Hiroshima SCANPIX/Stanley Troutman

Innenfor lyrikken skjedde det en større fornyelse enn innenfor den episke diktningen i denne perioden. I de første etterkrigsårene dominerte den tradisjonelle lyrikken, med enderim, bunden rytme og faste strofeformer.

Men den modernistiske lyrikken, som var introdusert med spredte mellomrom allerede fra århundreskiftet, og som Kristofer Uppdal, Rolf Jacobsen og Claes Gill ryddet videre grunn for i 1930-årene, fikk sitt gjennombrudd like etter andre verdenskrig. Den livsfølelsen som i sin tid hadde skapt de første modernistiske tekstene, var fremmedfølelse

Framtidsoptimismen endret seg med Verdenskrigen. Dette gjenspeiler seg i litteraturen med nye temaer som kaos, ondskap og samfunskritikk. Bildet er fra bombingen av Dresden. Les Jens Bjørneboes dikt Om ungdommens råskap SCANPIX/EPA

(Sigbjørn Obstfelder, Knut Hamsun) og uro over utviklingstrekk i tida (Rolf Jacobsen). Krigserfaringene og etterkrigstida gjorde denne livsfølelsen til den dominerende hos mange lyrikere etter krigen, for eksempel Gunvor Hofmo (1921–1995), Paal Brekke (1923–1993), Georg Johannesen (1931–) og Stein Mehren (1935–). Men også eldre og allerede etablerte diktere som Tarjei Vesaas og Gunnar Reiss-Andersen (1896–1964) fant etter krigen sin form i frie vers og i et svært bilderikt og symbolmettet språk. Den tradisjonsbundne lyrikken levde likevel videre, ikke bare hos en etablert dikter som Arnulf Øverland, men og hos nye, yngre diktere som Inger Hagerup (1905–1985), André Bjerke (1918–1983) og Jens Bjørneboe.

Kampdikt
Den tyske okkupasjonsmakten kunne stoppe aviser og bestemme hvilke bøker forlagene fikk lov til å gi ut, men stoppe diktere fra å dikte og publikum fra å lese og lytte, kunne den ikke. Nordahl Grieg, patriot, kommunist og pasifist,

Nasjonalfølelsen var sterk under okupasjonen. Nordahl Grieg, som er nummer to fra høyre på bildet, skrev også om troen på mennesket i kampen mot våpnene. Les diktet: til ungdommen. SCANPIX/scanpix

hadde kjempet mot fascismens frammarsj med sine kampdikt allerede fra midt i 1930-årene. 17. mai 1940, før tyskere fikk brakt radioen i Tromsø til taushet, kunne det norske folk høre Nordahl Griegs stemme mane til kamp mot volden og overmakten. Tittelen på diktet er datoen og året det ble framført.

Det fødtes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt og så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt ...
Vi vil ikke dø slik en død.

Sentrale forfattere:
Grieg, Nordahl(1902-1943) Les dikt
Hagerup, Inger (1905-1985) Les dikt
Øverland, Arnulf (1889-1968) Les dikt

Modernismens endelige gjennombrudd
Året 1949 regnes som det året modernismen fikk sitt endelige gjennombrudd i Norge. Det er fordi det da kom ut tre diktsamlinger som alle hadde den modernistiske diktningens særtrekk: en uttrykksform der bilder, ord og formuleringer som hører hjemme i vidt forskjellige sammenhenger, blir satt sammen, der syntaksen brytes opp, og der strofene oftest ikke har rim og fast rytme. De tre diktsamlingene var Paal Brekkes Skyggefektning, Tarjei Vesaas' Lykka for ferdesmenn og Gunnar Reiss-Andersens Prinsen av Isola. Samme år gav Paal Brekke ut en gjendiktning av T.S. Eliots dikt «The Waste Land» (1922) (på norsk: «Det golde landet»), som er et sentralt verk i europeisk modernisme.

Stadig flere diktere finner i løpet av 1950- og 60-årene fram til en modernistisk uttrykksmåte,uten at denne uttrykksmåten er knyttet til bestemte temaer. Både fremmedgjøring overfor moderne teknikk og det moderne velstands-Norge, så vel som sentrallyriske temaer som kjærlighet, natur, liv og død, formidles i et modernistisk uttrykk.

Sentrale forfattere:
Brekke, Paal (1923-1993) Les dikt.
Reiss-Andersen, Gunnar (1896-1964)
Vesaas, Tarjei (1897-1970) Les dikt.

Tro mot tradisjonen
Inger Hagerup, Tor Jonsson, André Bjerke og Jens Bjørneboe er fire forfattere som holder fast ved tradisjonen og lager dikt som er bundet i formen og enklere i språket og i bildebruken. Inger Hagerups dikt spenner tematisk fra dypsindige og morsomme barnevers til vare kjærlighetsdikt og dikt med politisk appell. I diktet «Vårkveld i mars», fra 1945, sier hun:

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
– Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Sentrale forfattere:
Bjerke, André(1918-1985)
Bjørneboe, Jens(1920-1976) Les dikt
Hagerup, Inger(1905-1985) Les dikt"
Prøysen, Alf(1914-1970) Les dikt
Sande, Jakob (1906-1967) Les dikt
Øverland, Arnulf(1889-1968) Les dikt

Tungetaledebatten

Arnulf Øverland SCANPIX/NTB

En annen debatt med høy temperatur var den såkalte «tungetaledebatten». Det var en debatt om den modernistiske lyrikken. Modernistisk diktning hadde ikke møtt motstand før krigen. Det var først i 1950-årene, da modernismen ble en uttrykksform for svært mange forfattere, at den skapte reaksjoner. Reaksjonene kom fra etablerte forfattere som selv skrev lyrikk i tradisjonell form, nemlig Arnulf Øverland og André Bjerke. Debatten fikk navnet «tungetaledebatten», fordi Øverland i 1953 holdt et foredrag med tittelen «Tungetale fra Parnasset». Foredraget var et angrep på mye av den moderne kunsten, men først og fremst var det et angrep på den modernistiske lyrikken. I foredraget kalte Øverland de modernistiske diktene meningsløst rabbel og snikksnakk. André Bjerke fulgte opp. I 1954 anmeldte han debutboka til den modernistiske lyrikeren Erling Christie, Drøm om havet. Han brukte anmeldelsen til å ta et oppgjør med hele modernismen og sa at store lyrikere hadde evne til å uttrykke et komplisert innhold i en enkel form, mens det modernistene gjorde, var å uttrykke enkle tanker på en innviklet måte.

Både Paal Brekke og Erling Christie (1928–1996) rykket ut til forsvar for modernismen. Brekke forsvarte modernismen med å si at heldigvis forandret diktningens form seg, ellers ville jo kunsten stivne i konvensjoner. Erling Christie sa at modernistisk poesi ville føre tanke og følelse sammen i en ny legering. Brekke og Christie «seiret» i debatten, men også deres modernisme kom seinere til å bli angrepet av en ny generasjon diktere.

Sentrale forfattere:
Andersen, Astrid Hjertnæs (1915 - 1985)
Boyson, Emil (1897-1979)
Christie, Erling (1928 - 1996)
Gill, Claes (1910-1973) Les dikt.
Hauge, Olav H. (1908-1994) Les dikt.
Hofmo, Gunvor (1921-1995) Les dikt.
Jacobsen, Rolf (1907-1994) Les dikt
Johannesen, Georg (1931-) Les dikt
Jonsson, Tor(1916-1951) Les dikt
Mehren, Stein (1935-) Les dikt
Orvil, Ernst (1898-1985) Les dikt.
Takvam, Marie(1926-) Les dikt
Vesaas, Tarjei (1897-1970) Les dikt.

Malere:
Kleiva, Per (1933-)
Sitter, Inger (1929-)
Slettemark, Kjartan(1932-)
Weidemann, Jacob (1923-2001)

Oppsummeringsoppgaver
1. Gi eksempler på hvordan krigen ble tema på ulike måter i litteraturen i de første etterkrigsårene.
2. Hvorfor regnes 1949 som året for modernismens endelige gjennombrudd i Norge?
3. Hva kjennetegner norsk poesi i 1950-årene?
4. Hva dreide tungetaledebatten seg om, og hvilke standpunkter og hvilke argumenter ble framført?

Fem kjappe, test deg selv!