Framtidas olje- og gassutvinning skal skje ved hjelp av neddykkede installasjoner.

Slik planlegger Statoil å hente ressursene i blant annet nordområdene. Knallharde værforhold, pakkis og miljøhensyn tvinger oljeselskapene til å tenke nytt i forhold til hvordan de skal hente ut rikdommene i arktiske strøk.

– Olje- og gassutvinningen i disse områdene vil skje ved hjelp av ubemannede og selvdrevne plattformer som står fast på havbunnen, sier miljødirektør Eli Aamot i Statoil til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Oljeby på havbunnen
Geologene regner med at en fjerdedel av det som er igjen å finne av olje og gass på kloden befinner seg i Arktis. Mye av det rett utenfor finnmarkingenes stuedør. Kampen om å sikre seg ressursene har for lengst startet, men de teknologiske og miljømessige utfordringene er helt annerledes enn det oljeselskapene møter i Nordsjøen.

– Vi bygger nå framtidas utvinning på de kunnskapene vi har høstet på Åsgard-feltet utenfor Midt-Norge. Uten disse erfaringene ville aldri Snøhvit blitt bygd ut, sier Aamot.

Åskard-feltet er det mest høyteknologisk vanskelige som Statoil noen gang har gjort, og består i dag av 58 brønner som er knyttet sammen i et av verdens største utbyggingsfelt på havbunnen.

Erstatter kolossene
Det største problemet for Statoil og andre selskaper er å få undervannsplattformene til å greie jobben uten vedlikehold og under helt ekstreme forhold.

– Vi behøver enorme motorer som skal skyve gass og olje fra feltet og inn til land. De må kunne ligge på bunnen i inntil fem år uten å bli vedlikeholdt, sier forsker Rolv Herfjord.

Det problemet har ikke Statoil løst, selskapet legger ikke skjul på at de helst vil være de første til å få det til.

Undervannsmotorene trenger i tillegg strøm tilsvarende forbruket i 2.000 eneboliger for å kunne jobbe 24 timer i døgnet, året rundt.

Kjempeprosjektet Ormen Lange utenfor Møre og Romsdal støter på nettopp slike utfordringer når de om få år skal frakte strøm ut til installasjoner 100 kilometer utenfor kysten.

– Det er helt essensielt å kunne utvikle anlegg på havbunnen for å kunne utvinne de ressursene som finnes i nordområdene, fastslår Herfjord.

Melker bedre
Teknologien som blant annet Statoil nå har på tegnebrettet gjør at selskapet ikke lenger snakker så høyt om når de forskjellige forekomstene er tomme for olje og gass. Hele tiden gjøres det nyvinninger som gjør at installasjonene melker ut maksimalt med ressurser fra dypet. Prestisjeprosjektet Åsgard B ble spådd en levetid fram mot 2029, men kan vise seg å være drivverdig 20 år til.

– Det vil aldri la seg gjøre å ta ut ett hundre prosent av forekomstene, men 60 prosent er nå høyst reelt, sier Herfjord.

(ANB)