Da tyskerne forlot Norge i 1945 satte de igjen 400 000 liter bordeauxvin. Det ble utgangspunktet for «Rødvin» - folkevinen som ble et dannelsesprosjektet innen norsk drikkekultur.

«Château Hasle», «Rødvin-Rødvin» og «sekskroners».

Folkets vin: «Rødvin».

Folkets vin: «Rødvin».

Kjær vin har mange navn, og ingen har fuktet flere norske ganer enn «Rødvin». Siden den kom på markedet for 52 år siden har 120 millioner liter av den passert Vinmonopolets salgdisker. Den var den mest solgte inntil chilenske og italienske billigviner overtok listetoppen i 1998. Men fremdeles har «Rødvin» en spesiell plass i norske vinhjerter. - Ja, det er klart at den har. Den ble folkevinen som i stor grad lærte folk å drikke vin framfor sprit, og den har holdt seg bemerkelsesverdig godt i over femti år. «Rødvin» symboliserer noe trygt og godt for mange, sier Arcus' kvalitetssjef Frithjof Nicolaysen til Magasinet på Nett. Historien bak hele Norges blandingsvin går tilbake til krigens dager, da den tyske okkupasjonsmakten måtte gi opp Norge i 1945. Wienervalsen fra kasernene forstummet, og Hiters soldater reiste fra Norge og store lagre av vin og brennevin. Det meste var vin fra hærtatte europeiske land, deriblant 400 000 liter rød bordeauxvin av årgangene 1934 og 1937. En del av de edle dråpene gikk bokstavelig med i fredsrusen, men storparten ble sendt til Vinmonopolets sentralanlegg på Hasle i Oslo. Der ble flaskene sortert, trukket opp og kontrollert. Noe ble omdestillert, men det meste ble mikset sammen til en blandingsvin. Det var hovedsaklig enkle tyske og italienske viner som inngikk i blandingen, som ble etterkontrollert og tappet på flasker. 1. januar 1946 ble vinene lagt ut for salg under de selvforklarende navnene «Rødvin» og «Hvitvin». Til tross for etiketten ble «Rødvin» raskt omdøpt til «Château Hasle» på folkemunne. Prisen var 3 kroner pluss et krisetillegg på 1,50 per flaske. Til tross for magre etterkrigstider ble vinene en salgssuksess, og året etter var lagrene tomme. I 1946 kom den regulære importen i gang, og nå skulle viner fra Algerie, Tunis og Chile mette det norske markedet. Disse ble solgt under egne navn, men klarte aldri å matche salgssuksessen med tyskernes overskuddslagre. På bakgrunn av disse erfaringene kom i 1949 idéen om å komponere en ny blandingsvin - og skape en rimelig og enkel folkevin. Det var Vinmonopolets daværende innkjøpssjef Haakon Svensson som fikk oppdraget med å sette sammen en slik vin. Med en fastsatt handlesum fra Direktoratet for import- og eksportregulering dro Svensson til Sør-Europa for å forhandle direkte med produsenter. Med seg hjem hadde han kjøpsavtaler for fransk midivin, spansk fra Valencia, samt algirske viner for å få fylde i smaken. - Haakon Svensson fikk i oppgave å produsere en vin som kunne senke det enorme konsumet av sprit i Norge, sier Frithjof Nicolaysen. - På den tida drakk nordmenn ti ganger mer sprit enn vin. Nicolyasen mener at tilgangen på en rimelig rødvin snudde opp ned på dette drikkemønsteret. Med en folkelig vin - både smaksmessig og økonomisk - åpnet «Rødvin» norske øyne for vinens verden. - I dag drikker vi fire ganger mer vin enn sprit, forklarer kvalitetssjefen. - Og det var «Rødvin» som banet vei for at nordmenn skulle like vin. Vinmonopolets fagsjef Thor Richard Teien er enig i at «Rødvin» kan ha bidratt til å endre det norske drikkemønsteret. Som tidligere innkjøpssjef har han 18 års erfaring med å blande folkevinen. Han tror imidlertid at økt reiseaktivitet er en vel så viktig forklaring på at nordmenn for alvor oppdaget vin på 1970-tallet. - «Rødvin» har uten tvil bidratt, men at det var den som fikk folk til å drikke vin framfor brennevin er en sannhet med modifikasjoner, sier Teien til Magasinet på Nett. Noen måneder etter Svenssons handleturer kunne vintørste nordmenn på egen hånd vurdere resultatet. Fra 1. februar 1950 var «Rødvin» på plass på polets hyller, til den nette sum av 4 kroner pluss 50 prosent tillegg - til sammen seks kroner. Denne prisen skulle holde seg stabil helt fram til 1968, noe som for all ettertid skulle gi den tilnavnet «Sekskroners», ifølge Vinmonopolets bransjeblad «Vinbladet» (nummer 1/1990). Vinmonopolets alkoholpolitiske rådgiver Jens Nordahl kan opplyse at salget av «Rødvin» økte jevnt de første tjue åra. I 1970 ble det solgt 2,1 milioner liter, mes det i toppåret 1981 gikk med hele 3,8 millioner liter. Det betyr at hver nordmann i snitt kjøpte halvannen flaske Château Hasle. <Begynnelsen av 1980-tallet var storhetstida til «Rødvin». Seinere har salget gått gradvis tilbake. I 1990 ble det solgt 2,1 millioner liter, mens vi i jubileumsåret 2000 kjøpte 700 000 liter av den norske folkevinen. Året etter sank salget til 520 000 liter, noe som er en åttendedel av rekordkonsumet i 1981. - Jeg tror ikke spørsmålet er hvorfor salget har gått ned - heller hvorfor det har holdt seg så bemerkelseverdig godt, forklarer Frithjof Nicolaysen. - Bortsett fra viner av absolutt toppkvalitet er det ingen som selger så godt over femti år som «Rødvin» faktisk har gjort. Dersom du ser på den skarpe konkurransen i klassen for rimelige rødviner så er den jo fremdeles kjempestor, slår vineksperten fast. Nicolaysen mener at årsaken til at salget har holdt seg så godt over så lang tid er kombinasjonen av gode blandingsforhold og lav pris. At den selger mindre i dag enn på 80-tallet tror han skyldes at det er kommet så mange billigviner på markedet, samt at folk har større kunnskaper om vin i dag enn for tjue år siden. - Vinmonopolet lanserer jo 70-80 nye merker hvert kvartal, så konkurransen er en helt annen i dag enn tidligere. Samtidig reiser vi mer i dag, og får med oss kunnskaper om vin fra andre land. Mot denne bakgrunn mener Nicolaysen at «Rødvin» holder seg meget godt, selv om de absolutte salgstallene peker nedover. Vinmonopolets Thor Richard Teien har sin egen forklaring på hvorfor den ble så populær: - Jeg sammenlikner «Rødvin» med folkevogna - den er ikke spesielt spennende, men akseptert av alle. Ettersom «Rødvin» er en blandingsvin, betyr variasjoner i de ulike vinene i blandingen at sammensetningen stadig må endres. Onde tunger vil ha det til at det er slantene til overs på Hasle som puttes i flaska, men dette får produsenten til å steile. Ifølge Vinbladet lages det en oppskrift basert på blintester av ulike viner hvert år. Målsetningen er at kvaliteten skal ligge så tett opp til foregående års blanding, men samtidig være rimelig i salg. Den første store endringen var da de spanske vinene tok over for de franske midivinene, som gikk kraftig opp i pris de første åra. For å holde prisen på blandingsvinen nede ble den spanske andelen økt fra en opprinnelig halvdel, til opptil 80 prosent avhengig av tidsrom. Andre vanlige innslag har kommet fra Nord-Afrika, Kypros, Italia og Tyrkia. Vanligvis inngår omtrent fem viner i blandingen, men noen år har så mange som 8-10 ulike funnet veien inn i flaska. Det er kun Vinmonopolets egne eksperter som til enhver tid har kjent det eksakte blandingsforholdet. I dag er det fagfolkene i den norske vin- og spritprodusenten Arcus som sitter på oppskriften, og dagens «Rødvin» omtales av ekspertene som enkel og hverdagslig. Arcus vil ikke si for mye om hvor de kjøper inn, men i henhold til dagens lovverk handles vinene fra EU-land. I forbindelse med 50-årsjubileet i 2000 ble den franske andelen økt. - Vi ville lage en ekstra god «Rødvin» dette året, og fikk litt sør-fransk vin tilbake. Du kan si vi fulgte i fotsporene til Svensson, føyer Frithjof Nicolaysen til. Dagens «Rødvin» er laget på samme resept. I januar i år prøvesmakte Magasinets vinekspert denne siste utgaven. Bjørn Lyng trillet folkevinen til en firer på terningen, sammen med denne omtalen: Arcus Rødvin, folkets vin siden 1950. Fyldigste «sekskroners» vi har smakt! Litt brent og syltetøyaktig duft med snev av anis og solbær, litt karamellsødme først i smaken, ren og syrlig ettersmak med lett snerp.» Interessert i vin?Her kan du diskutere med likesinnede! solvi.glendrange@dagbladet.no
 

Les også