«HJERNEVASK»: Ære være Harald Eia som har tatt opp den hete poteten som har blitt hegnet om av velmenende kvinnesaksmenn, kvinnesakskvinner og samfunnsforskere med en eneste hypotese for øyne: Menn og kvinner er like, de vet det bare ikke, fortell dem det, gjør dem like!

I over 20 år har jeg arbeidet med studie- og karriereveiledning for ungdom og voksne. Ved kartlegging av menns og kvinners tilbøyelighet, personlighetstrekk, interesser og evner har jeg hele tiden sett en helt klar tendens, nemlig den at kvinner i det store og hele ønsker å arbeide i en eller annen form med mennesker eller kommunikasjon, mens flertall av den mannlige delen av befolkningen foretrekker, ting, tall, formler, bygging o.l. Jeg benekter ikke at familie, samfunnsforhold, kultur og venner har en påvirkning, men tendensen er så klar at bare en som er blind, kan tro noe annet. Og at noen kvinner lykkes og er fornøyde med yrker som vanligvis foretrekkes av menn, er veldig fint, men forandrer ikke det store bildet.

Jeg har, sammen med en psykolog, utarbeidet kartleggingsmateriale som gir svar på både emosjonelle og intellektuelle valg hos menn og kvinner. Og resultatene er svært interessante i den sammenhengen som diskuteres i Hjernevask. Det er noe grunnleggende forskjellig i kvinners opplevelse av forskjellige arbeidsoppgaver, og i dette ønsker de å bli tatt på alvor. Jeg ser deres spontane valg - og deres intellektuelle valg, og innvirkningen på deres personlighet. Altfor lenge har «velmenende» personer forsøkt å overbevise spesielt kvinner om at de er annerledes enn de selv føler seg. Kartleggingen viser at kvinner og menn som overstyrer sine emosjoner, sin legning og personlighet med intellektet, som regel går i en felle. De gjør valg som de på sikt sliter med, og som til og med kan gjøre dem syke. Dette gjelder begge kjønnene, men er mest utbredt hos kvinner.

Problemet er ikke at kvinner og menn velger kjønnsrelatert som de ofte gjør i dag (og har gjort før), men at kvinners arbeid er dårligere betalt enn menns. Menn og kvinner er like mye verdt, så bør også arbeidet deres likestilles - og her ligger utfordringen for politikerne! Det er den økonomiske tryggheten i dagens Norge som gjør at sterke kvinner i større grad våger å velge mer det de selv ønsker, enn de hadde gjort om de hadde vært redde for å ikke greie seg økonomisk.

Det er uheldig at kjønnsforskerne mer eller mindre alene legger premissene for norsk likestillingspolitikk. Kjønnsforskningen i Norge har de siste tjue/tretti årene ikke vært uavhengig - deres egen hypotese om at menn og kvinner er like, har styrt dem og gjort dem blinde og provinsielle. Samfunnsforskning alene vil aldri kunne fange opp mennesket med alle dets fasetter. De har ikke sett utover deres eget forskningsområde. Det er på tide å slippe til også et biologisk perspektiv. Jeg håper Harald Eias programmer endelig får fart på nyorienteringen og nytenkingen!