Profilmodernismen

vietnamkrigen SCANPIX/Nick Ut

Midt i 1960-årene samlet det seg en krets av unge forfattere rundt det litterære universitetstidsskriftet Profil. De var skeptiske og samfunnskritiske og ville ta et oppgjør med den rådende litteraturen. Spesielt mislikte de moralismen til forfattere som Øverland og Hoel og modernismen til folk som Brekke og Christie. I stedet ville de ha en modernisme som ikke var for gravalvorlig, virkelighetsfjern og vanskelig tilgjengelig. Litteraturen måtte ikke stå stille, men alltid forandre seg. Derfor hadde de en åpen og eksperimenterende holdning. «Vi kjenner oss ikkje forplikta overfor nokon annan litterær tradisjon enn den vi skaper sjølve,» skrev Tor Obrestad i en leder i tidsskriftet. Mange av dem som skulle bli sentrale forfattere i tiårene som fulgte, ble formet som forfattere i denne kretsen: Einar Økland, Dag Solstad, Jan Erik Vold, Eldrid Lunden, Liv Køltzow og Paal-Helge Haugen.

Nyenkelhet og konkretisme
Profil-gjengen gikk hardt ut og kritiserte symbolbruken til mange av femtitallsmodernistene. De hadde ikke tro på at symboler skulle kunne uttrykke evige ideer. To begreper som gjerne brukes om lyrikken etter 1965, er nyenkelhet og konkretisme. På samme måte som i kortprosaen skulle en skrive enkelt og hverdagslig, og en skulle nevne tingene med sine rette navn, ikke ta i bruk omskrivinger.

Dette idealet gav seg mange uttrykk. Paal-Helge Haugen hentet inspirasjon fra Østens ordknappe poesi og sine egen oppvekst i Setesdal, som her i diktet «Innanfor utanfor», fra samlingen Sangbok (1969):

alle desse tinga er her, samtidige
melder seg for auga nå

bordet. stolen. maskinen. hendene.
haustluft gjennom vindauga og den
kvitgråe sigarettrøyken. du.

Samfunnskritikk
Mye av lyrikken i perioden er kritisk, men stort sett på en mer subtil og mindre programmatisk måte enn i prosaen fra syttitallet. I lyrikken handler det ikke så mye om å være direkte, men om å bruke språket til å skape alternative bilder av virkeligheten. Men vi kan finne dikt til arbeidets pris i Fløgstads romaner, skarp kritikk av forbrukersamfunnet i Brekkes seinere samlinger, og Økland står i enkelte dikt fram som en nokså direkte satirisk samfunnsrefser. Og hos Vold kan kritikken komme til uttrykk på denne måten: «DET ER HÅPLØST/ OG VI GIR OSS IKKE» («Nyttårsdiktet (nærmest reprise)»).

Sentrale forfattere:
Fløgstad, Kjartan (1944-)
Haugen, Paal-Helge (1945-)
Jacobsen, Rolf (1907-1994) Les dikt
Lunden, Eldrid (1940-)
Næss, Kate (1938-1987) Les dikt.
Obrestad, Tor (1938-)
Solstad, Dag (1941-)
Takvam, Marie (1926-) Les dikt
Vesaas, Halldis Moren(1907-1995) Les dikt
Vold, Jan Erik (1939-) Les dikt.
Økland, Einar (1940-)

Oppsummeringsoppgaver
1. Hva kjennetegner den sanselige lyrikken i perioden?
2. Hva vil nyenkelhet og konkretisme si?
3. På hvilke måter ble det skrevet samfunnskritisk lyrikk i denne perioden?
4. Hvilken betydning hadde humoren for tidas lyrikere?

Fem kjappe, test deg selv!