagbladets artikkel..
http://pubs.acs.org/cgi-bin/asap.cgi/jacsat/asap/pdf/ja055470d.pdf

Ellers finnes det andre 'hvite' LED baserte lamper der spektralfordeling er ulik for ulike fabrikasjonsprosesser og teknologi som er brukt.

Terje
 

Magisk?

Hva er "magisk stoerrelse" for noe? Er det en konstant verdi, eller en relativ konstant?
Innsendt av: John

Det er en bestemt verdi. 34 (eller 35) enheter.
Antall atompar i en nanokrystall.[ I det tilfellet]
Påstanden er at alle nanokrystallene vokser og blir like store.
Når var sist du så en potetåker der alle potetene hadde vokst seg eksakt like store? Magi!

Terje
 

Solceller og bølgelengde

Kan du forklare nærmere om konvertering? Jeg forstår det slik at UV-fotoner er mer effektive for å oppnå fotovoltaisk effekt, sammenliknet med mindre energetiske lysfotoner. Er tanken å bruke nanokrystaller til å samle opp mindre energetiske lysfotoner og så konsentrere noe av denne energien til UV? Jeg antar at i så fall må likevel noe av energien gå tapt (2. hovedsats), men den nyttige konvertering til elektrisk energi ville effektiviseres svært mye ved å sprenge andre ikke-termodynamiske tekniske skranker. Hvilke grunnstoffer er aktuelle for nanokrystallene? Ved hvilke andre universiteter og institusjoner arbeides det med denne problemstillingen?
Innsendt av: Even Førland

Hej Even

En kan tenke seg det du beskriver. Det går an å gjøre forbedringer i begge ender av spekteret av stråler fra sola.
Du kan konvertere opp i bølgelegde eller du kan konvertere ned i bølgelegde.

I en standard Si solcelle vil et UV foton typisk ikke bidra med mere enn et elektron-hull par. Dermed går mye av fotonets energi tapt i form av varme. I tilegg er det slik at absorbsjonskoeffisienten for UV lys er stor og det absorberes nær overflaten. De elektron hullpår som dannes der diffunderer ikke fram til p-n overgangen og bidrar dermed ikke til strøm i solcella.

Hvis du konverterer UV fotonet til et eller gjerne tre foton med lengre bølgelengde der effektiviteten av cella er større bidrar det til en økt effektivitet. Du kan konvertere på overflaten før de går inn i solcella.

Terje
 

Mindre brannfarlige?

Ja da er vel sikkert disse nye LED lyspærene mindre brannfarlige?
Innsendt av: Christian Løwensprung

Antakelig

Terje
 

Dette UV-lyset.

UV-lys i seg selv er ikke synlig for mennesker, men kan brytes i disse krystallene for å få lengre bølgelengder enn 380 nm (eller noe sånt) og dermed synlig lys. Greit nok.

Men hvor kommer UV-lyset fra? En diode er N og P-dopet halvledermateriale (silisium/germanium), men hva er det som gjør at når elektronene går i likestrøm fra katode til anode (fra N til P) så blir det dannet UV-lys? Hvorfor blir lysbølgene på 200-380nm? Hva er forskjellen på en vanlig diode og en LED?
Innsendt av: Aleksander

Hej Aleks

Du har rett i at en vanlig silisium diode ikke gir noe særlig elektromagnetisk strålig -hverken i UV, synlig eller IR(infra-rødt) området.

For lysdioder brukes andre halvledere: f. eks brukes ulike blandiger av elementene Gallium-Indium-Arsen-Fosfor for bølgelengde området 600-1600 nm .

Ulike halvldermaterialer gir ulik farge på lyset, eller også ulik bølgelegde av strålingen. (for infrarødt lys som ikke har noen farge er det greitt å prate om bølgelengde istedet)

UV lys kan du f.eks. få fra dioder laget av blandiger av gallium og nitrogen.

Så forskjellen på en vanlig diode og en LED er at en LED sender ut lys, det gjør ikke de vanligste diodene laget av silisium.

Jeg så nå at i Dagbladet sto det at jeg forsket på LED. Det gjør jeg ikke, men jeg vet vel hva en lysemiterende diode er alikevel:)
Jeg forsker på halvleder nanokrystaller som var involvert i nyheten Dagbladet refererte til.

Terje
 

Virkningsgrad

Hva er virkningsgraden på moderne LEDs? Så vidt jeg vet har LED lamper til nå samme eller noe bedre virkningsgrad enn Halogen lamper. Mens lysrør og gassutladningslamper har mye bedre virkningsgrad enn disse.
Innsendt av: Gorm Bruland

Terje
 

Hvitt lys.

Får en ikke hvitt lys om en kombinerer primærfargene da? Hvitt lys inneholder vel alle fargespekterne?
Innsendt av: HCA

Terje
 

Effekt ved lyskryss

Er en av grunnene til at LED trafikklys er så (oppsiktsvekkende) effektive at mens man ved vanlige glødelamper starter med hvit lys, og så blokkerer for all annet lys slik at f. eks. bare grønt lys ¿slipper ut¿ og de andre fargene blir til varme, mens man med LED lys lager bare det grønne lyset?
Innsendt av: Gjermund

Ja - bra

Terje
 

Solceller

Kan du fortelle litt mer om nanokrystaller til bruk sammen med solceller
Innsendt av: Arve Holt

Hej Arve

Det er mange ulike måter de kan anvendes. Jeg berenser meg til en som kan bidra til å øke virkningsgraden av silisium solceller som er vanlige celler idag. En del av solspekteret blir ikke konvertert til strøm. Lite av UV lyset gir strøm. Det kan en gjøre noe med v.h.a våre venner nnanokrystallene. De kan konvertere UV strålingen til lys i et bølgelegdeområde der effetiviteten av cella er størst.(800-1000nm)

Du skulle vært på Sean Erik Foss sin forelesning om emnet!

Terje
 

Lysdioder vs. lysrør

Lysdioder er flotte saker og har gjennomgått en rivende utvikling de siste årene.
I dag får man lysdioder som lyser flere tusen ganger sterkere enn hva som var mulig for bare få år siden.
Men er det ikke fremdeles slik at lysrør (og gasslamper som brukes i f. eks gatelys) har vesentlig bedre virkningsgrad ?
Innsendt av: Per Inge

Terje
 

Ikke så trivelig kanskje?

Synes jo ikke akkurat denne teknologien skaper et særlig trivelig lys?
Det jeg har sett av diode lys er veldig "hardt" og skarpt. Tror du folk ønsker å benytte dette til innebelysning?
Innsendt av: Elvi the pelvi.

Det er riktig, mye av det vi har sett har ikke ideell fargetoning for innebelysning. Men du vil kanskje se mange ulike varianter av dette og de som ikke er likt vil forsvinne fra markedet.

Terje
 

Gamlehaugen

Hei! I kongeboligen i Bergen, Gamlehaugen, er det en lyspære som har virket i snart 90 år. Jeg skjønner at det ikke ville være en god butikk for lyspæreprodusentene, men hvorfor er det ingen lager lyspærer som varer stort mer enn et år eller to?
Innsendt av: steinar

90 år!
Fantastisk!

Terje
 

Hei Professor

- Er det dyrt å ta i bruk UV i dvd- og fremtidige spillere som i Blu-ray, HD-DVD og HVD?

Nåt tror du det kommer for fullt?
Innsendt av: Sam

Tipper det kommer om to år? For fullt om 4? Kun råtipping.

Terje
 

LED på biler

Jeg har lest at Audi eksprementerer med LED lys foran på bilen. Vil disse klare å lyse opp veibanen like kraftig som xenon-lys? Jeg leste også at en LED-lampe tenner mye raskere enn en vanlig glødepære, og er derfor velegnet til bremselys på bilen. Det går litt fortere fra føreren trykker på bremsepedalen til lampene lyser? Stemmer dette?
Innsendt av: André Bue

De kan bli sterke nok.
Det stemmer at LED-lamper for bremser lyser fortere opp enn glødelamper. Dette bruker som et argument for å benytte dem nettopp til dette.

Terje
 

Trebåndsdiode

God dag, prof. Finstad

Hva er fordeler (og ulemper) ved hvitt lys fra dioder som konverterer UV-lys til hvitt lys, kontra diodeanordninger med tre båndgap som hver sender ut de tre primærfargene (rødt, grønt og blått)?

En trebåndsdiode er tidligere beskrevet, f.eks. i japansk pantet JP 9-232627[http://v3.espacenet.com/textdoc?DB=EPODOC&IDX=JP9232627&F=0].

For en trebåndsdiode er det, teoretisk, mulig å endre "fargetonen" for det hvite lyset, ved å endre intensiteten for primærfargene. Er dette mulig for en UV-konverterende diode?

Er forøvrig alt UV-lys filtrert bort ved konverteringen til hvitt lys?
Innsendt av: Jan Frode Næss

Gode spørmål. Du kan endel om dette.

Det er klart at slike ting som hva som er patentert og hva som kan produseres uten å betale lisens er en viktig faktor for de enkelte selskaper som skal starte en produksjon.

Videre, å ha en produksjon av diode for kun en bølgelengde er hverfall enklere enn for tre.

Ja en kan forandre fargetonen for en UV konverterende diode på flere måter, se ogsa tidligere innlegg.

Det vil være mest effektivt hvis allt UV lys filtreres bort. DEt er det optimale at allt UV lys konverteres. Markedet kan kreve at det er niglisjerbart UV lys ut av lampa.

Terje
 

Lys i datamaskiner

Har hørt snakk om at man i framtiden muligens kan bruke lys (fotoner) i stedet for elektrisitet i datamaskiner. Vet du noe om det?
Innsendt av: NTNU-student

Dataoverføring på databrikkene er en flaskehals for hasigheten databrikken operer med. Denne 'korken' vil løses opp dersom en overfører data med lys. En har lenge forutsatt at dette vil bli en begrensning i fremtiden og en har forsøkt å komme fram til måter å gjøre dette på økonomisk. En er ikke kommet i mål.

Den teknologi en tar i bruk må være såkallt kompatibel med eksisterende teknologi, som det har tatt mer enn 50 år å utvikle, dermed er det ikke forventet at en helt ny teknologi skulle kunne komme rekende på en fjøl og kunne bringes raskt opp på samme sofistikerte nivå .

Terje
 

LED til billys

Du får LED til å erstatte pærer på biler (både park, bak, og bramselys). Men disse er ikke lovlige enda. Hvorfor? Det er jo lov i ekstra bremselys (og opptenningstiden er jo mye kortere enn glødelampe, noe som gir litt ekstra tid, som jo kan være livsviktig ved brems).
Innsendt av: Lars-Erik Østerud

Godt poeng

Terje
 

Kan man lage en lampe som lyser i 20 år uten å gå på strøm eller hvor man ikke trenger å bytte noe batteri?

En annen ting jeg lurer på... Hvor sannsynlig er det at man kan lage en maskin som du putter inn ett objekt (la oss si gamle blikkbokser). Deler opp atomene og setter dem sammen igjen, men man setter dem sammen til noe annet (La oss si en mobiltelefon)? Hvor langt inn i fremtiden ligger noe slikt? :)
Innsendt av: Thomas

En annen ting..
Hvis du hadde spurt for 20 år siden ville blikkboksen vært en mobiltelefon :-)

Terje
 

Verdens Vakreste Dyr

Er det ikke på tide med et Giraff-spørsmål nå for å løse opp stemningen litt?
Innsendt av: Bolleh

Jo

Terje
 

Bli lys?

Jeg synes det var litt svevende forklart i artikkelen hvordan det faktisk blir lys... Kan du forklare litt nærmere?
Innsendt av: Torbjørn

Jeg tror du slår på bryteren. : )

Hvis du referer til nyheten som artikkelen i Dagbladet tar utganspunkt i er det snakk om generering av UV lys ved å sende strøm gjennom en lysemitterende diode. Dette UV lys konverteres så til hvitt lys ved nanokrystaller.

En lysemiterende diode sender ut lys uten at dioden blir skikkelig varm, mens i en vanlig lyspære kommer lyset fra en trå som blir så varm at den gløder.

Å konvertere UV lys til hvitt lys vil si å sende lys med en kort bølgelengde inn på en samling nanokrystaller og så få ut lys med mange forkjellige bølgelengder.

Dette ville også skjedd hvis nanokrystallene hadde ulik størrelse. Påstanden er at de alle har samme 'magiske' størrelse.

Dersom de hadde ulik størrelse ville en forvente at noe lys som ble sent ut fra en nanokrystall ble absorbert av en annen. Det ville gi mindre effektiv konvertering.

Terje
 

svake og sterke LED

Hvorfor lyser de "gamle" LED'ene så svakt i forhold til de nye, moderne som jeg først la merke til for 3-4 år siden?


Innsendt av: anonymous

Utvikling

Terje
 

Når?

Dette høres jo flott ut, som så mange andre omtalte nyvinninger gjør. Spørsmålet mitt blir derfor veldig konkret: Når kan jeg kjøpe LED-lamper fra Osram og Phillips? Med andre ord, er det lett og lite kostbart å produsere LED-lamper? Eller trengs det minst like mye forskning for å finne en måte å masseprosdusere disse lampene?
Spørsmål 2: hvordan er energiforbruket sammenlignet med halogenlamper og lysstoffrør?
Innsendt av: Arvinn

Det gjøres store anstrengelser og går mye kapital til utvikling med mål å bli ledende på LED basert belysning. Dermed er det nok riktig å si at dette kreves.

Energiforbruket er bedre enn halogenrør og lysstoffrør , med teknologi som er mulig idag ifølge rapporter fra Los Alamos og Sandia.

Terje
 

Markedsføring

Hei!

Vil starte med å si at det er på tide noe slikt kommer i bruk. Må lære oss å spare strøm der vi kan.

Lurer på hvordan markedsføringen skal håndteres på dette. Mange kan tro at dette kanskje er bare for å tjene penger på å bytte ut samtlige glødepærer.


Innsendt av: Pennypacker

Godt poeng

Terje
 

fosfor på blå diode fortsatt?

Hei!
Er det produsert hvite LED's der det er en sammensetning av flere krystaller (flere bølgelengder) direkte på UV-dioden, eller er det fortsatt snakk om fosforbelegg ("gul") på blå diode?
Videre så lurer jeg på om du har en god web.adr. til steder man kan få kjøpt non-stock LEDs. Tror jeg har plaget nok ekspeditører med "tåpelige tekninske mvh. Bård L J
Innsendt av: Bård Lund Johansen NTNU Kyb. stud.

Det er laget ulike typer hvitt lys LED baserte lamper. Lumineserde belegg blandet med farge fra diode. Flere diode sammensatt. Adskilte områder med belegg. Flerfarget luminiserende forfor iosv. Hvilken teknologi som blir 'vinner' vites ikke.

Terje
 

Siliium

Nanokrystaller av Silisium gir blått lys. Forsker du på dette?
Innsendt av: Gunnar Schussler

Hej Gunnar.

Nanokrystaller av Si kan gi lys av ulike farger.
Vi har forsket på Si nanokrystaller framstillt ved endel ulike teknikker.
Fargen de gir kan varieres.
Den er avhengig av størrelsen på nanokrystallen.
Dette har forårsaket endel artikler med tittelen 'size matters'

mvh

Terje
 

Led og volt

Har akkurat forsøkt å sette 3v kraftige ledpærer med ultrablått lys inn i min bilstereo. Disse røk etter kun få sekunder da de var for svake. Hvorfor finner jeg ikke slike ledpærer på 12v, som jeg antaglig trenger? Alle de ultrablå jeg har klart å spore opp, ligger på ca 3v.
Innsendt av: Tom

Prøv med fire i serie.

Terje
 

Gravitasjonshastigheten

Som fysikkprofessor - hva er ditt syn på gravitasjonshastigheten? Eller for å ta et eksempel for "hvermansen": Dersom sola plutselig skulle forsvinne, vil jorda slutte å merke gravitasjonen fra sola umiddelbart, eller etter 8.5 minutter (tiden det tar for lyset å reise fra sola til jorda)?

Det finnes hypoteser og eksperimenter som tyder på at vi ville merket det umiddelbart, men dette vil jo si at gravitasjonshastigheten er større enn lyshastigheten - og da har vi plutselig Einsteins relativitetsteori mot oss. Stemmer ikke dette?
Innsendt av: Undrende

Hvordan vile du etterprøve denne hypotesen?

Også undrende.

Terje
 

Styrke på LED

Heisann. Jeg driver med import av LED-produkter, og syntes at dette er veldig spennende. Har tatt inn også en del LED "pærer" som lyser tilnærmet med samme fargevarme som "vanlige" lyspærer. Det jeg imidlertidig sliter med, er lysmengde, de er ikke sterke nok for å kunne gi ut nok lys, selv med opptil 30 LEDs pr. pære. Er det stor kvalitetsforskjell på diodene, så jeg kanskje burde finne en annen produsent, eller er det ikke mulig med dagens teknologi?
Mvh,
NorskImport.com
Innsendt av: Erlend

Kanskje noen lesere vil kjøpe dem for moro skyld

Terje
 

Slukking av lyspære på vinterstid.

På vinterstid, når jeg allikevel bruker temperaturstyrt panelovn, slukker jeg aldri lys rundt i leiligheten (som er mye koseligere, spør du meg).

Grunnen som jeg ser det er at all energien som blir brukt via lyspæren blir jo varme etter hvert, som jeg trenger uansett.

-Men har mange venner som er uenig i dette.
Hva er din mening; er det noen poeng å skru av lysene på vinterstid?

Innsendt av: Raymond Lund

Godt poeng.
Andre sier noe lignende.

Sjøl er jeg mørkredd :-)

Terje
 

Hva stopper oss?

Hei,
Dette var interessant å lese om. Jeg lurer på hva som stopper oss fra å bruke denne teknologien? Er LED teknologien på et såpass tidlige stadie at det ikke fungerer optimalt som en fullgod lyspære, eller er det at den konvensjonelle lyspæren er så standarisert at sterke krefter vil beholde den som en standard litt lenger?
Betyr LED "ligth electronic diode?" - dette burde i såfall vært nevnt i artikkelen. Stå på, håper LED teknologien blir allemanseie så fort som mulig.

Hilsen stian


Innsendt av: Stian

LED sto for Lys Emiterende Diode
' light emitting diode' på australsk :-)

LED teknologi er i bruk, men er ikke billig nok og antakelig ikke bra nok ennu. Utviklingen har gått fort.

Terje
 

UV-lys

Jeg trodde UV-lys kunne være skadelig for huden?
Solbriller og solkrem reklamerer jo stort med at de beskytter mot UV-stråler...
Er det trygt å installere huset med masse lyskilder som avgir slike stråler?
Innsendt av: Mathias

Nej. En ville ikke innstallere lyskilder som avgå masse UV.
For belysning i hjemmet konverteres denne UV stråling til hvitt lys.

Terje
 

Seilbåt

Har alltid lurt på dette.
Er det mulig å få en seilbåt til å gå fremover ved å plassere en vifte
eller propell akterut som blåser på seilet, slik man noen ganger ser i
tegneserier?
Innsendt av: André

Hej Andre

Jeg leste om en kollega som fant opp og prøvde ut en slik innretning når han var guttunge. Siden den gang har han bare hatt gode ideer. :-)

Nej. I tegneserier går mye an som ikke går an utenfor bladet.

Terje
 

Hva er nytt teknisk?

Hei,

fra tidligere av er vi vant med å bruke fosfor for å fylle ut den gule og rød delen av lysspekteret fra en blå diode hvis vi ønsker hvitt lys.

I denne artikkelen får jeg intrykk av at det er en revolusjonerende nyoppdagelse, hva går den ut på i korte trekk?
Innsendt av: Trygve Utstumo - siv-ing student

Trygve

Les artikkelen.
Det nye hevdes å være framstilling av nanopartikler med 'magisk' størrelse ved vekst 'from the bottom up' . Dernest at disse partikler har et usedvalig stort Stokes skift og at de gir ut et meget bredt spekter av farger. Dette er egenskaper en ønsker av en 'fargeomvandler' fra UV til hvitt lys.

En kan også si at nyheten maksimeres ved at de fleste ikke har vært klar over den utviklingen innen belysning som er i ferd med å skje.

Terje
 

Lyskilder uten ledninger?

Hei - jeg har riktignok ikke særlig god greie på fysikk, men jeg synes at strømledninger er en noe "gammeldags" oppfinnelse. Er det ikke på tide at lyskilder og TV/dvd uten ledninger blir oppfunnet. Det er jo et paradoks at vi for over 35 år siden reiste t/r månen - uten ledning, at vi kan sitte på en fjelltopp med laptopen og se på nyheter -mens vi hjemme i vår egen stue "vasser" i ledninger??? Er det bare jeg som drømmer - eller blir dette snart mulig?
Innsendt av: Anne Britt Iversen

Hej Anne Britt

Teknisk sett kan en gjøre hva du sier uten ledninger, men det synes mer gøy å dra til månen uten ledninger.

Terje
 

Små lamper

Er alle LED lamper små (se trafikklysene) og hvorfor?
Er de mulig å få de på størrelsen av en vanlig lyspære?
Når forventes det at vi kan kjøpe LED lyspærer?
Teknologien og besparelsen er jo gammelt nytt, hvorfor først nå?
Innsendt av: Geir

Nej. lamper kan lages i mange størrelser.
Det har nok fordeler å lage flere små som settes sammen istedenfor en stor. ( Hvis det er en feil eller skade på en diode vil hele lysdioden måtte kastes, mens ved å dele opp er arealet som må kastes mindre. Jeg gjetter, hvis det er lov?

Det skjer en rask utvikling innen belysning.
Prisene går ned og produktene blir bedre.
Ikke alle kjenner til utviklingen, når det kommer et gjennombrudd som er en artig nyhet, vil noe av det som fortelles rundt kanskje være 'gammelt nytt' for noen.

Terje
 

Direkte eller indirekte LED lys

Forstår jeg det riktig at hvitt LED lys er indirekte i det at det benyttes UV LED som så belyser noe som transformerer dette til synlig lys (som i lysrør)?
Eller er det en samling av rød/grønn/gul/blå LED'er i en kapsel?
Leveres hvit LED i ulike fargenyanser?
Innsendt av: Christian Lied

Ja du har forstått riktig.
Nyheten Dagladet refererte til var basert på konvertering av UV lys til hvitt.

Det finnes ulike strategier for framtidig belysning. Noen kan blande ulike farger fra dioder som gir en farge hver seg.

Ved konvertering kreves det at konverteringen er effektiv og lite lys går til spille. Dersom en konverter bølgelengden eller fargen ved partikler/sentre ønsker en ideellt at lys sendt ut av en partikkel ikke absorberes av en annen partikkel. Sender hvert senter ut en bestemt farge vil typisk blått lys bli absorbert av en partikkel som sender ut rødt lys. Ved magisk størrele på nanokrystaller er påstanden at lys sendt ut av en nanokrystall ikke blir absorbert av en annen. Dette var del av nyheten. Det er en velkjent effekt for identiske partikkler, men effekten er spesiellt stor i partikler med magisk størrelse.

Terje
 

Miljøtrussel?

Vill LED være en miljøtrussel?.Sparepærer er jo det, men dog ikke de tradiosjonelle glødepærer.
Innsendt av: Roy Pettersen

Godt poeng Roy!

Dersom belysning basert på en LED skulle slå gjennom kan det by på et miljøproblem hvis produksjonen av lampene eller lampene i seg produserer en miljøfare. Dermed må det utvikles en teknologi som er miljøvennlig. En får en gevinst ved at mye av energiforbruket i dag er forbundet med miljøskade, når det totale energi forbruk går ned. Man har muligheten til at det blir en netto effekt dersom en anvender miljøvennlige materialer og framstillingsprosesser.

Terje
 

Lyspæra?

Når tror du jeg kan gå på Rema og kjøpe den første "LED-lyspæra" som jeg kan skru opp i mine downlights spotter i stua?
Innsendt av: Andersen

Du kan kjøpe slike idag.
Antakelig ikke på Rema, men spør neste gang du er der så kanskje de tar det inn ?

Terje
 

OLED

Er dette den samme teknologien som OLED, organic light emitting diodes.... kan du noe om det... eventuelt hvor lang tid det kan ta før OLED skjermene tar over markedet og eventuelle nyvinninger innenfor området.
Innsendt av: MOrten

OLED lages som du sier av organisk materiale.
Nyheten artikkelen i Dagladet var basert på dreide seg ikke om LED som sådan, men konvertering til hvitt lys fra UV. Samtidig med dette ble flere klar over den revolusjonen som kanskje er ferd med å skje innen belysning. Det er mange konkurerende teknologier og prinsipper for å få lys som er gunstug for belysning fra lysemitterende dioder.

Terje
 

Varme og LED

Jeg tenker det går veldig mye varme fra en elpære. I sidste instans så ender vel al energien som varme. Men for huse som er opvarmede af elektrisk varme er del måske ikke så stor gevinst ved at skifte fra almindelig pæra til LED? Altså hvis man sparer X joule på lys ved at skifte til LED så må man kanske anvende X ekstra joule i varmeapparatet for ikke at komme til at fryse om føtterne?






Innsendt av: Lægtilæskulitorum

Riktig

Terje
 

Prosjektor

Dette må vel være til stor interresse for utviklingen av prosjektorer? LED lampene tar liten plass og utvikler minimalt med varme. Kan de i dag produsere like mye lys som pærene i dagens prosjektorer? Kanskje vi snart kan få mobiltelefoner med innebygget prosjektor??? Hva tror du?
Innsendt av: Morten

Ja. Jeg vil ha?

Eller mobiltelefon med lyskaster som lyser opp skyene og en kan skrive medinger til venner med. ???

Terje
 

I orginalform?

Hei!
Jeg lurer på om disse bestanddelene på noen måte kan skapes u-syntetisk? Altså om det er mulig å skape en slik lyskilde av helt naturlige materialer? Finnes det måter å spalte og trixe sånn at dette kan lages uten store labratorier etc? Sånn helt orginalt?

Innsendt av: claudia

Hej Claudia.

Du kan lage en lyskilde av materialer du finner naturlig.

Du må ikke ha store laboratorier, du kan lage det på kjøkkenbenken, men det er neppe vanlig.

Terje
 

"pixel"

Hei,
jeg har en LED klokke der punktavstanden mellom diodelysene er relativt stor.Er det noen begrensning på hvor tett lyskildene kan stå? Tenker da på med skjermer av LED til bærbar.Er LED-teknologien like skjør idag som før?
Innsendt av: Kåre

De kan stå så tett at det er umulig å se at de ikke går i ett.
Når vi prater om hva som er teknisk mulig
Skjermer kan produseres som ikke er skjøre.

Terje
 

slå sammen!??!

Er det mulig å sl sammen disse LED-pærene med "luft"batterier, det vil si batterier som lader seg selv påp luften omkring det. Da vet jeg at det ville ta en hodelykt evigheter på å "dø" ut! Er det mulig å effektivisere denne nye pære typen uten at de gamle"Edison"-pærene dør ut? F.eks. i Norge en balnding mllom disse to typene?om Sommeren diode/LED og om vinteren "Edison"-pærer?
Innsendt av: Bjørn Darell Flønes

Hej Bjørn

God ide!
Du kan ikke lage energi ( lys er også energi)
ut av ingenting, men ja, du kan få hodelykten din til å lyse uten å bruke batterier. F.eks. kunne du la den termoelektriske effekt bli din venn. Du trenger en temperatur forskjell mellom to punkter, det kan generere en strøm.
Det har blitt drevet utvikling av klær til soldater der det er lagt inn termoelektriske materialer. Da slipper de å dra på batterier når de skal bruke elektronikk.

Du kan imidlertid ikke få hodelampa til å lyse ved å sende strøm fra en solcelle som som ble belyst av hodelampa. Men det trodde du vel heller ikke :-)

Terje
 

Varme?

Jeg er enig i at LED kan spare strøm om _sommeren_ , men spiller det egentlig noen rolle om man bruker mer strøm på grødepærer her i Norge? Den energien som ikke blir til lys blir jo uansett til varme, vil ikke det si at for store deler av befolkningen vil derfor mindre varme fra lyspærer bare bety at tilsvarende mer energi brukes til f.eks termostatstyrte varmeovner?
Innsendt av: Øyvind

Hej Øyvind

Bra resonnement.
Det er mulig å gjøre et rimelig anslag av hvor stor besparelsen vil være for et land som USA. De er betydelige. (Se Dagbladet) Jeg har sett presentert tall for land i Asia også. Det er også anslått betydelig besparelser. Jeg vet ikke hvor pålitelige disse tall er; en legger også inn en antatt samfunnsutvikling.

Terje
 

Et spørsmål

Ville det vært mulig å fokusere sollyset på et solcellepanel, ved hjelp av en form for rør/speil/kammer o.l., for å utnytte sol-energien bedre? Ser at det nevnes solcellepanelers ineffektivitet til å utnytte sol-energien fullt ut og derfor popper en liten barndomstanke jeg engang hadde opp. Rør med speil fanger opp lys, leder det gjennom div. konveks/konkave glass frem til et cellepanel som hamstrer opp den fokuserte energien. Rørlengden må selvsagt være kort så ikke lyset svekkes på veien. Er det plausibelt i det hele tatt? husk: jeg kom på ideen når jeg var liten unge :p

Har LED teknologien noen andre praktiske bruksområder?
Innsendt av: BUCK50

Hej Buck!

God ide det der med fokuseringa.
Det finnes anlegg i ørkenen med speil som reflekterer fra et stort areal til en solcelle. Det forteller at barndomstanken din var en god ide.

For ordens skyld

En LED (Lys emiterende diode) har ikke samme funsjon som en solcelle. En LED sender ut lys når en sender strøm i dioden. I en solcelle er dette reversert. En sender inn lys og får en elektrisk strøm ut.

Det nye som svirrer som en opphetet nyhet rundt omkring i verden er konvertering av lys fra en LED til hvitt lys. Denne konvertering skjedde ved at en sendte UV lys mot nanokrystaller av magisk størrelese og fikk hvitt lys ut.

Terje
 

Ny type fjernsyn?

Har dette noe med plasma eller LCD å gjøre, eller kommer det snart en ny type fjernsyn?
Innsendt av: Odd

Hej Odd

Ja du er inne på noe der.
LED fjernsyn produseres. For det meste for meget store formater. De har overlegen kvalitet men er dyre.
Ihvertfall for dyrt hvis en bare skulle bruke det som leselys.

Terje
 

Hei ...

Hva koster en vanlig led - pære til bruk i hus???
Innsendt av: Marius Løken

Hej Marius

Jeg har sett rundt 50 kr. Jeg har også sett det dyrere.
Kanskje noen forhandere skriver inn med mer info.

Terje
 

varmetap

hei

hvis vi alle skiftet pærene innendørs til led/sparepære, så mister vi vel et varmetap som må kompenseres på andre måter?

en 40w lyspære gir både lys og varme - har man regnet på effekten av dette?
Innsendt av: svaberget

Hej svaberget!

Det er helt riktig.
En vanlig lyspære gir mykje lys _og varme.
I Norge om vinteren betyr vel det at du må fyre mere dersom du går over til bare LED lys. ..fordi LED-lys altså varmer mindre.
Når en har beregnet besparelsen i energi for f.eks. USA, bør en regne gjennomsnittet for et år. Det er mange plasser i USA som er like kalde som Norge om vinteren.

Ha Det

 

Solcelle

Hei ! Hvor langt unna er vi et gjennombrudd i solcelleteknologien?
Dersom solceller gir billigere strøm enn vi har idag vil alle gå over til solceller da ? Jeg mener er det tenkelig at energi nærmest er gratis innen 20 år?
Innsendt av: christian

Hmm..La meg se hva nanokrystallkula viser om den saken:-)
Mange sørgelige ansikter på ansatte i energiselskaper.

Solceller vil sikkert bli billigere enn idag.
En vil framstille solceller som er mer effektive, og som anvender prinsipper som ikke anvendes idag.
Strømprisen blir neppe nær null av den grunn, men hvem vet, kanskje verden er snudd på hodet om 20 år.