MetOp blir verdens største og mest avanserte værsatellitt.

SERVICEMODUL: Dette er servicemodulen på den tredje satellitten som skal skytes opp. Selve hovedmodulen er allerede fraktet til lagring, der den vil stå tilc 2014.

SERVICEMODUL: Dette er servicemodulen på den tredje satellitten som skal skytes opp. Selve hovedmodulen er allerede fraktet til lagring, der den vil stå tilc 2014.
Foto: Kristoffer Egeberg

TESTES: Satellitten testes før oppskytning i Toulouse.

TESTES: Satellitten testes før oppskytning i Toulouse.
Foto: EADs Astrium/C. Mériaux

STOR: Slik vil den se ut ute i rommet, med et «vingespenn» på over 17 meter.

STOR: Slik vil den se ut ute i rommet, med et «vingespenn» på over 17 meter.
Illustrasjon: EUMETSAT

MetOp

Meteorologisk satellitt i polarbane. I alt tre satellitter bygges. To er ferdigstilt. Den første (MetOp A) skytes opp fra Kazakhstan 30. juni 2006. Den neste (MetOp B) overtar i 2010, mens den siste (MetOp C) skytes opp i 2014. En beregner levetiden på en satellitt til å være 5 år, men håper at hele eller deler av satellitten fortsatt vil fungere i lang tid etter dette. Totalt er MetOp-satellittene planlagt å fungere i 14 år.

DIMENSJONER:
6,3 meter høy, 2,5 meter X 2,5 meter bred. I bane med antenner og solcellepanel foldet ut vil profilen være 17,6 meter X 6,6 meter X 5 meter.

Egenvekten er 4085 kilo.

ENERGI:
Satellitten trenger 1813 watt i driftspenning. Solcellepanelet er beregnet til å kunne gi 3800 watt.

KOSTNAD:
Hele prosjektet inkludert byggingen og oppskytingen av tre satellitter, bakkekontroll og drift er budsjettert å koste 2,4 milliarder euro (19,1 milliarder kroner), hvorav 1,85 milliarder euro er finansiert av EUMETSAT og 550 millioner euro av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

POLARBANE:
Enkelt forklart vil MetOp-satellittene gå i bane fra norpol til sydpol rundt jorda. Siden jorda sirkulerer rundt sin egen akse vil derfor banen dekke nye områder av jordoverflaten hver gang den går i bane. Hvert døgn vil satellitten fullføre 14 baner rundt jorda, og dermed ha dekket hele jordoverflaten to ganger.

Fordi Norge ligger så langt nord, vil satellitten oftere «dekke» oss enn et gitt punkt ved ekvator.

Satellittene vil gå i bane omlag 830 kilometer over jordoverflaten.
TOULOUSE (Dagbladet.no): Den nesten syv meter høye og 4100 kilo tunge satelitten står foran oss i den støvfrie konstruksjonshallen i Franske Toulouse.

Det eneste som ikke er montert, er den over ti meter lange solcellearmen som skal gi kraft til de 12 hovedinstrumentene om bord. Denne monteres først like før oppskytningen i Kazakhstan 30. juni.

Selve oppskytningen er den kritiske fasen for hele satellitt-prosjektet. Alt må klaffe når den enorme russiskproduserte Soyuz ST-raketten tenner motorene for å løfte den nest tyngste europeiske satellitten noen sinne skutt ut i rommet.

- Når satellitten er frigjort fra bæreraketten kommer den neste kritiske fasen. Da har vi 350 minutter på oss til å brette ut det enorme solcellepanelet og få stabilisert satellitten. Vi har nemlig bare litt batterikraft til rådighet. Hvis vi ikke får ut solcellene går vi tom for strøm innen seks timer, sier oppskytningsleder Paul Blythe til Dagbladet.no.

Skjer dette, dør satellitten. Da vil åtte års utvikling og 19 milliarder kroner flyte rundt som romskrap rundt jorda uten muligheter for å bli berget.


Våkner til liv
Så snart satellitten har fått ut solcellepanelet har ekspertene uker på seg til å starte opp alle systemene og instrumentene om bord.

I alt er det 12 hovedinstrumenter på tilsammen 2,1 tonn som skal sørge for den beste værobservasjonen i verden:

IASI
Dette er det mest avanserte og prestisjefyllte instrumentet om bord. IASI står for Infrared Atmospheric Sounding Interferometer, og kan i korte trekk måle temperatur og luftfuktighet i troposfæren og nedre stratosfære så vel som oppdage kjemiske forbindelser som virker inn på klimaet. Apparatet er helt nytt, og finnes ikke på noen andre satellitter.

GOME-2
Det lange navnet er «Global Ozone Monitoring Experiment-2» og er et spektrometer som gir et detaljert bilde av atmosfærens innhold og konsentrasjonen av ozon, nitrogendioksyd, vanndamp, oksygen, og andre gasser.

MSH
Microwave Humidity Sounder er et instrument som samler informasjon om atmosfæren og jordoverflaten. Da spesielt med tanke på luftfuktighet og overflatetemperaturer. Denne «leser» av atmosfæren og kartlegger is, skydekke, regn, snø, hagl, og tåke. Den måler også overflatetemperaturen på jorda.

ASCAT
Advanced Scatterometer er en avansert utgave av tidligere værradarer om bord eldre værsatellitter. Den måler vindstyrke og vindretning samt snø- og teleforhold.

GRAS
Global navigation satellite systems radio occulation GNSS Receiver for Atmospheric Sounding er det beskrivende navnet på dette apparatet. I korte trekk benytter denne seg av GPS-satellitter rundt jorda for å måle atmosfæren på langs ved å utnytte jordas krumming. Dette gir nye og unike målinger av atmosfærens temperatur og luftfuktighet, samt at den styrer MetOps navigasjon langs sin bane.

HERITAGE
Dette er en instrumentpakke fra USA som sikrer samme måledata og metoder som finnes på amerikanske værsatellitter. På denne måten sikres lik informasjon og sammenligningsgrunnlag slik at MetOp og amerikanske satellitter suplerer hverandre.

AMSU-A1/A2
Advanced Microwave Sounding Units kartlegger jordas temperatur- og fuktighetsprofil fra jordoverflaten til den øvre stratosfære. Den registrerer også snødekke og iskonsentrasjoner i havet så vel som jordfuktighet.

HIRS/4
High Resolution Infrared Sounder

Kalkulerer temperatur og lufttrykk fra jordoverflaten til omlag 40 kilometers høyde. Måler også havtemperatur, ozonlaget, skydekkets høyder og bakkestråling.

AVHRR
Advanced Very High Resolution Radiometer scanner jordas overflate i flere spektre, og gir derfor dag og nattbilder av jordoverflaten, hav, skyer og registrerer overflatetemperaturen, is, snø, og vegetasjon.

A-DCS
Advanced Data Collection System er en avansert utgave av databehandlingsenhetene som finnes i amerikanske værsatellitter.

SEM-2
Space Environment Monitor er et spektrometer som måler intensiteten av jordas strålingsfelt og ladde partikler i satellittens høyde. Denne gir forvarsler om solvind som kan skade kommunikasjonssystemer og satellitter.

SARP-3
Search And Rescue Processor. Denne dingsen har lite med været å gjøre, men derimot en mottager for nødpeilesendere i fly og skip. Dermed blir også satellitten et viktig verktøy for redningsoperasjoner på jorda.

SARR
Search And Rescue Repeater inngår i samme kategori. Den tar i mot og videreformidler nødmeldinger fra fly og skip i nød, og videreformidler dem til mottagere på bakken for å bidra til nøyaktig possisjon på de som er i nød.

 

Søk i skattelistene