Vil du redde jorden fra den sikre undergang? Nasa har snart den ultimate jobben for helter.
ORION I FARTA: Dette er Orion, skipet som blir romfergas arvtaker. I motsetning til romferga vil den være i stand til å reise til månen - og muligens til truende asteroider. Kanskje vil den være med på å redde jorda.
Foto: NASA
TØR DU?: I filmen Armageddon måtte Bruce Willis og co. redde verden. Nå kan film bli virkelighet.
Foto: Touchstone Pictures
DINODRAP: Denne illustrasjonen viser asteroidenedslaget mange forskere tror forårsaket utryddelsen av dinosaurene (og en mengde andre arter) for 65 millioner år siden.
Foto: NASA
JAPAN ER MED: Flere romfartsorganisasjoner sysler med planetbeskyttelse. Japan hadde i fjor vellykked landing og take-off på asteroiden Itokawa.
Foto;: Scanpix
HELTER SØKES: Nasa ønsker å sende barske astronauter ut i rommet som kan dytte asteroider ut av kollisjonsbane med jorda.
Foto: Touchstone Pictures
KAN DYTTES: Dette er asteroiden Eros som Nasa-sonden NEAR landet på i 2001. Forskerne tror ikke det skal så alt for mye til for å dytte en asteroide ut av kollisjonsbane, bare en oppdager og når den tidsnok.
Foto: NASA
Og statistisk sett lever vi på lånt tid; Det har aldri gått så lang tid mellom nedslag av katastrofale omfang.
Dette var også temaet Holywoods storfilm «Armageddon» fra 1998. En film som ble elsket og hatet - hatet fordi så mange mente den var uvanlig usannsynlig.
For de som ikke har sett den: En kjempeasteroide truer jorden og bare en mann kan redde planeten fra å bli utslettet. Oljedrilleren Harry (Bruce Willis) og hans menn rekrutteres av Nasa for å fly opp til asteroiden og drille et dypt nok hull til å sette av en atomladning slik at asteroiden brytes opp...
Usannsynlig? Tja. Kanskje ikke likevel.
Asteoridene kommer
Men først: Teknologiutviklingen har gitt astronomene stadige bedre overvåking av himmelen. Dessverre har det også gitt oss stadig mer å bekymre oss over. For nå oppdages stadig flere asteroider med kurs faretruende nær oss.
Kilometerstore steiner suser forbi oss i astronomisk fart hele tiden. Flere har passert mellom oss om månen.
Det skremmende er at enkelte av disse asteroidene ikke har blitt oppdaget før de har passert. Og en dag vil en av dem treffe. Det er ekspertene enige om.
Kjempesmell
En av kandidatene er Apofis som i 2036 kan treffe jorden men en kraft på 100 000 ganger atombomben sluppet over Hiroshima.
Og Apofis er bare en småtass...
I 2002 var forskerne nær ved å få panikk da kjempeateroiden NT7 ble oppdaget. Denne er stor nok til å utslette et helt kontinent, og trolig vår moderne sivilisasjon. Men nyere beregninger viser at den ikke treffer oss i 2019, slik man først fryktet. Men den går i bane og får derfor flere sjanser, først i 2060.
Også i 1998 satte forskerne kaffen i halsen da de oppdaget en annen prikk på himmelen. Men kjempeasteroiden XF11 treffer likevel ikke jorda i 2028. Og godt er det. Den er stor!
Helter søkes
Det finnes så mange asteroider der ute - de fleste ennå ikke oppdaget. Og det er slett ikke sikkert en dødsasteroide vil bli oppdaget før den treffer jorda. Men om den blir oppdaget, hva så?
Romfartsorganisasjoner har for lengst startet arbeidet med å finne opp en løsning på problemet. Men det er et stort problem å løse. For det er ikke rent lite som skal til for å stanse en flere kilometer stor stein i verdensrommet med kollisjonskurs mot jorda i 48 000 kilometer i timen.
Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa satser nå på å følge i Bruce Willis sine fotspor. Det vil si å få tøffinger til å lande på en fullblods asteroide og «dytte den» ut av kollisjonskursen.
Det blir ikke helt som Bruce Willis og Hollywood fablet om. Å sprenge en asteroide i filler vil bare føre til at mange små dødsasteroider rammer et langt større område på jorda.
Men som romforsker Matt Genge ved Imperial College i London påpeker, trengs ikke mer enn noe så stort, tungt og fartsfullt som en bil til å dytte en asteroide ut av kurs, bare man starter dyttingen tidsnok.
Flere metoder
Planene Nasa sysler med er helt i startfasen, og romskipet som skal frakte jordas redningsmenn ut til en dødsasteroide finnes kun på tegnebrettet. For det må være i stand til å frakte heltene så langt ut i rommet for å møte asteroiden at de får tid til å dytte den bort før det er for sent.
Mens bilmetoden til Genge kan dytte en sværing unna på 75 dager, kan noe så enkelt som speil, lys og maling skape nok lys- og varmeforandringer på en asteroide til at den over 20 år skifter kurs.
I verste fall, skulle tiden være knapp, kan en kjempeeksplosjon nær eller på overflaten av en asteroide gi den dytt nok til å unngå jorda.
Å lande på og starte utgravning av asteroiden, der løsmasse kastes den ene veien, vil i teorien dytte asteroiden den andre veien, mener asteroideekspert Gianmarco Radice ved universitetet i Glasgow.
Nasa ikke alene
- Folk vil at vi skal mestre problemene vi har med asteroider. Så det å ha muligheten til å sende astronauter ut dit og på en måte dytte borti dem med en pinne vil både være vitenskapelig viktig og demonstrere menneskehetens mestringsevne, sier Chris McKay fra Nasas Johnson Space Centre til Space.com.
Han mener det publikum forventer at Nasa gjør noe med truende asteroider.
- Vi må være i stand til å ta med oss mye utstyr til en asteroide, sier han.
Også den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har et prosjekt for å redde jorda.
I likhet med Nasas «Deep Impact» sonde, som i fjor dundret inn i kometen Tempel1, planlegger ESA å ramme en ufarlig asteroide for å se om den kan dyttes ut av kurs.
Don Quijote
Prosjektet, som er døpt Don Quijote, er allerede i gang. Romfartsorganisasjonen skal skyte opp to sonder.
Den ene, Sancho, skal følge asteroiden i flere måneder for å kartlegge banen helt presist.
Den andre sonden, som er døpt Hidalgo, skal deretter smelle inn i asteroiden med en hastighet på ti kilometer i sekundet.
I 2007 skal ESA bestemme seg for hvilken av de to asteroidene, 2002 AT3 eller 1989 ML, som forsøket skal utføres på.
Japan og Russland
Japan viste verden i fjor at det går greit å lande på en fjern asteroide. I en halvtime stod romsonden Hayabusa parkert på asteroiden Itokawa, snaue 290 millioner kilometer fra jorda. Så tok den av igjen.
Også Nasa har klart å lande romsonden «NEAR» på Asteroiden Eros i 2001. Men denne var ikke designet til en landing, eller å ta av igjen.
Men ikke alle mener man må ut på helteoppdrag i verdensrommet for å få has på truende asteroider. Et heller tvilsomt russisk forslag om å bruke laserstråler til å ødelegge truende asteroider er også diskutert. Problemet er at en laserstråle så kraftig ikke finnes ennå. Og slike laserstråler må bli svært så kraftige og nøyaktige for å skjære seg gjennom milliarder av tonn romstein i kosmisk fart på vei mot jorda.
Hva med roboter?
Men om helter som Bruce Willis vil bemanne livsfarlige asteroider i fremtiden er slett ikke sikkert.
Gianmarco Radice mener roboter kan gjøre jobben minst like bra, og at dette vil være langt mindre risikabelt og dyrt enn en bemannet ferd.
Ikke det at kostnadene knyttet til et slikt oppdrag neppe vil være vesentlig hvis sivilisasjonens eksistens står på spill, har han et poeng. Men Nasa har på sin side gode grunner til å la mennesker forsøke seg på en slik ferd likevel.
Vil ha folk
En landingsferd til en asteroide vil være en god måte å teste ut Nasas nye romskip Orion som skal bytte ut romfergene og bringe mennesket tilbake til Månen, og så til Mars.
- Et veldig naturlig skritt i utviklingen av dette skipets utforskningskapasitet vil være å ta en rask tur innom en asteroide nær jorden og tilbake, sier seniorforsker Dan Durda ved Southwest Research Institute i Colorado til Space.com.
Tidligere astronaut Tom Jones støtter dette.
- Etter den planlagte turen til månen, står vi overfor en lang intervall mellom månen og jorden før vi har skaffet oss ekspertise og erfaring nok til å reise til Mars.
- Et asteroide-oppdrag vil da umiddelbart kunne ta oss inn i svarte verdensrommet, gi framdrift til et Mars-program, bygge opp folks entusiasme, og faktisk redusere risikoen ved en eventuell reise til Mars, sier han til Space.com.



Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen