I perioden 1900–1940 skapte mange og svært ulike lyrikere en rik og mangfoldig lyrikk. Mangfoldet kom til uttrykk både i temavalget og i valget av uttrykksform.

De fleste valgte en uttrykksform i tråd med tradisjonen, som tilsa at dikt hadde faste strofemønstre og jevn rytme, men utover i perioden eksperimenterte stadig flere med nye og friere former. Det peker seg ut tre retninger i lyrikken fra denne perioden: sentrallyrikk, kampdiktning og modernistisk diktning.

Sentrallyrikk
Sentrallyrikk er en samlebetegnelse på dikt som tar opp temaer som livet, døden, kjærligheten og naturen. Slike grunnleggende forhold i menneskets tilværelse har vært temaer i dikt til alle tider og i alle kulturer. Temaene kan uttrykkes i klassisk form, i fri form og i modernistisk form. Betegnelsen sentrallyrikk brukes med andre ord uavhengig av den formen og de virkemidlene som blir brukt i diktet.
Herman Wildenvey, Olaf Bull, Olav Nygard, Olav Aukrust, Halldis Moren Vesaas og Aslaug Vaa er alle markerte sentrallyrikere i perioden 1900–1940. I formspråket følger de som regel tradisjonen og gir diktene en bundet form, med fast rim- og rytmemønster, men Halldis Moren Vesaas og Aslaug Vaa er alle markerte sentrallyrikere i perioden 1900 - 1940. I formspråket følger de som regel tradisjonen og gir diktene en bunden form, med fast rim- og rytme- mønster, men Halldis Moren Vesaas og Aslaug Vaa skriver også ofte frie vers.

Disse sentrallyrikerne kan virke upåvirket av tida de lever i. Men det er bare delvis riktig. Olaf Bull bruker gjerne byen som motiv i diktene sine, og byskildringene hans viser varme følelser for byens rytme og byens liv. Den nasjonale orienteringen i tida kommer også til uttrykk i den lyriske diktningen, slik den gjorde hos nyrealistene. Den kommer til uttrykk både i språk og bilder. Både Aukrust, Nygard, Vaa og Halldis Moren Vesaas henter sine lyriske bilder fra norsk natur. Men tematisk kretser de alle rundt livets evige spørsmål i diktningen sin.

Sentrale forfattere:
Aukrust, Olav(1883-1929) Les dikt
Bull, Olaf(1883-1933) Les dikt
Sande, Jakob (1906-1967) Les dikt
Sivle, Per (1857-1904) Les dikt
Vaa, Aslaug (1889-1965) Les dikt
Vesaas, Halldis Moren(1907-1995) Les dikt
Wildenvey, Hermann(1886-1959) Les dikt
Ørjasæter, Tore (1886-1968)
Øverland, Arnulf(1889-1968) Les dikt

Kamplyrikk

10. mai 1933. Ett av nazistenes bokbål. Nazistene ville rense tysk kultur for det de mente var skadelig litteratur.

I 1920- og 30-årene slo også samtidas sosiale konflikter og kulturkonflikter inn i lyrikken. Både Rudolf Nilsen, Arnulf Øverland og Nordahl Grieg var sosialister som deltok i tidas strid, og de brukte språket som sitt kampvåpen. I kampdiktningen deres var det viktig med et entydig budskap, og derfor ble bildebruken enkel og formen tradisjonell, med regelmessig rytme, enderim og fast strofemønster. Det passet best for diktere som ønsket å agitere for en tanke og oppildne til politisk handling.

Sentrale forfattere:
Grieg, Nordahl(1902-1943) Les dikt
Nilsen, Rudolf(1901-1929) Les dikt
Reiss-Andersen, Gunnar (1896-1964)
Uppdal, Kristoffer (1878-1961)
Øverland, Arnulf(1889-1968) Les dikt

Modernisme

Einar Gerhardsen ytterst t.v. sammen med en rekke av de ledende folk i Arbeiderpartiet i 1920-årene. På bildet gjenkjennes bl.a. Martin Tranmæl (nr.5 fra v.) og Oscar Torp (nr. 7 fra v.) Arkivfoto: NTB/SCANPIX

Men ikke alle fant de gamle og tradisjonelle formene egnet til å uttrykke det de ønsket. Rolf Jacobsen (1907–1994) var opptatt av andre sider ved det moderne livet og fant ikke det tradisjonelle formspråket tilstrekkelig. Han ønsket å uttrykke noe annet enn Øverland, Nilsen og Grieg, og han formulerte seg derfor også annerledes. Diktet «Fanfare», fra samlingen Jord og jern (1933), er et modernistisk dikt:

Har du sett heisekranene løfte de snadrende jernnebb?
Har du hørt sleggenes muntre sang på de svaiende bjelker?

Har du sett stålskjelettene folde sig ut på himlen
som røde kniplinger i solskinn?
Har du hørt lufthamrenes trommeild mot naglen fra skinner, hus, skibenes høie jernsider?

– Da har du sett krigens knitrende fane i luften!
– Da har du hørt maskingeværene sprøite sitt stål mot fiendens hjerte!

Her er spørsmål og svar. Svarene er formet som utrop, men ikke som appeller, slik som hos kampdikterne. Her ropes det ut observasjoner som fører til foruroligende konklusjoner. Både diktets tema, ordvalg og form representerer noe nytt.

Sentrale forfattere:
Boyson, Emil (1897-1979)
Gill, Claes (1910-1973) Les dikt .
Jacobsen, Rolf (1907-1994) Les dikt.
Uppdal, Kristoffer(1878-1961)

Oppsummeringsoppgaver
1 Hva er sentrallyrikk?
2 Nevn tre sentrallyrikere og hva som er typisk for diktningen deres.
3 Hva er kamplyrikk?
4 Gi eksempler på kampdikt og kampdiktere, og på hva disse forfatterne kjempet for i diktene sine.
5 Hva er typisk for kampdiktets form, og hvorfor er det slik?
6 Hva kjennetegner modernistisk lyrikk?
7 Gi eksempler på modernistiske dikt, og pek på hva som er typisk modernistisk i disse diktene.

Sentrale forfattere:
Aukrust, Olav (1883-1929) Les dikt
Bjerke, André(1918-1985)
Bjørneboe, Jens(1920-1976) Les dikt
Boyson, Emil (1897-1979)
Bull, Olaf(1883-1933) Les dikt
Gill, Claes (1910-1973) Les dikt .
Grieg, Nordahl(1902-1943) Les dikt
Hagerup, Inger(1905-1985) Les dikt"
Jacobsen, Rolf (1907-1994) Les dikt.
Jonsson, Tor(1916-1951) Les dikt
Nilsen, Rudolf(1901-1929) Les dikt
Prøysen, Alf(1914-1970) Les dikt
Reiss-Andersen, Gunnar (1896-1964)
Sande, Jakob (1906-1967) Les dikt
Sivle, Per (1857-1904) Les dikt
Takvam, Marie(1926-) Les dikt
Uppdal, Kristoffer (1878-1961)
Vaa, Aslaug(1889-1965) Les dikt
Vesaas, Halldis Moren(1907-1995) Les dikt
Wildenvey, Herman(1886-1959) Les dikt
Ørjasæter, Tore (1886-1968)
Øverland, Arnulf(1889-1968) Les dikt

Dikt i bunden form
Av Kristian Rishøi
Helt fra skaldediktningens tid og fram til i dag, har den vanligste måten å bygge opp dikt på, vært den bundne formen. Bunden, eller tradisjonell form, betyr at diktet har faste rim- og rytmemønstre som gjentar seg innefor den enkelte strofe, og/eller fra strofe til strofe. Denne måten å skrive på, er altså den mest tradisjonelle, og utgjør det vi kan kalle «main stream» i norsk lyrikk også etter andre verdenskrig. Både sosiallyrikk, agitasjonslyrikk og sentrallyrikk (som er innholdsmessige definisjoner) er som oftest skrevet i bunden form.

Dikt i bunden form er ofte lettere å huske enn dikt skrevet i «frie vers», og før skriftspråkets tid var den bundne formen en forutsetning for at diktene kunne traderes videre. Bunden form brukes i salmer, i viser, i sanger, og er en nødvendighet for at tekstene skal kunne framføres av og i et sosialt fellesskap, det være seg i religiøse, idrettslige eller politiske sammenhenger. Eller rett og slett for å synge eller lese tekster for barn på sengekanten når det er leggetid.

Sentrale forfattere:
Bjerke, André(1918-1985)
Bjørneboe, Jens(1920-1976) Les dikt
Hagerup, Inger(1905-1985) Les dikt"
Jonsson, Tor(1916-1951) Les dikt
Prøysen, Alf(1914-1970) Les dikt
Sande, Jakob (1906-1967) Les dikt
Takvam, Marie(1926-) Les dikt
Vesaas, Halldis Moren(1907-1995) Les dikt
Øverland, Arnulf(1889-1968) Les dikt

Surrealisme
Surrealisme = fr. «overvirkelighet»
Omkring 1930 preger modernismen europeisk litteratur i sterk grad. Både i Frankrike, Tyskland og England hadde det vokst fram en modernistisk lyrikk. Hos surrealistene finner vi elementer fra virkelighet og drøm blandet sammen i et språk som brøt med alle tradisjonelle måter å skrive dikt på.