I skyggen av samene kjemper kvenene for sitt språk og sin kultur.

- VI FØLER OSS diskriminert av samene. Mange av dem har en nedlatende holdning overfor oss kvener, sier Vally Persen fra bygda Børselv i Porsanger kommune, Finnmark. På slutten av 1980-tallet oppga 24 prosent av befolkningen i Finnmark i alderen 20-60 år at de var av kvensk/finsk ætt. Til sammenlikning oppga 20 prosent at de var av samisk ætt. Til tross for dette vet nordmenn flest lite om denne vestfinske folkegruppa som innvandret fra og med 1600-tallet. Den knallharde fornorskningsprosessen i etterkrigstida sørget for at bare 5000 kvener snakker kvensk i dag. De fleste av dem er eldre mennesker.{ndash}Enkelte samer fleiper og erter oss for språket. De kaller det kjøkkenbordfinsk og aper etter oss på en ekkel måte. Jeg blir både såret og sint av det. Det er rart. Samene mener jo selv de har blitt diskriminert. Da burde de vite hvordan det er, sier Vally.{ndash}JEG SKAMMET MEG over å være kven. Jeg skammet meg så mye over mine foreldre, som ikke snakket norsk, at jeg ønsket dem døde, forteller Terje Aronsen (55). I dag har skammen blitt til stolthet. Han er i gang med å bygge opp Kventunet {ndash} norsk senter for kvensk språk og kultur i hjembygda Børselv. Kvenenes revitaliseringskamp er i full gang. Men det haster, språket og kulturen er i ferd med å dø ut.{ndash}Myndighetene må gjøre noe nå. Om 20 år ligger ressursene som kan føre det kvenske videre på kirkegården, sier Terje.SOM ET LEDD I denne revitaliseringskampen, har Porsanger fått status som en trespråklig kommune. Ikke alle er like begeistret for det. På Polarkroa i Lakselv sitter kameratene Gudleif Johnsen (26), Tor Oddmund Johnsen (36) og Frank Wikstrøm (23).{ndash}Jeg hadde knapt hørt om kvenene før nylig. Det har gått for langt dette. Ungene tvinges til å hilse med tre språk hver morgen på skolen. Det er helt bortkastet. Vi bor tross alt i Norge, mener Gudleif.Han tror både det samiske og det kvenske etter hvert vil dø ut.{ndash}Til slutt vil det bare være patriotene som snakker samisk og kvensk.{ndash}Kanskje kvenene burde fått en egen stat? Spør Frank.DET ER BEKMØRKT og stille i Børselv denne vinterkvelden. Kulda river og snøen glitrer. Fra samfunnshuset lyser det. Innenfor har 70 av bygdas 200{ndash}300 innbyggere samlet seg. Terje Aronsen er kledd i kvendrakten, med sølvspenner, store skinnstøvler (pieksu), stripete vest og hvit skjorte. På podiet står ei ung jente og synger en kjærlighetssang på kvensk, «Hyvän illan». Linda Andersen (24) kan synge, men hun forstår, i likhet med de fleste andre unge kvenene, ikke språket.{ndash}Kvensk ses på som lavstatus. Kvensk blir ikke engang anerkjent som et eget språk. Myndighetene kaller det «utdatert finsk», sier Linda.Hun har rett. I 1936 vedtok Stortinget at kvensk skulle kalles finsk. Samtidig ble språket utestengt fra skolen. Først i 1997 fikk kvenene lovfestet rett til finsk undervisning som andrespråk. Året etter fikk kvenene i Norge status som nasjonal minoritet. Europarådet for minoritetsspråk har bedt norske myndigheter om å i samråd med kvenene avklare hvorvidt kvensk skal ha status som eget språk eller ikke. kvensk minner mye om gammelfinsk. Norske Kveners Forbund vil ha kvensk definert som et eget språk. I Sverige har myndighetene anerkjent kvenenes språk, «tornedalsfinsk» (meänkieli), som et eget språk. Men norske myndigheter har ingen planer om å gjennomføre noen snarlig avklaring i saken.I samfunnshuset sitter også Terjes nevø, Asgeir Samuelsen (47). Med seg har han den gamle karakterboka, som han gjerne vil vise Magasinet. Her har læreren skrevet til Asgeirs foreldre «(...) og husk; prat minst mulig finsk med ham».Men denne kvelden foregår det meste på kvensk. Det drikkes kaffijuusto, som er kaffe med ostebiter i, etter gammel, kvensk tradisjon. Linda synger gamle kvenske barneviser fra podiet, og de eldste smiler og husker, og nynner med. {ndash}Vi kaller det hjertespråket. For når kvenene skal snakke om sine følelser, må de si det på kvensk, hvisker en av dem.MIDT I BYGDA står to store, flotte bygninger i rødt og hvitt. Det gamle statsinternatet og den gamle skolen.{ndash}Den gamle fornorskningens høyborg i Børselv, sier Terje Aronsen. Da han begynte på denne skolen, hadde han bare med en lapp i hånda. «Terje Aronsen, 24.06.1947,» sto det sannsynligvis på den. Sjuåringen kunne ikke et ord norsk. På skolen var det totalforbud mot å snakke kvensk. Først i femte klasse begynte han å forstå hva som foregikk i timene. De kvenske elevene, som utgjorde 70{ndash}80 prosent av elevmassen, sa «kura» til lærerne hver dag. Lærerne trodde ungene sa «god dag». Men «kura», som uttales med norsk o, er et kvensk ord og betyr det som kommer ut ved løs mage.{ndash}Det var vår måte å protestere på. Dersom lærerne tok oss i å snakke kvensk, vanket det slag og lugging, sier Terje, som seinere flyttet fra Børselv og begynte å studere på Universitetet. {ndash}Jeg var ikke den eneste som dro, men jeg var den eneste som kom tilbake. Terje begynte å undervise barna på Børselv skole i finsk i 1978. Den gamle bygningen tjener som skole den dag i dag.{ndash}Men etter kort tid sa barna at de ville slutte. «Vi vil ikke lære dette. Dette er ikke det språket vi snakker hjemme,» sa de. Forskjellen på kvensk og finsk er stor. Da bestemte jeg meg for å undervise i kvensk i stedet, forteller Aronsen, som har sluttet som lærer for å arbeide med Kventunet.{ndash}I DET SISTE HAR vi sett en nærmest eksplosiv utvikling i antall elever i grunnskolen som velger finsk som andrespråk, sier Sverre O. Johansen i Utdannings- og forskningsdepartementet. 45 prosent av grunnskolene i Finnmark har opplæring i finsk. I inneværende skoleår er det i alt 1300 elever som tar finsk som andrespråk. Det er en økning på 150 elever fra forrige skoleår.{ndash}Men det er ikke i strid med de sentrale bestemmelsene å ta med kvensk i undervisningen, sier Sverre O. Johansen.Børselv er en av ytterst få skoler som har tilbudt kvensk undervisning. Det har de gjort i 25 år. Helt fram til i høst. Inntil man har fått en ny avklaring i statusen til det kvenske språket, vil finskundervisningen dominere i skolene ellers.DET ER FORMIDDAG i Børselv, og i et av skolebyggets store klasserom sitter åtte år gamle Anja Tellerho Hansen bøyd over bøkene. Av skolens 27 elever har 11 valgt kvensk som andrespråk, og Anja er en av dem. Egentlig skulle hun hatt kvensk undervisning denne timen. Men læreren har flyttet, og det har ikke vært mulig å skaffe ny lærer med kompetanse i kvensk. Derfor må Anja lese norsk denne timen i stedet.Rektor Kirstin Eliassen serverer kaffe inne på det varme lærerværelse. Utenfor er det storefri, og elevene bakser i snøen.Eliassen er oppgitt over situasjonen.{ndash}Det er paradoksalt at skolen ikke kan tilby kvensk undervisning, samtidig som at Kventunet nå er en realitet. Det finnes ikke læremidler i kvensk, ikke ei eneste lærebok.Skolen prøver likevel etter beste evne å lære elevene det kvenske språket. Alle skilt og plakater skrives på tre språk, kvensk, samisk og norsk. Barna lærer kvenske sanger og om kvenske tradisjoner.{ndash}Men dette er ikke nok til å bevare språk og kultur. Barna lærer ikke nok, verken hjemme eller på skolen, til å kunne videreføre språket. Om to generasjoner vil språket være helt dødt {ndash} et museumsspråk {ndash} dersom det ikke gjøres noe fort, sier Kirstin Eliassen. Denne dagen er også helsesøster Torunn Digre Rørnes her. Hun er skeptisk til at ungene skal lære kvensk:{ndash}Jeg har aldri hørt noen snakke kvensk. Jeg vet ikke hvordan det høres ut. Jeg forstår ikke hvorfor man skal bruke så mye energi på å lære ungene et språk som så få snakker {ndash} og som kanskje aldri vil blir brukt. Hvem skal de snakke med? Det er greit at de tar vare på kulturen, men det er urealistisk å reise språket. TERJE ARONSEN KUNNE ikke vært mer uenig.{ndash}Det er mulig å levendegjøre kvensk. En gang leste jeg om en indianerstamme hvor bare ett stammemedlem husket det gamle språket. Basert på hans kunnskap klarte de å gjenreise det, og i dag snakker hele stammen dette språket, forteller Terje, som ikke husker stammens navn.{ndash}Men mulig er det. Absolutt.Rektor Kirstin Eliassen sier det er delte meninger om dette, også blant dem som har valgt kvensk undervisning for sine barn.{ndash}De fleste ønsker undervisning på kvensk, men enkelte føler kanskje at det ville vært mer matnyttig om barna lærte finsk. Kvensk er det få som snakker. De mener vi heller bør utdanne barna til morgendagens samfunn framfor gårsdagens. Men frontene er harde. Vi snakker om ei lita bygd her, med en snart utdøende kultur. Følelsene er sterke, sier hun.NORSKE MYNDIGHETER BRUKER uenigheten som et argument for hvorfor de ikke har avklart det kvenske språkets status.{ndash}Det er blitt hevdet at kvenene ikke har vært enig seg imellom om språkets status, noe som har vanskeliggjort en avklaring, sier statssekretær Anders Eira i Kommunal- og regionaldepartementet.Bjørnar Seppola er uenig. Han er leder for Norske Kveners Forbund, som teller 700 medlemmer.{ndash}Det finnes ingen sterke krefter innenfor kvenbevegelsen som ønsker at kvensk skal defineres som en finsk dialekt. Forbundet er enstemmig enig om at kvensk må få status som eget språk, sier han.Anders Eira sier de vil jobbe for en avklaring.{ndash}Det mest riktige er nok å innhente faglig bistand.{ndash}I Sverige har tornedalsfinsk status som eget språk. Er ikke dette først og fremst et politisk spørsmål?{ndash}Det er både et politisk og et faglig spørsmål. At denne regjeringen har som mål å avklare språket, vil jeg se på som et framskritt.{ndash}Når vil dere avklare det?{ndash}Det er vanskelig å si. Men vi har allerede igangsatt arbeidet.{ndash}Så du kan ikke si om det vil ta fem år eller ett år?{ndash}Innen fem år skal vi nok ha klart det, muligens også tidligere, svarer statssekretæren.{ndash}DETTE HOLDER IKKE. Kvenkulturen er utdøende. Europarådet for minoritetsspråk har bedt norske myndigheter om en rask avklaring. Vi får ikke den språklige og kulturelle anerkjennelsen som Norge forpliktet seg til gjennom internasjonale avtaler, sier Bjørnar Seppola.Kvenforbundet har fremmet en rekke krav overfor norske myndigheter. De vil ha kvenske barnehager, kvensk inn i skoleverket, kvensk på universitetet. De vil ha et eget kvenråd. Offentlige skilt på kvensk. De vil ha programtilbud på kvensk i NRK, de vil ha støtte til ukentlig avis og støtte til å utgi kvensk litteratur. De vil, med andre ord, ha det samme som samene.{ndash}Vi blir ikke hørt av myndighetene. Vi opplever også motstand fra samene. De trives i rollen som enebarn og oppfatter oss som konkurrenter. Slik sett kan vi si at den samiske politikken har virket negativt inn på den kvenske, sier Kvenforbundets leder, Anders Eira, som selv er same, mener at kvenene og samene som språklige minoriteter har felles utfordringer og at samarbeid er beste løsning. Men det er noen ulikheter.{ndash}Samene er et urfolk. Staten har andre forpliktelser ovenfor sitt urfolk enn vi har overfor de nasjonale minoritetene. Det følger av nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner.Seppola er uenig:{ndash}Samene fikk gjennomført mange av rettighetene før de fikk status som urfolk.VISEPRESIDENT I SAMETINGET, Ragnhild Nystad, synes det er beklagelig dersom kvenene føler seg motarbeidet av samene.{ndash}Hva privatpersoner innenfor det samiske miljøet må mene, kan ikke jeg uttale meg om. Men Sametinget har hele veien stilt seg positivt til den kvenske revitaliseringskampen. Språk og kultur er noe alle nasjonale minoriteter må få mulighet til å gjenreise.{ndash}Bør kvenene få gjennomslag for de samme rettigheter som samene?{ndash}Det er en viss forskjell på samer og kveners rettigheter {ndash} vi er et urfolk, og de er en nasjonal minoritet. Men minoritetene må få revitalisere sin kultur, og Norge har lagt opp til en politikk hvor minoritetene skal få hjelp til dette, sier visepresidenten.TILBAKE I BØRSELV: Skoledagen er over og Vally Persen og Arve Jacobsens 12 år gamle datter, Karine, er på vei hjem langs den snøtunge veikanten. {ndash}Hvem er mest kvensk av deg og meg? spør en klassekamerat.{ndash}Du, svarer Karine.{ndash}Nei, du.{ndash}Nei, du.Karine tar av til høyre like etter det som snart skal bli det flotte nasjonale ressurssenteret for kvensk språk og kultur. Sideveien fører inn til Palanheenkannonruto, den brente stubbes skog. Her ligger gården Karine bor på. Inne på kjøkkenet står mamma Vally. Hun er født og oppvokst her, og kven.{ndash}Jeg synes det er dårlig at Karine ikke får kvensk undervisning på skolen. Det er nesten som om vi er tilbake til 60-tallet, hvor språket ikke eksisterte på skolen, sier Vally, mens hun setter fram kaffe. På veggen henger bilder av Karines to storesøstre. De har flyttet sørpå for å jobbe og gå på skole.PAPPA ARVE KOMMER inn fra fjøset.{ndash}Myndighetene verdsetter ikke det kvenske. Alt de bryr seg om er samene, sier Arve som er norsk.Vally har ikke snakket kvensk til døtrene. {ndash}Jeg følte at språket mitt ikke var verdt noe. At det bare var et tullespråk. Nå tenker jeg annerledes. Jeg kommer til å snakke kvensk til barnebarna mine.To av Karines venninner har hatt kvensk på skolen.{ndash}Men vi forstår ikke mye. Bare noen ord. Det hadde vært morsomt å lære kvensk flytende, sier Karine.Mamma Vally smiler:{ndash}Jeg skal lære deg kvensk hvis du vil. Jeg kan godt begynne å snakke kvensk til deg hvis du vil det.{ndash}Men hvis jeg lærer meg kvensk. Hvem skal jeg snakke med da? ARBEIDET MED KVENTUNET er i full gang. Terje Aronsen viser stolt fram det kvenske, gamle huset som de har flyttet fra Tornedalen i Sverige. I tillegg har de satt opp en badstue. Et administrasjonsbygg og et eget kvensk gårdstun skal også opp, hvis pengene rekker. Myndighetene har bevilget 12 millioner kroner. Her skal det bli servert tradisjonell kvensk mat: blodklubber og kokt lammekjøtt med rognboller til. Her skal kvensk musikk spilles, og både store og små skal få kvenskundervisning.{ndash}Alle kvener er analfabeter i eget språk. De kan verken lese eller skrive det. Og det er nettopp det vi skal gjøre noe med her, sier Terje og legger til:{ndash}Ingen skal behøve å oppleve den skammen jeg følte {ndash} fordi jeg var kven.

Vil lære: Karina Jacobsen vil gjerne lære kvensk, men vet ikke hvem hun skal snakke det med. Bak ligger Kventunet. Den røde bygningen er et kvensk hus som har blitt flyttet fra Tornedalen i Sverige.

Vil lære: Karina Jacobsen vil gjerne lære kvensk, men vet ikke hvem hun skal snakke det med. Bak ligger Kventunet. Den røde bygningen er et kvensk hus som har blitt flyttet fra Tornedalen i Sverige.

[email protected]