Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Jon Petter Omtvedt nedenfor.

Halvveringstid

Når det kun blir laget en kjerne, vil det vel være umulig å fastslå noen halveringstid ?
Og fant man kjente fragmenter etter den første desintegrasjonen ?
Var det spontanfisjon eller alfa emisjon ?
Innsendt av: Marit Elind

Det er en sammenheng mellom halveringstid og gjennomsnittelig levetid, så hvis du antar at observert levetid er representativ for gjennomsnittelig levetid kan du regne ut halveringstiden.

Kjernene desintegrerte ved alfa-utsendelse (en He-kjerne) og man fulgte kaskaden av alfa-emiterende datterkjerner i flere generasoner.

Jon Petter Omtvedt
 

Kjemiske egenskaper

Hvordan kan man teste de kjemiske egenskapene til atomer som har såpass kort halveringstid? Har man gjort dette før, har vel noen svært reaktive reagenter da eller?
Innsendt av: Nils

Vi trenger levetider på rundt et sekund for å klare å undersøke grunnstoffet kjemisk.

Jon Petter Omtvedt
 

Farmasi

Hei , jeg skal bli farmasøyt. Hvilke grunnstoffer vil du si er best til å fremstille stoffer til medisinsk bruk?
Innsendt av: Anders Grimsmo

Tja, kanskje de fleste?

Jon Petter Omtvedt
 

Pussig

Hei på deg
"Grunnstoff nummer 117 er det foreløpig ingen som har klart å lage." -står det i artikkelen.
Hvordan vet vi at et grunnstoff finnes hvis vi ikke har noe fysisk bevis for det?
antagelser?
- kjemi student :)
Innsendt av:

Bevisene er det vi måler når grunnstoffet går i stykker

Jon Petter Omtvedt
 

Grense

Finnes det noen teoretisk grense for hvor store isotoper/grunnstoffer man kan lage?
Innsendt av: Hm

Ja, men teoriene har en tendens til å forandre seg ettersom man gjør eksperimenter som underbygger eller motbeviser teoriene. Og det kan jo alltids tenkes at noen finner på noe som teoretikerne ikke har tenkt på... Så vi kan vel kanskje si at grunnforskning er grenseløs...!

Jon Petter Omtvedt
 

om tusen år?

I din villeste fantasi, hva tror du menneske-skapte grunnstoffer kan brukes til?
Innsendt av: toe

Grunnstoffet technetium, nr. 43, kan kun lages kunstig. Det er imidlertid den mest brukte radionukliden i medisin og brukes daglig i sykehus verden over for diagnostiske undersøkelser. Det er andre eksempler på dette også, for eksempel americium, grunnstoff nr. 95, som de fleste av oss har i røykvarslerne våre hjemme.

Jon Petter Omtvedt
 

Større?

Kan dere klara å lage et enda større atom med f. eks 200 protoner?
Innsendt av: johan

Man skal aldri si aldri, men foreløpig så sikter man vel inn på å lage grunnstoff 120 og 122 (grunnstoff 117, 119 og 121 er vanskeligere å lage enn like-talls grunnstoffene).

Jon Petter Omtvedt
 

MILLISEKUND

Er det ikke litt dumt at det bare varer ett millisekund? Flere måneder - eller år - med hard jobbing frem mot dette høydepunktet, også varer det bare ett lite millisekund!?
Innsendt av: Andreas

Det er egenskapene til atomkjernen som er viktig i dette tilfellet, og noen av de har vi fått bestemt i det atomet gikk i stykker

Jon Petter Omtvedt
 

Vet du navnene på ALLE grunnstoffene og forkortelsene på dem og hvor mange sånne elektrongreier de har?

for da er jeg mektig imponert =)
Innsendt av: Connie

http://www.periodic-table.org.uk/element-map.htm

Jon Petter Omtvedt
 

CBD og CBN

Hei Jon Petter.

Du som er kjemiprof. kan sikkert gi meg ett bilde av disse to stoffenes molekylstrukturer og oppbygging. Om det hadde vært mulig å legge ut på nettet ville det vært kjempefint.

Vidre har jeg så et spørsmål om hva og hvorfor det pr. d.d ikke er mulig å fremstille disse stoffene kjemisk?

Mine tanker går i den retning av at det først er når en trekker de "røde" trådene i både biologi og kjemi at man kan finne mer helhetlige svar. Får å få til slike ting er det et "must" at det opprettes samarbeid på tvers av profesjoner og grenser. Det vil si at "Nessekongeattitude" ikke er svar på helhetlig tankegang.

Ville vært fint om du eventuelt tar kontakt på mail om du ikke finner tid og rom for å svare på nettet.

Vennlig hilsen
Birgitte
Innsendt av: Birgitte

Jeg skal prøve å svare deg på e-post siden

Jon Petter Omtvedt
 

RARE NAVN

hvorfor heter to av grunnstoffene californium og einsteinium?

hilsen naturfag og viten elskern
Innsendt av: alessandro

Du kan lese mer om oppdagelsene av de tyngste grunnstoffene på f.eks. http://isswprod.lbl.gov/Seaborg/start.asp

Jon Petter Omtvedt
 

Formålet?

Hva hjelper dette egentlig?? Er det kun for å kunne si at jeg har laget det tyngste grunnstoffet? Eller har det reelt noe å si for vitenskapen?
Innsendt av:

Det er viktig for å forstå hvordan grunnstoffene er bygget opp. Jo bedre vi forstår dette jo bedre kan vi forutsi eganskaper til også de lettere atomkjernene.

Jon Petter Omtvedt
 

Forskjellige antall nøytroner?

Det står at atomet med 118 protoner i sin kjerne bare overlevde 1 millisekund. Vet du om de prøvde med forskjellige antall nøytroner i kjernen for å se om det ble mer stabilt da?

Når blir atomet døpt?
Innsendt av: Emil fra Lønneberget

Det skulle man nok gjerne ha gjort, men det tar ca. en måned å lage hvert atom. Hadde man klart å lage 118-kjerner med enda flere nøytroner (enn 179) så ville nok kjernen ha levd lengre.

Jon Petter Omtvedt
 

I naturlig form?

Tror du dette stoffet finnes i naturlig form, et eller annet sted i universet? Isåfall, hvilke forutsettinger må det stedet ha?
Innsendt av: Leif A.

Nei, det er lite sannsynlig.

Jon Petter Omtvedt
 

JØSS

jøss dette er inponerende...vil dette grunnstoffet bli en del av periodesystemet?
Innsendt av: jens

Ja, absolutt! Men vi vet ikke helt sikkert hvor det skal plasseres i periodesystemet før vi har gjort kjemiske forsøk. Ut fra systematikken kan man imidlertid anta at grunnstoffet vil ha edelgassegenskaper.

Jon Petter Omtvedt
 

Navnet på stoffet?

Hva er navnet på grunnstoffet?

Det sto ingenting om dette i avisartikkelen.

Alle grunnstoffene som finnes er vel beskrevet i det periodiske systemet? Det spesielle er vel at dette er et av de veldig ustabile som derfor ikke finnes i mengder i naturen?
Innsendt av: Ole

Grunnstoffet vil ikke få navn før et annet laboratorium har bekreftet oppdagelsen (gjentatt eksperimentet). Det vil da være de som gjorde det første eksperimentet som foreslår navn på det nye grunnstoffet).

Jon Petter Omtvedt
 

Hvorfor?

Hvorfor gjør man dette når stoffet, som du selv sier, ikke har noen praktisk andvendelse?
Kan man finne tyngre stoffer som har egenskaper man kan utnytte?
Eller bruker man fantastiske summer bare for å teste en tabell?

Du får beklage den krasse formuleringen, men jeg er svært nysgjerrig på hva videre forskning innenfor dette området vil føre til.
Innsendt av: Lars O.

Et av poenget med grunnforskning er at man ikke vet hva man finner - det er mange eksempler på at grunnforskning har ført til banebrytende nye oppdagelser. Men man vet det jo ikke på forhånd. Det eneste som er sikkert at hvis man ikke gjør grunnforskning, så gjør man heller ikke de nye banebrytende oppdagelsene som kan forbedre livet til kommende generasjoner.

Jon Petter Omtvedt
 

Hvor tungt

hvor tungt var dette stoffet?

Innsendt av: Sindre

Massetall 297, dvs. nesten dobbelt så tungt som bly.

Jon Petter Omtvedt
 

110, 111, 112?

er nummer 110, 111 og 112 (unnunilium, Unununium og ununbium) fremstilit enda?
Innsendt av: larry

Ja, grunnstoff 110, 111 og 112 er laget mange ganger.

Grunnstoff 110 heter Darmstatium ( http://www.periodic-table.org.uk/element-darmstadtium.htm )

Grunnstoff 111 heter Roentgenium ( http://www.periodic-table.org.uk/element-roentgenium.htm )

Grunnstoff 112 har ikke fått navn enda, men vi venter spent!

Jon Petter Omtvedt
 

Utdanning!!?

hvor har du utdannet deg !??
Innsendt av: Realfagstudent!

Ved Universitetet i Oslo

Jon Petter Omtvedt
 

Levetid

Har man beregnet noen teoretisk levetid for disse atomene på forhånd, og i så fall, hvor lang tid er dette?

Hvor mange nøytroner var det i dette atomet?

Finnes det noe bruksområder for atomer generelt som har så kort levetid?
Innsendt av: Yngve

Ja, det er gjort mange beregninger på forhånd, og med forskjellige resultat. Det er en av grunnene til at man gjerne vil utføre slike eksperimenter, for å se hvilke beregninger (teorier) som er best.

Isotopen av grunnstoff 118 som ble laget hadde 179 nøytroner.

Ingen bruksområder for atomer med levetid på millisekuner jeg kommer på i farten.

Jon Petter Omtvedt
 

Thorium

Hvorfor er det ikke mer oppmerksomhet omkring thorium-reaktorer for energiproduksjon som var omtalt i VG nylig. Ifølge prof. Egil Lillestøl burde det jo være langt mer interessant enn gass og andre ting som diskuteres så heftig.
Innsendt av: Haakon Fjelddalen

Dette er jeg enig, men det er vel en annen diskusjon enn den vi har her.

Jon Petter Omtvedt
 

wow

Hei, eg lurer berre på om det i det heile tatt kan vere mogleg? no på skulen lærer vi om atom å alt som høyrer med. Men min magefølelse seier meg at det vi lærer berre er litt av det som faktisk er å vite om atom.har eg rett eller? men det eigentlege spørsmålet mitt er, kva skal skje med jorda vår om dei finn opp fleire? kandette gjere at menneskeheita går under?
Innsendt av: Lisbeth

Det er helt riktig at du ikke lærer alt på skolen, men man må jo begynne et sted! Selv vi som har gått på universitetet har ikke lært alt, det er derfor vi gjør forskning så vi kan lære enda mer om det som vi ikke vet noe om.

Jon Petter Omtvedt
 

Kan det finnes i Universet

Heisann. Vi begynner og å skjønne at det er mye "der ute" vi vet lite om. bl.a. vet vi at det må ekstistere mørk materie og mørk energi, og at det utgjør en stor del av universet. Kan materie fra 118 og tyngere eksistere under gitte forutsettninger naturlig i universet?
Innsendt av: Torgeir

Nei, tror ikke det. Det må i så fall være i spesielle stjerner, men så fort disse går i stykker vil 118 atomene "dø ut" fordi de har så kort levetid.

Jon Petter Omtvedt
 

OK

har vi bruk for det?
Innsendt av: aa

Vi har ikke bruk for grunnstoff 118 (det er jo også kun laget et eneste atom av dette, som gikk i stykker ett ett millisekund!). Men ved å lage grunnstoffet så lærer vi mer om naturen rundt oss. Denne kunnskapen kan vi bruke til å gjøre bedre forskning på ting som har praktiske anvendelser.

Jon Petter Omtvedt
 

hvrofor

hvorfor ta akkuratt grunnstoff med 98 og 20 protoner? hvorfor ikke ta grunnstoff nummer feks 97 og 21 eller 92 og 30??

Innsendt av: sondre dalaker

Det gjelder å finne en kombinasjon som man både kan bruke og som har så mange nøytroner som mulig. De tunge grunnstoffene har nemlig flere nøytroner i forhold til protoner enn de lettere grunnstoffene, slik at hvis du skal sette sammen to lette grunnstoff til et tungt får du alltid for få nøytroner. Derfor er kalsium (grunnstoff 20) spesielt gunnstig, fordi den har en stabil isotop med spesielt mange nøytroner.

Jon Petter Omtvedt
 

Høyt protontall = ustabilt ?

Er det mulig at hittil ukjente kjempeatomer med protontall > 118 kan være stabile? Kjenner du til naturlover som forklarer hvorfor grunnstoffer med høye protontall nødvendigvis må falle fra hverandre i omtrent samme øyeblikk som de lages?
Innsendt av: Nysgjerrige Pernille

Når kjernefysikerne regner på hvor stabile atomkjernene er, så finner de at jern er den mest stabile atomkjernen. Jo lengre vekk fra jern man kommer, jo mer ustabile blir kjernene. Det er derfor svært lite sannsynlig at man skal finne en stabil isotop (atomkjerne med 118 protoner i kjernen) av grunnstoff 118. Det kan derimot godt hende at hvis man klarer å lage 118 atomkjerner med flere nøytroner i kjernen, så vil disse ha lengre levetid en bare et millisekund.

Jon Petter Omtvedt
 

Unununium og eventuelt navn

Hva kan man bruke unununium til, og hva vil eventuelt bestemme navnet på det nye grunnstoffet? Mitt forslag er millisekundium eller ubrukeligum.
Innsendt av: Ka-tin-ka

Det finnes ingen anvendelser for et slikt stoff, men det som er viktig er at ved å studere lærer vi mer om hvordan alle de andre grunnstoffene er bygget opp og hva som holder dem sammen. Når vi forstår dette har vi et bedre grunnlag for mange typer annen forskning.

Navnet på det nye stoffet vil ikke bli bestemt før et annet laboratorium har verifisert at Russerne virkelig laget grunnstoffet.

Jon Petter Omtvedt
 

Bombe?

Kan den brukes til å lage en kraftig bombe av (I teorien)?
Innsendt av: Jørgen

Nei, da trenger du mye mer enn et atom! Hadde man hatt mange atomer så ville det heller ikke blitt noen nye type (atom-)bombe, siden disse atomene i så måte ikke er spesielt anderledes enn andre tunge atomkjerner.

Jon Petter Omtvedt
 

Trenger vi stoffet?

Mens samfunnet har viktigere problemer å løse, nye medisiner å finner opp for å redder liv...

Bruker de ubrukelige tullinge i USA enorme ressurser for å lage verden tungste stoff som varte et millisekund!? Ikke kan vi bruke stoffet til noe, ikke er det "nye" forståelse av unvierset, men bare en forskning på hvem har greid å lage den "størst tissemanen"

SKAM!
Innsendt av: Åge andresen

Grunnstoff 118 ble laget i Russland, i Dubna utenfor Moskva.

Jon Petter Omtvedt
 

Hvorfor forsvant den så fort?
Innsendt av: KRistine

Det nye grunnstoffet, nr. 118, er ikke stabilt. Kjernepartiklene er så løst bundet sammen at kjernen relativt raskt omdanner seg til en litt lettere, og litt mer stabil, kjerne.

Jon Petter Omtvedt
 

molekyl

vil ikke kalsium og californium bli molekyler, begge er ett grunnstoff, ett grunnstoff er ett enkelt atom med elementær partikler.
Innsendt av: ei som lurer

Nei, det er selve atomkjernene som smelter sammen og blir til en ny atomkjerne. Elektronene får ikke være med i det voldsomme sammenstøtte når kalsium kjerner skytes mot californium kjernene.

Jon Petter Omtvedt
 

Interesangt!

Hei! Dette var virkelig interesangt hvordan gjorde du det?
Jeg har om grunnstoff og liknende på skolen for tida,, skjønner ingenting!

MvH Vegard
Innsendt av: Vegard

Disse supertunge grunnstoffene blir laget ved å skyte et forholdsvis lett grunnstoff (Kalsium, Ca, grunnstoff nr. 20) mot et forholdsvis tungt grunnstoff (Californium, Cf, grunnstoff nr. 98). Er man tolmodig nok så vil to slike atomkjerner smelte sammen og bli til en helt ny kjerne - grunnstoff 118.

Jon Petter Omtvedt
 

Imperialicum...

Californium, Americum... Utrolig hva de setter i gang for å plante flagget sitt på hver eneste lille detalj i verden!

Hvordan kommer for øvrig livet mitt, student kjemi NTNU, til å forandre seg etter denne oppdagelsen?

Innsendt av: Bendik

Det er ganske vanlig at de som oppdager et nytt grunnstoff oppkaller det etter sitt hjemland eller hjemsted. Marie Curie oppkalte for eksempel grunnstoff 84 etter sitt hjemland Polen ("polonium").

Jon Petter Omtvedt
 

Bra??

Hva er er bra med dette, hvordan for man utnytet dette og det blir vel ikke brukt til våpen??
Innsendt av: Bentus

Hei, dette er ren grunnforskning som foreløpig ikke har noen praktiske anvendelser. Men hvem vet hva fremtiden kan bringe?

Jon Petter Omtvedt