Han er 5300 år gammel, 159 centimeter høy, og har kjøtt og korn i magen. Men fremdeles kan ismannen Ötzi skjule noen hemmeligheter.

Så han slik ut? En rekonstruksjon av hvordan forskerne mener «Ismannen Ötzi» så ut og var utstyrt mens han var i live.

Så han slik ut? En rekonstruksjon av hvordan forskerne mener «Ismannen Ötzi» så ut og var utstyrt mens han var i live.

Ötzi i dag: De 5300 år gamle levningene som ble funnet av to fjellvandrere i 1991.

Ötzi i dag: De 5300 år gamle levningene som ble funnet av to fjellvandrere i 1991.

Dødsårsak: Et røntgenbilde viser et fremmedlegeme nær den venstre skulderen. Et italiensk forskerteam fant det de antar er en pilspiss i liket i 2001, og er foreløpig siste teori om dødsårsak.

Dødsårsak: Et røntgenbilde viser et fremmedlegeme nær den venstre skulderen. Et italiensk forskerteam fant det de antar er en pilspiss i liket i 2001, og er foreløpig siste teori om dødsårsak.

Inngangssår: En av forskerne peker på skulderen der de mener Ötzi ble truffet av ei pil.

Inngangssår: En av forskerne peker på skulderen der de mener Ötzi ble truffet av ei pil.

På utstilling: Ötzi ligger i et kaldt spesialrom på Sør-Tyrols arkeologimuseum i Bolzano. Han ble flyttet hit etter at det oppsto diplomatisk krangel mellom Østerrike og Italia om hvor levningene skulle oppbevares. Ötzi ble funnet i 3200 meters høyde i fjellene mellom de to landene, men fordi funnstedet ligger inne på den italienske sida av grensa, ble Ötzi flyttet til Bolzano i 1998. Her ligger han i et spesiallaget kjølerom som holder minus 6°C, og har 98 prosent luftfuktighet. Besøkende kan få en titt gjennom et lite vindu i veggen.

På utstilling: Ötzi ligger i et kaldt spesialrom på Sør-Tyrols arkeologimuseum i Bolzano. Han ble flyttet hit etter at det oppsto diplomatisk krangel mellom Østerrike og Italia om hvor levningene skulle oppbevares. Ötzi ble funnet i 3200 meters høyde i fjellene mellom de to landene, men fordi funnstedet ligger inne på den italienske sida av grensa, ble Ötzi flyttet til Bolzano i 1998. Her ligger han i et spesiallaget kjølerom som holder minus 6°C, og har 98 prosent luftfuktighet. Besøkende kan få en titt gjennom et lite vindu i veggen.

FOR 11 ÅR SIDEN fant to tyske fjellturister restene etter en mannsperson i alpene mellom Østerrike og Italia. De mumifiserte levningene var grålige og gjennomfrosne, og den skjelettlignende ryggen viste tydelig at han hadde ligget der svært lenge. Mannen lå på magen, slik at kun deler av overkroppen var synlig over isen og snøen. På og rundt ham lå klærne og gjenstandene han hadde med seg da han døde. Det mumifiserte liket ble fraktet til Østerrike, der det ble konstantert av levningene var 5300 år gamle. Dette var et sensasjonelt funn, og arkeologer og patologer kom for å bistå i undersøkelsene. Den døde mannen fikk navnet «Ismannen Ötzi» etter dalen der han ble funnet. Dette er det eldste liket i medisinsk og arkeologisk historie hvor forskere kan undersøke en mumie hentet rett ut fra isen. Levningene var ekstremt godt bevart, og bortsett fra ei skadd venstrehofte var Ötzis kropp intakt. ÖTZI SKJULER FREMDELES mange hemmeligheter, men forskerne finner ut stadig mer. Den aller siste oppdagelsen er fra innvollene. Ifølge BBC har molekulærbiolog Franco Rollo og kolleger ved Universitetet i Camerino funnet ut at hans to siste måltider besto av kornblandinger, planter, geite- og hjortekjøtt. - Men det var svært vanskelig. DNA-mengdene var små og nedbrutte, sier Rollo. Forskerteamet har tint liket delvis opp for å kunne undersøke mageinnholdet, og mener å kunne bevise at Ötzis siste ferd gikk gjennom konglebærende skog, opp til det steinete fjellandskapet der han døde. I DAG VET VI AT det er 5 300 år siden Ötzi klatret opp mot de isdekte toppene av Schnalstal-breen på grensa mellom dagens Østerrike og Italia. Røntgenanalyser av liket viser at han var i midten av førtiåra, og rundt 159 centimeter høy. De godt bevarte klærne og gjenstandene som ble funnet sammen med Ötzi plasserer funnet i ei større ramme. I dag vet vi at han var kledd i ei ermeløs kappe av vevd gress. Under hadde han ei knelang skjorte av geitepels sydd sammen med dyresener, og på hodet bar han ei bjørneskinnslue. Både klimaet og terrenget var lite gjestmildt, og oppover fjellsida må det ha vært kaldt. For å holde beina varme hadde Ötzi sammensydde skinndeler som dekket leggene og lårene opp til rumpa. Rundt livet hadde han snørt et kalveskinnsbelte med påsydde lommer, der han oppbevarte flintstein og en beindel til å gjøre opp ild med. Innerst bar han et skinnklede som var festet til beltet, og på føttene et par sko laget av lær og gress. Ötzi måtte jakte mat på ferden. Han var avhengig av både kopperøksa og buen, og flintdolken som hang lett tilgjengelig i beltet. - FUNNET AV ÖTZI VAR verdifullt for vitenskapen, sier fagansvarlig Karen Weichert ved Norsk Bremuseum i Fjærland til Magasinet på Nett. Museet var midlertidig vertskap for en stor vandreutstilling over Ötzi i 2000, og viser nå fram en mindre kopi av utstillingen. - Man har jo funnet mumier og godt bevarte lik tidligere, men da helst på gravplasser. Her er likene ofte tilrettelagt, kledd i spesielle klær, og man har lagt ved gjenstander. Ötzi er derimot konservert med hverdagsklær og det vanlige utstyret sitt. Funnet forteller om hverdagen til folk for 5000 år siden, forklarer Weichert. - Men hvem var egentlig Ötzi? - Ingen vet sikkert. Det finnes flere teorier, blant annet at han var gjeter, jeger, bonde, eller sanket mineraler. Men vi heller nok mest til at han var en gjeter som måtte rømme etter å ha havnet i kamp, sier Karen Weichert. DE FØRSTE UNDERSØKELSENE av liket, gjenstandene og funnstedet tydet på at Ötzi hadde blitt overrasket av en høststorm, og frosset ihjel på vei ned fra fjellet. Seinere bruk av røntgen og CAT-scan (se forklaring til høyre) fant at liket hadde skader på ribbeina, og den østerrikske arkeologen Konrad Spindler lanserte teorien om at Ötzi var en gjeter som hadde fraktet dyra sine ned fra fjellet. Tilbake i landsbyen kom han opp i et slagsmål, og ble tildelt slagskader i brystet sånn at ribbein brakk. Ötzi overlevde, men måtte rømme tilbake til fjellet. Da han kom til toppen var han utmattet, og frøs ihjel etter å ha lagt seg til hvile i ei fjellkløft. Denne teorien var den mest samlende inntil 1998, da Ismannen ble fraktet til arkeologi-museet i Bolzano. I forbindelse med den permanente utstillingen tok museet kontakt med patologen Peter Vanezis, som fikk i oppdrag å rekonstruere Ötzis ansikt. Underveis undersøkte Vanezis liket med laser og tredimensjonal CAT-scan, og satte spørsmål ved tidligere teorier om dødsårsaken. Blant annet fant han at Ismannen trolig døde på våren, at funnstedet hadde smeltet minst én gang etterpå, og at ribbeina var blitt skadd etter at døden inntrådte. FORSKERNE VAR PÅ BAR BAKKE IGJEN. Inntil det italienske forskerteamet bestemte seg for å røntgenstråle liket igjen i juni i fjor. Da så de at Ötzi hadde en spydspiss av stein i den venstre skulderen, noe som hadde gått forskerne hus forbi i ti år. I tillegg fant de et åpent kutt i håndflaten. - Såret var ikke særlig grodd. Det er sannsynlig at han har forsvart seg mot øks eller kniv i kamp, legger Karen Weichert til. På grunnlag av funnene mener forskerne at Ötzi ble angrepet, men at han klarte å rømme. Mens han sprang fikk han ei pil i ryggen. Han klarte å rive ut pilskaftet, men spissen sto igjen. Han klatret til toppen av fjellet, men var utmattet på grunn av blodtapet. Han klarte ikke gå lenger, og døde etter å ha lagt seg ned. Så langt er dette den siste teorien, men Ötzi kan fremdeles skjule noen hemmeligheter.
(Kilder: Sør-Tyrols arkeologimuseum, Universitetet i Innsbruck, Ötziland, Ötzi-dorf.com, BBC, Norsk Bremuseum)
solvi.glendrange@dagbladet.no