Trodde du at norske kvinner med lang utdanning og karriere velger å ikke få barn? Da tok du feil.

MANGE HAR ANTATT AT KVINNER som velger utdanning og karriere, velger å ikke få barn. Nå slår myten sprekker. Under arbeidet med doktorgradsavhandlingen «Fruktbarhet, utdanning og sosial endring - større mangfold i valg av livsløp?» har Trude Lappegård kommet fram til at høyere utdanning og karriereorienterte yrker ikke hindrer norske kvinner i å få mange barn.

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Illustrasjonsfoto: Scanpix

- Det er fortsatt slik at det er flere barnløse blant kvinnene med lang utdanning. Kvinner uten høyere utdanning får fremdeles flest barn, men enkelte grupper med lang utdanning ligger på samme nivå. Det er altså ikke slik at de med lang utdanning generelt velger bort å få barn, sier sosiolog og forsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå til Magasinet på Nett. Blant kvinner med høyere utdanning er det sykepleiere og lærere som får flest barn. Blant de typiske karriereorienterte yrkene finner Lappegård at kvinnelige leger topper fødselslista. - Dette har trolig å gjøre med at leger er i et omsorgsyrke. Det kan være at disse yrkesgruppene er mer familieorienterte enn andre, utdyper Trude Lappegård. NORGE ER ET UTDANNINGSSAMFUNN. I løpet av de sise 30 åra er andelen nordmenn med universitets- og høgskoleutdanning tredoblet. Og nå har kvinnene tatt gutta igjen på utdanningsstatistikken. Ifølge SSB var det flere kvinner enn menn som fullførte en høyere utdanning i 1999. I sitt doktorgradsarbeide har Lappegård brukt tilgjengelige data om norske kvinner født i perioden 1954 til 1958 og om innvandrerkvinner bosatt i Norge, melder NTB. Den nevnte aldersgruppa er den første store gruppa «moderne» kvinner med økt utdanningsnivå, økt yrkesdeltakelse og nye fruktbarhetsmønstre. Av Lappegårds forskning går det fram at norske kvinner som bare har grunnskolen får i snitt 2,18 barn, mens de med videregående skole får 2,11. Blant kvinner med høyere utdanning er det legene som topper statistikken med 2,20 barn. Hakk i hæl kommer sykepleiere med sine gjennomsnittlige 2,15 barn og lærere med 2,12. Derfra er det et hopp ned til tannlegenes 2,03 barn, ingeniørenes 1,88, juristenes 1,75, og økonomene med 1,67 barn. Nederst på fødselsstatistikken ligger kvinner med høyere utdanning innen estetiske fag og kunstnere, som i gjennomsnitt føder 1,36 barn. NORSKE KVINNER LIGGER på fødselstoppen i Europa. Land som Island, Irland og Frankrike ligger et barnehode foran, men norske kvinner føder flere barn enn andre europeiske medsøstre. - Det er nok mange ting som spiller inn her, men en viktig forklaring er at det i Norge er tilrettelagt for at kvinner kan kombinere utdanning og karriere med det å få barn. Eksempler på dette er gode permisjons- og barnepassordninger, sier forskeren til Magasinet på Nett. Forskeren mener det høye fødselstallet er et resultat av bevisst satsning på familiepolitiske tiltak siden slutten av 1980-tallet, kombinert med gode muligheter for deltidsarbeid og en gunstig økonomisk utvikling. - Dette har gjort det lettere å kombinere jobb og barneomsorg i Norge enn i mange andre land, sier Lappegård til NTB. Men selv om norske kvinner ikke velger bort barn og familieliv, har overgangen fra et tradisjonelt til et mer moderne familiemønster ført til at barna blir født seinere i kvinnens liv. I fjor var den gjennomsnittlige norske førstegangsfødende 27,5 år. Norske kvinner føder heller ikke like mange barn som før. Mellom 1989 og 2000 lå fødselstallene stabile på rundt 60 000, mens antallet nyfødte nordmenn sank til 56 700 i fjor. I JANUAR FORTALTE

Arbeidsdeling: Ekteparet Dahl kjører konservativ stil. Anne-Line tar seg av unger som skriker om natta, bæsjebleier, gulvvask og matlaging, mens ektemannen Øystein klipper plenen og måker snø. Her er Anne-Line med sine to yngste barn: Isak (1) og Victoria (3).

Foto: Jørn H. Moen

Arbeidsdeling: Ekteparet Dahl kjører konservativ stil. Anne-Line tar seg av unger som skriker om natta, bæsjebleier, gulvvask og matlaging, mens ektemannen Øystein klipper plenen og måker snø. Her er Anne-Line med sine to yngste barn: Isak (1) og Victoria (3). Foto: Jørn H. Moen

Magasinet historien om Anne-Line Dahl (33) - dobbeltarbeidende kvinne med barn og familie. Dahl har fire barn, og har vært gift to ganger. Hun er både jurist og mastergrad i politikk. Tok embetseksamen jus under graviditeten. PR-rådgiver, etablert eget forlag og har gitt ut to bøker. Og utrolig i hjemmet. På spørsmål om hvordan hun klarer å kombinere karriere og familieliv, svarte hun: - Jeg prøver å være mye hjemme, og går klokka fire og jobber hjemme i stedet. Barneoppdragelsen er latinsk. Ungene får være oppe til de stuper. Dahl hadde flere ganger fått merkelappen «alle kvinners skrekk». Nå viser Lappegårds forskning at langt flere kvinner enn antatt velger å kombinere yrkeskarriere med barnefødsler og familieliv. Hvordan kombinere karriere og familieliv? solvi.glendrange@dagbladet.no